Angående supermødre og andre mødre - se hit!

[metaMORfose]

Kanskje vi bare må konkludere med at vi alle er forskjellige, og har ulike barn? Det er ingen fasit på det å ha barn, ikke en gang en liten instruksjonsbok.

 

I steden for å eie vår egen sannhet så må vi støtte hverandre, kanskje anerkjenne følelsen og prøve å bygge hverandre opp i steden for å rakke ned på hverandre.

 

Jeg er fostermamma til 2, og jeg vet at det ikke er lett. Vi reagerer veldig ulikt på ulike ting. Jeg flyr i taket av noe småtteri, mens mannen min tar det på strak arm. Han feiger ut der jeg holder stand. Vi er forskjellige.

Kanskje sier vi ting i kampens hete, enten her på forumet eller andre steder som vi føler der og da, men som vi ikke egentlig mener? Er vi dårlige mennesker for det?

 

Ingen av oss er perfekte, det er i alle fall helt sikkert. Uansett hvor mange barn man har, så er man ikke perfekt. Uansett om barna våre har diagnoser eller ikke - det er slitsomt og vi takler alle slitenhet på ulike måter.

 

Å håndtere ting på ulikt vis, viser ikke at man elsker barna sine mer eller mindre. Å elske barna sine, eller mannen sin, betyr ikke at man ikke blir sint på dem? Det er en trygghet i å kunne bli sint også, da vet jo barna (og mannen) at man er seg selv, og det er en slags trygghet i å kunne reagere. Men selvsagt også jevne det ut ved å vise at man også er glad, og fortelle dem at man elsker dem.

 

Bli litt mindre bedreviter og supermamma, og bli litt mer medmenneske. Ingen er tjent med å være selvrettferdig og slem.

 

Min fostersønn, som er min gutt, var ca 8 da han en dag krøp inntil meg der jeg satt og bar meg over en dings jeg ikke fikk til å virke "Mor, du og far er det aller beste jeg har. Ingen har elsket meg før."

Det er ganske sterkt sagt fra et barn. Et såkalt vanskelig barn, må vite, men han har så mye forsømmelse i bagasjen at da han sa det så begynte jeg vireklig å reflektere.

 

Vi er barnas barndom, og vi er deres foresatte. Vi er det beste de har. På godt og vondt. Så lær dem å være medmennesker ved å være et selv.

 

[Gjest]

signerer!

[metaMORfose]

Det er vel enklere å kritisere enn å lese dette lange innlegget.Vel, jeg går og legger meg.

 

God natt Mathildes mamma, koselig at du signerer! )) (Fint navn!)

[twoboys & a girl]

Så sant så sant

[Gjest]

Jeg er her inne for å få hjelp og råd, evt råde andre om jeg kan. Ikke for å kritisere. Føler at man bør kunne slippe ut frustrasjon uten å være redd for å bli kritisert. De som ikke behandler barna sine bra er nok heller ikke inne på slike sider som dette tror nå jeg.

 

God natt!

[enik<3M06&L08<3]

bra skrevet:) du får min signatur å

[mitt-skjønne-trekløver]

Det er så sant som det er sagt, eller skal vi si skrevet

Så signerer jeg også!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Er enig, jeg er her inne for å få råd og evt gi råd der hvor jeg kan, ikke for å se ned på oppdragelse eller whatever;)

[Gjest]

Åh, så vakkert skrevet!! Jeg signerer!

[Gjest]

Så godt du fikk sagt det!

Signerer jeg og!

[metaMORfose]

Dytter her, og håper det finnes flere medmennesker her!

[hamsterpia]

Signerer denne jeg også.

 

Kjempefint skrevet, LilleHjelper.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Signerer =0) de som sitter på sin høye hest og dømmer andre er somregel de som har de størte problemene.

[WP-TLogPeanut]

Akkurat det sa kjæresten min for å trøste meg i går, da jeg , matt av frustrasjon,satte TL fast med selene i spisestolen foran TVn,og gikk ut og satte meg og ga meg over til tårene. Etter en lang og slitsom dag følte jeg meg som verdens verste mamma som gjorde alt galt.

 

Han sa det finnes ingen fasit på hvordan man skal være mamma,hadde det gjort det,ville alle barn vært like,og det er de jo ikke.

 

Fint innlegg, LilleHjelper.

 

 

[Anne-B.]

Jeg prøver å passe meg for å svare med sånt som speiler det jeg i utgangspunktet ville ha gjort eller sagt, men det er ikke lett bestandig.

 

Man veit ikke hvordan man reagerer før man står oppi det sjøl.