Gidder noen å lese dette, og gi meg et seriøst svar? : )

[Anonym bruker]

Dette virker sikkert litt rart... Men jeg sliter med depresjon og angst, og har funnet et treningsprogram på internett. I en av øvelsene trenger jeg noen inspill på hvordan andre tenker i en viss situasjon....

 

Situasjonen er den at jeg sitter å spiser lunch med 5 mennesker. Pga jeg veldig sjenert og usikker, så sier jeg nesten ingenting... Da vi er ferdige, og begynner å pakke sammen, så skjer dette: En mann som er veldig blid og pratsom, setter øynene i meg, og spør; "..eller hva mener du? Eller har du ingen meninger?"

 

Hvordan ville du ha tolket det? Hvordan hadde du følt det? Og hvordan hadde du reagert?

[Northernlights]

Det hadde jeg tolket som litt småfrekt (spm om "eller har du ingen meninger?")

[Anonym bruker]

På en god dag hadde jeg tolket det som personlig interesse. Kanskje han har ment at de andre hat tøtet så mye at andre med like viktige meninger ikke hadde sluppet til. Og han var nysgjerrig på min mening.

 

På en dårlig dag hadde jeg følt meg kritisert. At siden jeg ikke har sagt noe så er jeg sjenert og kjedelig. Og mener antagelig ingenting.

[Northernlights]

Jeg hadde følt akkurat det, at det var litt frekt å legge til det andre spørsmålet, så jeg hadde sagt "hvordan kan jeg si noe, med alle dere skravlebøttene som sitter her, og ikke lar andre komme til orde?"

;o)

[Anonym bruker]

Jeg ville nok bare slengt ut en frase om at dette har jeg ikke tenkt over, og har ikke tatt standpunkt til det. Eller hvis jeg hadde svaret på tunga, så hadde jeg selvfølgelig sagt det.

 

Det er ubehagelig når en plutselig får et spørsmål stilt forran andre, og er det uventet er det hvertfall litt ekkelt. Spørs på tema, selvsagt. Alle og enhver kan vel bli litt overlumpet i en sådan stund...

 

Hvordan jeg ville ha tolket det, kommer an på hvordan denne mannens atferd hadde vært, og ikke minst stemmebruk. Hadde mannen vært blid og pratsom, så kunne han kanskje spøket med meg. Da hadde jeg tolket det mer positivt, enn om jeg hadde hatt følelsen av at han har villet "satt meg ut", eller vært ekkel.

[Anonym bruker]

Litt avhengig av tonefallet:

 

Jeg ville enten syntes at han var frekk, og det hadde nok gjort det enda vanskeligere å sitte ved det lunsjbordet. Folk som er blide og prater mye har ofte problemer med å skjønne at andre kanskje ikke er så komfortable med å plapre om alt mulig. Jeg er i litt samme situasjon som deg, og føler meg veldig bevisst på at jeg snakker lite i lunsjen. Foretrekker egentlig å spise alene, men det ville kollegene mine syntes var enda rarere.

 

På en annen side, kan det jo bare være at han faktisk ville høre din mening om saken, eller at han synes det er synd at du snakker så lite. Hvis jeg tolket det som vennlighet, ville jeg blitt glad for å bli inkludert i samtalen, og hvis jeg hadde klart å si noe fornuftig hadde jeg blitt veldig glad.

[Anonym bruker]

hadde nok uten tvil tolket det positivt, som om at han var interresert i meg og mine meninger.

 

hadde ikke følt noen ting bortsett kansje vært glad for at noen hadde lagt merke til meg..

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Det var til stor hjelp : )

[Anonym bruker]

Det kan ha vært et forsøk på en neg,- et sjekketriks fra boka "The Game" av Neil Strauss som lærer usikre menn hvordan de skal sjekke opp damer. Å negge noen går ut på å si noe som irriterer dama litt, for da vil hun legge merke til deg og føle at hun må rettferdiggjøre seg ovenfor den som sier det til henne. Det er altså et uttrykk for interesse, men også et forsøk på å manipulere deg til å like ham.