noen andre som er helt alene?

[Anonym bruker]

jeg er helt mutters alene med barnet mitt, har valgt det selv, abort var aldri noe tema...

fikk beskjed av legene at jeg aldri kunne bli gravid uten hjelp, men sannelig ble jeg det etter et one night stand..

biologisk far sa klart ifra at han ikke ønsket noe med oss å gjøre, ikke nå.. aldri.. aldri..

det er greit for meg, men av og til føler jeg meg fryktelig alene..

kommer ikke til å ta kontakt medhan, han ønsket det seriøst ikke av hele sitt hjerte...

men lurer bare på om det er andre som også er helt helt helt alene...

 

har far ukjent på papiret... er jeg alene?

[Tinaisme]

Hei

Jeg er helt alene med vesla mi!

Abort var aldri noe tema for meg heller. Hadde tatt en abort tidligere, og slet lenge med det og vil aldri gjøre det igjen.

Har også far ukjent på papiret.

Gammel er barnet ditt?

[Anonym bruker]

2 år :-) og verdens herligste.. hadde aldri trodd jeg skulle bli så glad i noen... følelsen er ubeskrivelig, jeg hadde gjort det samme igjen om jeg kunne valgt... vet du hvem far er?

Jeg vet fornavnet, men hadde nok funnet han om jeg hadde villet...

men vil ikke men tenker veldig på hva jeg skal si til 2-åringen med årene.. "nei mamma fant en mann på byen" liksom...

[Tinaisme]

Ja følelsene du får for barnet ditt kan ikke settes ord på.. Det er så terkt

 

Jeg vet fornavn og etternavn på bf, møttes da jeg var på ferie i tyrkia og hadde en ferieflørt. Hang sammen hver dag, og siste kvelden ble det avskjed som vesla er et resultat av ;P

Angrer ikke et sekund på det, selv om jeg gjerne ville hatt en pappa til henne som stilte opp..

 

Har også tenkt på hva jeg skal si da hun begynner å stille spørsmål, men har bestemt meg for å svare helt ærlig. Er nok dumt å lage løgner for sannheten kommer nok frem uansett tenker jeg.

 

Hva sa dine foreldre?

Mamma trodde ikke på meg først, så ble hun litt sint men etter det ble hun glad. Pappa sa egentlig ingenting.. Hehe..

 

[Anonym bruker]

pappa sa " du sliter " hehe! men etterhvert kunne han ikke vente, nå er han verdens beste morfar og storkoser seg med gullet... kunne ikke vært stoltere... mora mi døde rett etter fødselen min.. tungt.. men da hu fikk vite det sendte hu meg sms på kvelden " glad i deg og det lille du har i magen " ... har ikke vært så lett...

vil ikke bf ha noe med dere å gjøre eller hvordan er din situasjon?

synes det er helt greit jeg altså, takler det bra å være alene

[troner]

Heisann

 

Du er nok ikke alene nei.

 

Har selv vært alene med frøken snupp siden fødselen og synes forsåvidt det er helt greit. Mor var ikke i stand til å ta seg av barn så da ble det meg som måtte ta ansvaret. Har ikke angret på det en dag!

 

Du klarer det helt sikkert supert, og bare vent å se. Plutselig en dag dukker drømmeprinsen din opp og da blir jo tilværelsen enda bedre.

 

Lykke til videre

[Tinaisme]

Uff! Så forferdelig kjett! Kan ikke forestille meg å miste mamma eller pappa.. :/

 

Da jeg gikk gravid ville han ikke tro på meg.

Etter vesla kom til verden ville han ha bilder, men siden hun ikke ligner han i det hele tatt trodde han iallefall ikke at hun var hans.

Sist jeg snakket med han (okt.07) ville han at vi skulle møtes da han kom til norge, men har ikke hørt noe mer.

Han er gift med ei jente fra norge. De giftet seg i juni 07. Så jeg tror han bor i norge nå, men har ikke hørt noe fra han så jeg regner med at han ikke bryr seg.

 

Jeg synes det egentlig er helt greit at han ikke er inne i bildet i det hele tatt. Jeg synes at enten får man stille opp eller holde seg unna.

Går kjempe bra å være alene, selv om man kan bli sliten innimellom, men det blir jo alle mammaer ;P

 

Men håper jo at en dag så man man mr.right

[Tinaisme]

Kjempe bra gjort av deg

Synd at mor ikke kunne ta seg av barnet, men når hun har en super pappa som stiller opp så gjør jo ikke det noe

 

[Anonym bruker]

Jeg er også helt alene med min sønn på tre år. Jeg hadde kjent barnefaren i noen år. Og plutselig skjedde det en natt, så kom min sønn til verden. Bf flyttet til utlandet da jeg var tre mnd på vei. Kom ikke tilbake til Norge før jul i fjor. Så fikk jeg beskjed at hans nye kone ikke godtok Oscar og derfor måtte han velge. Og da valgte han henne.. Så derfor har vi hatt en kamp med bidrag og div. Jeg er ferdig med å synes dette er trist, for det er kun han som taper på dette. Foreldrene hans forguder gutten min og ønsker å ha kontakt med han.

 

Men ingen tvil at man kan bli sliten til tider.. Men når jeg la lille gutten min i kveld sa han -mamma, jeg er så glad i deg:)) Og er det ingen ting i verden som betyr noe mer.. Deilig følelse...

 

 

[Gjest]

jeg er også helt alene med sønnen min, har litt kontakt med pappaen men han bor i utlandet og har bare vært i norge en gang på 3,5 år.

 

i ferier reiser vi å besøker ham men det begrenser seg til et par tre uker i året.

 

 

[mammaen til Luca]

JEg er også alene, har ukjent far på papiret, og det samme står det på min egen fødselsattest, og har aldri hat noe problemer med det. Med unntak av de gangene jeg ikke tålte trynet på min stefar... hihi..

Barnefar er ett reslutat av at jeg skulle bevise for meg selv at jeg faktisk kunne sjekke opp noen på byen, at jeg ikke hadde mistet det.... og ni mnd senere... Luca. Fortalte barnefar det, grudde meg faktisk kjempelenge, men fortalte det ved første anledning. Han tok det som en mann, da.Tok ham nesten ett år før han stakk hodet opp av jorda igjen. Har nå sendt papirer til den norske ambassade i London for at han skal signere papirer, så det gjenstår å se. Han sier han er glad i oss, men tror det bare er en talemåte i England, og har sagt han skal signere med en gang.

Men priser meg lykkelig for at jeg er alene. Lua er nemlig BARE min, jeg bestemmer helt til ahn begynner å bestemme selv!