hva tror dere? vil ha mange svar!

[Mariella og miniMariella]

hvor stor er muligheten for at far får omsorg for barnet? når mor ikke har vist seg ute av stand til å ta vare på barnet?

 

min x vil ha 50/50 deling, noe jeg ikke er enig i siden mini er bare 13 mnd. jeg mener han er for liten til det enda. han sier han vil ta det til retten, hvor stor er muligheten hans for å få "viljen" sin?

[Northernlights]

Alt er mulig.

Jeg opplevde noe helt utrolig selv; Å miste hovedomsorgen for ene gutten etter skilsmisse. Jeg ville nemlig flytte til en annen stat, men sa fra at jeg ikke flyttet dersom det gikk utover omsorgen til gutten.

 

Samme uka som saken ble avgjort, demonstrerte en gruppe fedre mot at mødre altfor ofte får omsorgen ved skilsmisse. Min sak var den første etter demonstrasjonen....Tror helt sikkert det hadde med saken og gjøre.

 

Men fikk tilbake omsorgen etter et par års kamp, og helt utrolig nok var det frivillig fra fars side, som plutselig også ville flytte...

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

For liten??

Til å trenge pappan sin??

 

Synes det er rett og rimelig at det er 50/50 deling!

Barnet har like stort behov for pappan som for mamman!

[Honningmelon]

Jeg har ikke mye greie på dette, men da gutten til ei jeg kjenner var 1 år, fikk ikke pappen delt omsorg. Fordi gutten var såpass liten at de mente han trengte en fast plass å bo.

[Omr]

Nå blir jeg provosert: Barnet er selvfølgelig for lite til å bo halvparten av tiden til hver av foreldra! Det er vanlig at så små barn har et fast bosted, og samvær med den andre. Retten dømmer uansett (iallefall ikke ennå) 50/50. Det er ønskelig at barn har et fast bosted. Dessuten synes jeg at 50/50 er til for foreldra, og ikke til barnets beste!

[Den heldige eier av ett barn]

Får for barnets skyldhåpre det ikke blir delt 50/50, for som hun over her sier, så er det kun til foreldrenes beste.

[2barns mor]

Ikke at det er skilsmisse på trappene her i huset altså, men vi har faktisk diskutert temaet sånn generellt. Begge er enige om at hvis det skulle gå slik, så skal barna IKKE bo 50/50, men ha ett fast bosted og holdepunkt. Vi er ikke for at barna skal "bo i en koffert".

 

Mitt spørsmål til dere som har peiling på dette er; føler barna mer tilhold på den ene plassen?

 

Jeg synes det er litt rart hvis noen kan føle at de har like stor tilhørighet på to plasser.... forstå meg rett nå.... føler en ikke seg mer "hjemme" hos den ene av foreldrene?

[Minnie Mom]

Mener å ha hørt at 50/50 ikke anbefales før barnet er ihvertfall 3 år?

[Northernlights]

Har erfaring med det, da jeg endte opp som sagt som det står over.Inntil jeg skulle flytte, sa retten, kunne jeg ha gutten annenhver uke, altså 50/50. Det var ikke min intensjon å flytte uansett,da. Men sånn ble det i 2 år, og det var veldig uheldig for oss,iallefall.

 

Hver søndag da han skulle til faren, var et mareritt. Han var vrang og vanskelig, og det endte opp med å bli veldig utrivelig for alle sammen.

 

Ukene han var hos far var helt stikk motsatt oppdragelse av hva jeg hadde hos oss. Der var han en kamerat for faren, mens hos oss var det mer disiplin. Alt var kaos. Men sønnen min har adhd, og derfor er strukturert hverdag et must.

 

Andre kan ha stor suksess med 50/50, men hos oss var det altså ikke noe lurt..