Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #1 Skrevet 17. juli 2008 Jeg har en venninne, som jeg kaller bestevenninne. I det siste har jeg lurt litt på om hun virkelig er det, min beste venninne. Hun har alltid vært flink til å fortelle meg hva jeg gjør galt. Det har forsåvidt vært greit før, for da gikk det mest i min utagerende festing og antall dater og kjærester. Jeg tok meg ikke særlig nær av at hun fortalte meg hva jeg gjorde galt, for den gangen så gjorde jeg ganske mye "galt" i manges øyne. Nå er jeg godt gift og har vært sammen med samme mannen i 4 år, vi har en nydelig datter sammen og her ligger "problemet". Denne venninnen må påpeke alt jeg gjør med datteren min og alt jeg gjør er visst feil. Jeg syntes ingenting om skrikekurer og når datteren min gråter tar jeg henne opp (hun er ett år). Hvis jeg klager til venninnen min om at datteren min er blitt så trassig sier hun ting som at "ja, det er jo hva du gjør det til selv" eller "Vi har aldri dillet sånn med barna våre sånn som dere gjør". Hun har latt barna sine skrike seg i søvn og det er stort sett ingen kjære mor der i huset. Jeg er uenig med henne i mye av hva hun gjør men respekterer valgene hun tar i forhold til sine barn og sin familie, derfor sier jeg ingenting. Jeg blir kjempesliten av å ha henne på besøk nå for jeg føler at alt min datter gjør "galt" som å gråte eller bli sint fordi hun ikke får tak i en leke eller at hun våkner 20 min etter at hun har lagt seg ol er på en måte min skyld i hennes øyne...Fordi vi "diller" med henne. Jeg tror ikke datteren min er særlig værre enn andre barn, men hun har en sterk vilje, og den er jeg sikker på at hun hadde hatt selv om hun hadde måttet gråte seg i søvn eller ikke fått like mye kos som hun får av oss. Er jeg litt for sår som reagerer på hva venninnen min sier eller går hun litt over streken her? Det går forresten ikke an å snakke med henne om det for hun har nemlig alltid rett!
Snupi27 Skrevet 17. juli 2008 #2 Skrevet 17. juli 2008 jeg hadde blitt irritert selv jeg. man har alltid forskjellig måter og oppdra ungene sine på. selv orker jeg heller ikke skrikekur på min jente, hun er snart 1 år. det kunne aldri falle meg inn.. syns det er helt grusomt å høre på. jeg syns du skal fortelle dette til venninna de. at du syns det er slitsomt at hun alltid skal si noe på måten dere gjør det på og at du føler hun legger skylden på deg at jenta de iblant skriker litt..
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #4 Skrevet 17. juli 2008 om hun er en som må tråkke litt på deg for å hevde seg er det jo slitsomt, og det er det kun du som kan ta stilling til. men når det gjelder oss som driver med ap eller en mer nær og aktiv omsorg, kan en liksom ikke ytre noen kommentar om at en er sliten, da er en med en gang fritt vilt, for å ha forårsaket det selv. det samme om en forteller om unger som ikke sover, ikke lyer, ikke spiser alt de får servert ol. da er det med en eneste gang vi som har gjort feil, og de er ikke nådig i sin kritikk om hvor udugelig vi er. jeg tror mange opplever det som en kritikk at en ønsker å yte litt mer, at en velger den aktive veien. at vi ikke vil velge passive løsninger bare fordi det er det enkleste. rett og slett fordi det får dem til å føle seg utilstrekkelig og som ikke like gode foreldre. en form for misunnelse og sjalusi. og at de derfor må hakke det krever mer å respondere på flere behov, enn det gjør å lære barna å ti stille. muligens er det ikke øyeblikkelig beste oppførsel på barna våre, men jeg liker å tro de både på sikt og i nuet er tryggere og lykkelligere, og muligens også på sikt blir de mer harmoniske.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #5 Skrevet 17. juli 2008 Jeg har forsøkt å fortelle henne det skjønner du, men hun vil ikke høre på hva jeg har å si. Hun er veldig flink til å prate høyere enn meg å til å avbryte meg midt i en settning for å få frem poenget sitt. Uff, nå høres hun fæl ut, hun er ikke det altså..bare når det kommer til dette!
wiwi Skrevet 17. juli 2008 #6 Skrevet 17. juli 2008 Jeg syns i vert fall ikke hun er noen god venninne. Alle unger har egen vilje og bra er det. Skrikekurer har jeg aldri hatt på mine unger. De får ikke viljen sin hele tiden. Jeg tar også opp ungen om den våkner etter 20min. Alle unger roter litt med soving i perioder, og det er naturlig at de blir sur når de ikke får tak i leken de vil ha. En helt normal unge det er det du har. Bra måte å oppdra jenta di på og etter min mening. Nei det er nok noen andre som har litt mange feil etter min mening. Vanskelig men tror du bør si fra til venninna di. Tror faktisk du kan få det mye bedre med ei ny venninne. Lykke til. Hilsen snart 4 barnsmor.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #7 Skrevet 17. juli 2008 Nei jeg tror ikke det skjønner du. Eller kanskje når det kommer til datteren min og oppdragelsen av henne. Er derfor jeg skriver dette innlegget, for å høre andres mening!
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #8 Skrevet 17. juli 2008 Veldig fint skrevet, tror jeg skal prøve å ordlegge meg litt som deg neste gang hun kommer på besøk:)
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #9 Skrevet 17. juli 2008 Ja, jeg tror jeg er nødt til å ta det opp med henne, men jeg er rett og slett litt feig. Vet at hun ikke kommer til å ta det til seg uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå