Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #1 Skrevet 17. juli 2008 Er litt tankefull for tiden... Hjemme har jeg verdens beste mann (som jeg virkelig elsker) og verdens sjønneste unge. Likevel er det på en måte en mann til som surrer i hodet mitt. Har kjent han en stund, og vi hadde sex en del ganger før jeg traff mannen min. Men det var liksom aldri ment å bli oss, noe vi begge visste. Har litt kontakt med han enda (lite siden han har flyttet - heldigvis kanskje?), og kan gjerne sitte i armkroken hans å "kose" (bli massert etc.). Jeg er ikke forelsket, og ser ikke for meg at vi skal bli et par noen gang, men skjønner ikke hvorfor han likevel betyr så mye for meg?? Blir helt tullete i hodet av meg selv... Vet jo at jeg egentlig bør kutte kontakten med han andre da. Men.. arh.. Finnes det noen som har følt noe av det samme eller?
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #2 Skrevet 17. juli 2008 Det hele får nok en brå slutt når han finner damen i sitt liv. Enten står han for avslutningen, ellers så setter hun ned foten. Hadde du kanskje likt at mannen din hadde en "god venninne" som han satt med i armkroken o.s.v.? Hallo! Våkn opp!
Penger Skrevet 17. juli 2008 #3 Skrevet 17. juli 2008 Har overhode ikke følt det som deg noen gang. Virker som om du har lite respekt for din mann, eller mye tid til overs slik at du finner opp tull å tøys for dib damene.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2008 #4 Skrevet 17. juli 2008 Ikke følt noe lignende. Men, har du verdens beste mann - hvorfor i all verden prøve å miste ham, og du vil aldri se på deg og han andre som et par? Kutte kontakten er brutalt, men antakeligvis det definitivt beste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå