Kjære Tillab

[Anonym bruker]

Drit i dem alle sammen. De er bare umodne mammaer som er bekymret over sin egen omsorgsevne. De er redde for ikke å gjøre ting bra nok selv.

 

Jeg har også hatt alvorlig fødselsdepresjon og var livredd meg selv fordi jeg hadde sånne tanker. Jeg ba til og med behandleren min ringe barnevernet jeg. Men barnevernet jobber ikke på den måten fikk jeg beskjed om, og jeg har til dags dato ALDRI hørt noe fra dem.

 

Så til dere overhysteriske dibbere. Dere kan bare ringe bv så mye dere vil. Tillab blir ALDRI fratatt barna sine likevel. For hun er en god mamma, som TØR å si fra når ting ikke går på skinner.

 

Stå på Tillab

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men har en sterk følelse av at de verste galleoppstøtende innlegg om tillab er skrevet av ei som hang her inne mye før, og som fikk BV på nakken selv, pga dibbere som var bekymret.

 

 

[Willy Wonka]

enig med HI...og du anonym 00.54....hæ?????

[Anonym bruker]

Noen skjønner hva jeg mener.

[Anonym bruker]

Enig med HI her.. folk dømmer for mye, og leker bedrevitere her inne. Men kan dere ikke vær så snill slutte å prate om dette nå? Finns da nok av innlegg om Tillab allerede.. Det her begynner å ligne drittslenging anno barneskolen... Og for hvert innlegg som lages, trigges disse drittslengerne til å jante litt til..Nesten ingen av oss her inne kjenner hverandre.. og det er nok mange grunner til at vi tenker og føler sånn vi gjør. Og mange ganger har jeg nok tenkt stygge tanker om noen ala "hun virker da uansvarlig" eller "hun burde ikke ha barn". MEN jeg vet ingenting om grunnlaget for hvorfor ting er som de er.. ei heller kjenner jeg hele historien. Så hvorfor lage sånne dømmende innlegg? For å fremme hvor gode mødre dere er selv? Syns ikke dere har så fine verdier å sende videre til barna deres heller.. Større respekt for de som faktisk tør å være ærlig om hva de tenker her inne, enn de som sier det som høres bra ut svart på hvitt.. You confuuuuuuze me bitches!!!!

[Gjest]

Takk for støtten:)

 

Noen er så heldige å aldri tenke slike tanker, andre er såheldige å ha barn som ikke tøyer grensene deres til det vannvittige midt på natten.

Alle er forskjellige, dette er meg. På godt og vondt.

Jeg har delt gledene min med DiBbere så mange ganger, og frustrasjonene, sinnet og tankene.

Og det kommer stort sett alltid noe godt ut av det, enten for meg eller for noen andre.