Aaaarrrrggghhhh!!!! Hvordan takler dere trassen?

[*Rutletutt*]

Jeg trodde Tobias var trassig før....men nå er det verre enn verst:o( Han er 3,5 år og helt umulig 80% av døgnet føles det som. Blir så sliten av det. Umulig å få ham til å lye. Han har begynt å spytte (ikke spytte-spytte, men sånn "pytting" med tungen hvis dere skjønner) når han er sint, og syns det er kjempegøy når vi kjefter på han pga det. Samme med når han kaster ting rundt omkring, og syns det er veldig gøy når han ikke får lov. Slår gjør han også. Er liksom ikke noe som hjelper...har prøvd med time-out, men syns det er vanskelig til å holde ham på time out-plassen (er ikke bare-bare å sitte å passe på ham da jeg har en liten til som krever sitt) Prøver å overse det vi kan, for ikke å gi ham oppmerskomhet, men er jo ikke alt man kan overse heller. Kjefting funker heller ikke - true med å ta fra ham leker/goder funker i et sekund...belønning funker bare der og da, men gjør ikke oppførselen i det hele bedre. Noen tips? Hva gjør dere?

[Gjest]

Min eldste er jo like gammel, og driver også med den "sjarmerende" spyttingen :-/

Det som funker best her er å overse han (så lenge det ikke går over stokk og stein) Snur ryggen til han og koser med lillebroren. Da pleier han å slutte ;-)

 

Hra egentlig hatt en god periode nå noen mnd, men det kommer vel snart en ny bølge ;-)

[Gjest]

Har du prøvd å se litt på hva han er ute etter når han gjør de forskjellige tingene? Etter å ha lest noen "trass"-innlegg her inne fant jeg ut noe som har gjort at jeg har lagt om strategien med hvordan jeg takler eldstejenta om dagen.

 

Hvis det er noe jeg gjør/ikke gjør eller hendelser som trigger følelsesregisteret hennes - om som resulterer i at hun agerer fysisk - så snakker jeg hardt til henne. Eksempel: Jeg sitter og mater lillesøster. Hun føler seg da kanske "frarøvet" mammaen sin for de få minuttene jeg mater lille'n, og blir lei seg eller sinna på meg, fordi jeg ikke har tid til henne akkurat da. Og kan finne på å slå etter enten meg, men helst etter lillesøster. Jeg sier da hardt og bestemt, men prøver å være så rolig jeg kan (ikke alltid det går dessverre...) at slå det gjør vi IKKE! Det er strengt forbudt, vi blir lei oss, kan få vondt. Samtidig sier jeg at det jeg ser at "nå er du sint" eller "nå er du lei deg?" og at det er helt greit, men slå skal vi ikke. Hendene bruker vi til å stryke og være gode og snille med hverandre med.

 

Et annet eksempel er dersom hun bare tøyser og gjør seg til og tuller ved matbordet - da skjønner vi fort at det er for å få oppmerksomhet. Slik oppførsel overser vi - da det er REAKSJONEN vår hun er ute etter.

 

Se litt etter et "mønster" i oppførselen hans - når vil han ha oppmerksomhet og når er det noe som trigger følelsene hans? Reager når han føler seg tråkket på eller blir sint, overse ham når han egentlig vil ha oppmerksomhet.

[piano♫]

Overse er mitt beste tips. Samt å ikke heve stemmen nevneverdig. Jeg setter meg ned, ser han i øynene, forteller at den oppførselen IKKE er okei (og at han ikke kommer noen vei med den) - og fortsetter med mitt. Blir det for ille, sier jeg at han får gå inn på et annet rom om han skal fortsette med hylinga. Han kan komme inn igjen straks han har gitt seg.

[*Rutletutt*]

Ja, har gått i bølgedaler her også. En periode trodde jeg det var over...men så kom ferien og det ble verre enn noensinne:o(

Prøver å overse han når vi føler vi kan, og da får Milla oppmerksomheten, men syns ikke det hjelper i lengden...er liksom ikke noe som får han til å endre oppførsel og å begynne å lye mer.

Da vi hadde vært i Danmark kjøpte vi et sverd i Legoland. På båten hjemover hadde han et av disse spytteanfallene sine og fikk time-out på badet i lugaren hver gang...men det hjalp ikke. Med en gang han kom ut igjen etter å ha sagt han skulle være snill, begynte han på an igjen. Til slutt ble samboer så forbanna at han sa at om du spytter en gang til knekker jeg sverdet ditt...og da måtte han jo selvsagt prøve det ut...spyttet og fikk sverdet knekt. Det gjorde inntrykk, men ser desverre ikke ut til at det hadde langvarig effekt, nei:o(

 

Jeg har i tillegg kort lunte og har lett for å skrike og kjefte når jeg blir stressa og sint....ikke bra, jeg vet - men jeg bare sprekker til slutt:o(

[*Rutletutt*]

Godt tips - skal prøves ut. Jeg må bare klare å bli mer konsekvent tror jeg...har mange strategier i hodet, men føler de alle kommer til kort når jeg skal prøve de ut irl...er så vanskelig dette. Føler meg som en bedriten mamma for tiden:o(