Vil barnefar noen gang komme?

[Anonym bruker]

Ikke hørt noe fra han siden tidlig i svangerskapet.. Da sa han klart ifra at han ikke ville ha noe med oss å gjøre..

På datingsider på nettet skriver han at han ikke har noen barn..han fornekter det rett å slett..

Vondt å se sånn mht barnet mitt..

Han har heller ikke svart på meldinger å bilde av barnet vårt da jeg har sendt det til han.

 

At det er mulig.. er jo heeelt tydelig at han har meldt seg helt ut, syns dere ikke?

[vårina]

Heia! Jeg har det akkurat likt som deg med hensyn til bf.

Han vil ikke ha kontakt med sin nydelige datter.

Forstår hvor vondt det gjør at han ikke vil se babyen sin..det er jo helt utrolig at visse mannfolk bare kan stenge ute sitt eget barn.

Jeg har heldigvis kontakt med hennes besteforeldre + søsteren hennes.Gjør alt for at dem skal få se henne mest mulig..kjempe viktig med familien på hans side også.

Har du kontakt med hans familie?

Har du lyst så kan du jo skrive en pm til meg.

Masse lykke til videre!

[Anonym bruker]

Huff.. Jeg kan levende sette meg inn i hvordan du har det.

 

I vårt tilfelle så meldte far seg på 5 mnd etter fødselen. Han var like tydelig på at han ikke ønsket kontakt med barnet sitt tidlig i svangerskapet. Han klarte ikke å holde seg unna.

 

Jeg tror ikke barnet ditt har godt av en far som ikke klarer å få varme følelser om det... Ikke send flere meldinger med bilde. La han lure litt på hvor dere har blitt av.

 

Lykke til, uansett hva som skjer.

[Anonym bruker]

Tusen takk for koslige svar. HI her

Godt, men samtidig trist å høre flere i samme situasjon om dere skjønner hva jeg mener..

Jeg har sluttet å sende bilder... ingen vits.. Han kan bare ha det så godt når han har såret oss på denne måten...

[Anonym bruker]

vårina... Prøvde å sende deg en pm, men det gikk ikke...

[Mamsen86]

Jeg kan fortelle litt om min historie :-)

 

Jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring med eksen min. Veldig skummelt! Vi var inne på tanken om abort, snakket mye om det. Ingen av oss var klare, vi var ikke et stadiet i livet der det passet seg å få barn. Jeg har alltid vært i mot abort, og situasjonen jeg var havnet i var helt for jævlig. Jeg dro iallefall til legen, for å få time på sykehuset.. Men "feiget" ut, og resultatet er en nydelig liten jente på 21 mnd! :-)

Dette falt jo ikke helt i smak hos eksen, som ditcha ganske tidlig i svangerskapet. Selv etter tomme løfter som at han skulle støtte meg uansett hvilket valg jeg tok.

Men jeg klarte meg. Gikk igjennom alt sammen alene. Jeg prøvde innimellom å innvollvere han. Da jeg var på UL ringte jeg han, møtte han og viste han bildene. Men.. Ingenting.

1 oktober 2006 fødte jeg en nydelig liten jente. Han var "ikke hjemme", om jeg kan si det slik. Men han ringte meg i tiden rett før jeg fødte og to dager senere, og han ble faktisk glad. Spurte om vekt, lengde, alt det der.. Jeg sendte bilder og vi hadde kontakt en stund. Så kom han hjem, stilte opp litt.. Og forsvant. Jeg prøvde en stund, men til slutt gadd jeg ikke å løpe etter han som en bikkje mer.. Vil han ikke, så vil han ikke. Det var en vondt tid og jeg brukte mye energi på å komme meg gjennom det.

 

Et år gikk. Og i forje uke fikk jeg en telefon fra han. Han vil være pappa nå. Jeg vet ikke om det er noen solskinnshistorie enda. Men.. Han har vist en ny side av seg. Men om jeg tør å glede meg over det? Ikke enda.

 

Men det skal sies.. At i løpet av det året som har gått, så har jeg brukt mye tid på å være bitter, ha det vondt, føle meg såret. Den dagen jeg klarte å slippe alle de vonde følelsene, var det som å komme fri fra et fengsel! Den dagen jeg sluttet å tenke "ringer han?", den dagen følte jeg meg fri. Til syvende og sist er det hans tap, aldri glem det. Du har en flott gave, den beste gaven i verden. Du opplever så mye fantastisk! Ikke la en sånn dritt type dra deg ned.. :-)

 

Klem :-)

[hgutto]

Helt enig med mami over her, du har verdens flotteste gave og det er hans tap:).

bf her har heller aldri sett lillemor, vil ikek ha kontakt eller noe.. men har med farmor da, og veldig glad for det:).. var ikke planlagt i det hele tatt, men å ta abort var ikke noe jeg hadde greid..

skal til legen å ta blodprøve med lillemor nå, han vil ikke erkjenne seg som far.. men like greit så får han det svart på hvitt.. bitter jeg og til tider, men så tenker jeg som så vil han ikke så vil han ikke..'

best å bare gjøre det beste for barnet og tenke positivt:)..

masse lykke til:)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

bf til de to eldste gutta mine kutta kontakten helt for 5 år siden. hadde bare sporadisk kontakt før det.. de er 11 og 8 år nå..