Anonym bruker Skrevet 18. juli 2008 #1 Skrevet 18. juli 2008 jeg har vert sammen med en mann i underkanten av et år, og flyttet raskt sammen. var usikker på om det var rett av meg å flytte sammen så tidlig i utgangspunktet. men følte meg rett og slett desperat etter forandring og miljøskifte. har byttet komune og flyttet nermere "min by" noe som jeg stortrivest med. men har den siste tiden blitt enda mere usikker på om jeg likevell valgte det rette. forholdet er greit nok ingenting galt i den forstand, er ikke min store kjerlighet noe jeg blir mer og mer klar over, sex livet fungerer for han men ikke for meg.... mye mer men tenker ikke la dette bli for langt. jeg har enda ikke fått jobb, noe som viste seg være mye vanskeligere enn vi hadde trodd i utgangspunktet. vi tok kontakt med kommunen og spurte direkte om det var behov for min arbeidskraft/kompetanse før vi flyttet, vi ble bedt om å komme jobb var ikke problem. bodd her snart tre mnd og ingen jobb i sikte. mini er begynt i ny bhg her, ser det går bedre og lettere for henne nå, men hun har ikke den største trivselen, ikke så bra hun hadde det før vertfall. er heller ikke noen barn her i nærheten som hun kan leke med på fritiden, så enten reiser vi langt for å besøke mine venner med barn slik at hun kan leke med dem ellers så er det bare vi to. kan legge til at sambo jobber på båt og er borte en mnd i strekk for å være hjemme like lenge. når han er hjemme så besøker vi hans venner og hans familie, mine venner og min familie er ikke like viktig.. gennerelt slik med mine innteresser. han hjelper heller ikke til noe videre når han er hjemme ikke med huslige sysler og ikke med mer manlige oppgaver (i mangel på bedre ord her og nå) han kan det rett og slett ikke! hans kunnskap er innenfor båt (styrman) og bilen sin, den tar han meget godt vare på! han bygger også hus, lenger "inne" på den plassen vi bor på nå noe som gjerne vil gjøre det vanskelig for meg i lengden å holde kontakten med mine venner. føler mer og mer at dette er overhode ikke mitt prosjekt på noe vis. føler meg total rådvil og vet ikke helt hva jeg kunne tenke meg gjøre fremover... på mange måter kunne jeg godt tenke meg flytte inn til byen, har tilbud om lete opp bofellesskap med en gammel meget god kamerat av meg om det skulle bli aktuelt, men tenker også på hvordan dette skulle gå i forhold til jobb og barnehage plass til mini... kunne eventuelt prøvd meg som dagmamma et år (tviler på nødvendigheten av det men) for så å fullført studiene mine noe som jeg ønsker sterkere og sterkere. er to fag jeg vil ta opp, et fag jeg vil fullføre og et fag jeg intereserer meg veldig for... er bare så vanskelig ... føler meg totalt rådvill på hva som er det rette for meg å gjøre
Anonym bruker Skrevet 18. juli 2008 #2 Skrevet 18. juli 2008 overhode ingen som har noen synspunkter som jeg kan tenke over ?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå