FÅR 64.000 ETTERBETALT AV NAV!!!

[Anonym bruker]

Det lønner seg å stå på kravene, klage og sjekke ut lover og regler på egenhånd )!

De har systematisk prøvd å sabotere for at jeg skal få det som rettmessig er mitt, men endelig vant jeg frem...JIPPI!

Nå skal vi kose oss!

Måtte bare få det ut )

[Anonym bruker]

Grattis! Det var moro å høre at det går den veien til tider da.

[blond]

Godt for deg!

[AndreVonDrei]

Gull!

Det var jammen en god slump og det :-)!

[mamman-til-madeleine]

BRA!!

 

Gjorde selv det samme for 4 år siden, og etter mye om og men,

fikk jeg tilbake 50.000 kr.

De gjør søren meg alt for å slippe å ta ansvar for ting!

 

Ringte Helsedept. og spurte jeg, og skal love deg at det fikk

fart på sakene :0)

 

Nå kan du kose deg masse :0)

[Anonym bruker]

Hva får dere igjen for da? Er det noe jeg har gått glipp av? Noen som har en link til hva man har krav på? Uff...er så mye å sette seg inn i, men søren meg verdt 64.000!!! Er dere alene da eller?

[mamman-til-madeleine]

For min del var dette penger jeg hadde krav på mens de

behandlet søknaden min.

De mente at de ikke var ansvarlig for å utbetale penger mens

dette pågikk, så jeg måtte gå uten i 3 mnd.

Siden mannen min i tillegg var arbeidsledig, og ikke hadde krav

på ledighetsgtrygd, gikk alt skeis for vår del.

 

Du må nok desverre lete til du blir grønn,

uansett hva det er du vil slå i bordet med.

Du får INGENTING gratis av NAV!

Er det noe du ikke vet, forteller de deg det ikke heller.

[Anonym bruker]

jds24: Dette er jo overhode ikke lov!!

 

Jeg, for min del, hadde en søknad liggende på atføring som de avslo på MEGET tynt grunnlag, feil i saksgang og ja, you name it! Kontaktet advokat og etter mye om og men innrømmet de både feilbehandling, feilinformering og det som verre var, så jeg får etterbetalt for 6 mnd. Jeg hadde ikke stføring fra før, ellers hadde de vært pålagt å utbetale frem til klagen var avklart.. Dette gjorde at de trenerte saken noe helt villt!

HI

 

[mamman-til-madeleine]

HI

 

Nei, du kan så si!

 

Jeg søkte også på attføring, og bare behandlingen av søknaden

tok 4 1/2 mnd.

Fikk da avslag pg.a en lege jeg aldri hadde møtt,

selv om jeg fikk vite at jeg det var vanlig å få godtkjent søknaden på mitt grunnlag.

 

Kontaktet advokat som sa at jeg burde anke saken,

men som sagt er 4 1/2 mnd uten penger vanskelig nok,

om jeg ikke måtte vente på ankesaken også.

Så strengt tatt tok de fra meg alle muligheter til å anke.

 

Måtte derfor søke om dagpenger, hvilket de avslo etter 14 dager.

IGJEN måtte jeg søke om dagpenger, etter å ha rettet opp i

"feilen" . Fikk da godkjent, men fikk aldri så mye som jeg hadde

krav på. Sa i fra flere ganger, men den ene vet jo ikke hva den andre

driver med virker det som.

 

Ble møkk-forbannet og sendte klage til Stortinget og daværende

Helseminister ( Høybråten ).

Dusten mente de hadde gjort alt riktig, og hvis jeg trengte jobb,

ville Aetat være behjelpelig med dette.

Har aldri vært så lysten på å fyre av en hagle i hele mitt liv!

 

Ved en senere anledning, skrev jeg et voldsomt klagebrev,

som omfattet hele saken fra ende til annen ( 4x A-4 sider ).

Denne ble sendt til ikke mindre en 6 (!) forskjellige instanser

før noen tok tak i det. Og de kunne ikke finne noen feil desverre.

 

Dette er bare en liten del av saken, men det endte altså opp med

at vi mistet hus / biler / hesten min, og sitter med en saftig gjeld

den dag i dag.Dette skjedde i 2004/2005, så det er sikkert kommet

masse nye lover og regler. ( det var jo også Aetat / trygdekontor )

Uansett prøver vi nå å konsentrere oss om nå-tiden,

men det er kjipt å ha så mye gjeld hengende over seg når man vet

at man strengt tatt ikke hadde trengt det.

Og JA, jeg er fortsatt drit-forbannet :0)

 

Så stå på krava alle mann!!

[Anonym bruker]

JA STÅ PÅ!!! Nav er noe dritt!!!

De gir deg ikke noen ting før du har hatt et helvete i mangen mnd.. Er så lei av å måtte vente på noe som dem faktisk ikke trenger lang tid på å få gjort, for dem sitter jo der å skravler å drikker kaffi.. Å på skrivebordet hoper det seg opp med søknader!!

Blir så sinna, for penger er noe man er avhengig av å ha! Skulle tro dem måtte ta fra egen lomme

[Anonym bruker]

Gratulerer med "seieren" over NAV :-) Synes de stort sett er en gjeng inkompetente idioter som liker å gjøre det vanskelig for folk.

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir kjempe-provosert av å høre historien din, jds24!

Det er noe ala samme greia med meg -bortsett fra at de med meg har innrømmet feilen.

Men det kommer ikke til å stoppe meg fra å skrive en like lang klage som deg!

Det verste er at jeg liksom skal forventes av å gå tilbake til den svimlende inkompetente kjerring-saksbehandleren som avslo søknaden min i utgangspunket. Kommer ALDR til å skje!

Hun skal sparkes!

Her har jeg gudskjelov vært så heldig å ha blitt forsørget av mannen min, men har ofte tenkt på de som ikke har den muligheten...uff...trist å høre om alt du måtte gi slipp på, men håper på alt godt for deg i fremtiden.

Ufattelig mentalt slitsomt å holde på med å dunke hue i veggen på denne måten!

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste man kan gjøre er å håpe på at man ALDRI blir syk sp man trenger hjelp fra nav. Det er et helvete uten like. Får man de rette (eller heller feil) saksbehandlerne så kan man ende opp med å møte utrolig mye motgang og ende opp med å bli ennå sykere.

 

Min mann har vært syk lenge. Han falt på jobb for noen år siden, og ødela ryggen sin. Han var sa sykmeldt, så på medisinsk rehab. så på attføring, før han våren 2007 ENDELIG ble friskmeldt og kunne gå ut i arbeidslivet for fult. Det var utrolig hærlig. Det gjør noe med et menneske å være så dårlig at man ikke kan jobbe. Spesielt når man er som min mann, når man elsker å kunne ha en jobb man liker, med utfordringer og det som følger med.

 

Lykken var kortvarig, bare to mnd, ut i arbeidslivet fikk han tilbakefall med ryggen. Han slet i tilleg med et kne. I Norge er det sånn at om man har vært sykmeldt et år, og så friskmeldt, må man jobbe i minimus seks. mnd før man har rett på noe som helst. Han sto derfor på på tross av smertene, men etter ytligere to mnd. gikk det ikke lenger. Han var da så dårlig at han ikke greide å gjøre noe annet en å ligge i sengen. Beina hans var tidvis lammet, fordi en nerve lå i press. Han henvendte seg til NAV, fikk beskjed om å søke om yrkesretta attføring. Dette var i august, i januar fikk han avslag på søknaden. Han var ikke syk nok. Det hjalp ikke at leger og spesialister sendte inne papir på papir med dokumentasjon. De greide ikke å bli enige om en diagnose, derfor var han ikke syk. Han anket i anken hadde legene endelig blitt enige om hva som var galt med ham, og hva som skulle gjøres. Anken ble i april avslått på grunn av disse nye papirene, dette var nye opplysninger som gjorde at han måtte søke helt på nytt, ikke anke. med da nye 6mnd. behandlingstid...

 

Da gav vi opp. Jeg er student, vi har levd ene og alene på mitt stipend og lån. Med Lån og husleie som nesten er det dobble av det jeg får inn, så sier det seg selv at det ikke gikk opp. jeg har nå avsluttet studiene (hadde 1år igjen av utdannelsen), vi har måttet gi opp leiligheten. Vi har pådratt oss gjeld. Med andre ord det året som skulle være det lykkligste i vårt liv (vi ble foreldre akkurat da dette begynte) endte opp som et mareritt.

[Anonym bruker]

Fytti helvete! Dette er så fryktelig å høre om!

Kontakt advokat! Vær så snill, ikke gi opp! Dere har krav på fri rettshjelp (en av godene i denne velferdsstaten).

Bli sint, klag, gjør som hun andre: skriv til helsedepartementet -et eller annet, men for guds skyld: IKKE GI OPP!

HI

[Anonym bruker]

Det hadde vært vanvittig bra å få samlet alle som har blitt så dårlig behandlet som eksemplene her og gått til kollektivt søksmål mot NAV...?!

Hihihi, nå begynner onde tanker å ta form her ;o)

[Anonym bruker]

uff..... merker jeg mister motet litt her:( har levert inn søknad på yrkesrettet attføring pga lipom i ryggmargen og revmatiske plager som jeg skal til spesialist å undersøke nå. Da jeg leverte søknaden ble jeg møtt av mange tverre mennesker. Håper ikke det tar en evighet før jeg får svar..

[Anonym bruker]

Tips:

-Ikke stå med lua i handa og vent på svar.

-Ring og mas, og spør og grav!

-Vær høflig, men la de få vite at du ikke finner deg i dritt!

-Så fort du aner ugler i mosen -gå til sjefen til saksbehandler.

-Pass på at ALLE papirene dine og det de trenger er der (en av Nav's favoritter er å la det gå hele saksbehandlingstiden før de plutselig kommer med at det mangler noe!!)

 

Husk! De berømmer seg selv for å være et servicekontor og du skal ikke kreve noe mindre!

Du har til enhver tid krav på å få se papirer som omhandler saken din (dette får man sjeldent opplyst) -be om å få se de hvis det er noe du stusser på.

HI

[Anonym bruker]

Det vondeste er at på grunn av at mannen sto på og jobbet i to mnd. etter at han fikk tilbakefall så har han ødelagt kneet sitt sånn at det aldri vil bli bra igjen. Dvs. at han resten av livet kommer til å ha det vondt. Hadde han sykmeldt seg med en gang, så hadde de kunnet operert og han hadde blitt helt fin. Har hadde i utgangspunktet en godartet svulst, men den har gjort at han har fått slitasjeskade som ikke lar seg rette opp.

 

 

 

Jeg syns foresten den ene setningen i avslaget sier veldig mye om IQen som svirrer hos saksbehandleren. "Hver for seg er ikke skadene (kne og rygg) tilstrekkelig til 100% arbeidsuførhet"

 

Serisøt liksom? Ehhhhmmm.... de sitter på samme mannen da...

[Anonym bruker]

Det har vi tenkt på også, et felles søksmål. jeg fant en nettside der folk fortalte sine historier. Og det er snakk om tusenvis av mennesker, og noen av histoiene får virkelig håret på ryggen til å reise seg.

[Anonym bruker]

Anonym 21:34

 

Hvor fant du den nettsiden? Link? Det hadde vært interressant å se!!

 

Anonym 21:31

 

Herregud, sier jeg bare -jeg mangler ord!

[Anonym bruker]

Serisøt liksom? Ehhhhmmm.... de sitter på samme mannen da...

 

Unnskyld meg, men nå måtte jeg le litt!

Jeg fikk denne kommentaren i avslaget mitt da jeg søkte om rehabiliteringspenger:

" Jeg ser her at du er plaget med et særdels komplekst smertesyndrom og at du går til behandling for dette, men vi anser deg alikevel i stand til å jobbe over 50% i ethvert arbeid".

I mer folkelig uttrykk:

"Jeg ser du har noe inni hampen vondt og legen din anser deg som 100% arbeidsufør, men det driter jeg i. Jeg trenger ingen medisinsk kompetanse for å si dette, jeg bare gjør som jeg vil, for jeg er en nav-ansatt! Ferdig med den saken!"