det blør fra mammahjertet mitt:-(

[Anonym bruker]

og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.... min sønn på snart 2 år vil nesten ikke være sammen med meg.. enten er det bare pappa, pappa, eller så er det mormor. jeg blir så utrolig lei meg. jeg klarer ikke å få ham til å sove, han nekter å ha meg der, bare maser etter pappa eller mormor, og med en gang en av dem kommer, blir alt bra og han sovner. han vil ikke til meg for å få trøst hvis han detter å slår seg, bare pappa eller mormor:-( han var ikke sånn før, bare etter jeg begynte å jobbe for et par mnd siden. kan det ha noe med det å gjøre tro? jeg blir lei meg, og han ser jeg gråter. jeg vil ha tilbake da jeg var alt for ham!!

 

noen med noen gode råd til en som føler seg som en skikkelig dårlig mor?

 

:-(

[Anonym bruker]

Har ingenting med du er dårlig mor.

Noen ganger er det slik i perioder man foretrekker endten mamma eller pappan. Og i dette tilfelle pappan og mormor da.

 

Klart det er sårt for deg. Men jeg trur det er bare en periode sønnen din har, og han vil komme til deg etterhvert.

 

Men har ingenting med du er en dårlig mor.

[Anonym bruker]

Han straffer deg fordi du har begynt å jobbe igjen. Skjønner at det er sårt for deg, men det er fordi han er glad i deg. Dette er jo ikke noe han gjør bevisst, men du kan jo prøve å snakke med ham. 2-åringer skjønner utrolig mye. Fortell at du er like glad i ham selv om du har begynt å jobbe igjen og ikke er der hele tiden. Dette kommer sikkert til å gå over, men det er nok lurt å snakke med ham. Han føler seg sikkert sviktet, siden mammaen hans plutselig er et annet sted hele dagen.

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg. Min sønn var også sånn i en periode, når jeg begynte å jobbe. Da hadde jeg vært hjemme med han i 2 år, og han var vant til at det var jeg som gjorde alt! Så jeg tror han skulle "straffe" meg litt siden jeg ikke var så mye hjemme som før. Han ble veldig pappa gutt i noen mnd, men det gikk over. Men det er vondt for mammahjertene når det står på!

Nå er han mamma gutt. (men selvsagt like glad i pappaen sin)

[Anonym bruker]

Det høres ut som han forsøker å fortelle deg noe; at han ikke er så fornøyd med at du har begynt på jobb. Unger som føler seg "avvist", vil gjerne gjøre det samme tilbake for å vise hvordan de har det. De hermer jo etter oss, og lærer på den måten hvordan man kommuniserer. :-) Dette er helt normal atferd.

 

Om det er noen trøst, dette vil gå over! Snakk med ham om at jobben er nødvendig, men betyr ikke at du ikke er glad i ham. Forsøk etter beste evne å gjøre noe kjekt med ham når du har fri, vær på tilbudssiden i en overgangsfase.

 

Du er ikke en dårlig mor, men det er ikke bra å overføre din skuffelse til gutten. Da vil du med all sansynlighet få dette tilbake i negativ forstand senere. Han skal kunne få trøst hos deg, ikke omvendt. Barn har også en liten samvittighet og det blir feil at han ikke skal få gi uttrykk for at han egentlig savner mamma, fordi hun blir lei seg. Jeg skjønner at dette er tungt, men du må forsøke å være emosjonelt nøytral overfor gutten. Han forstår ikke dimensjonene og logikken din.

 

Du må innstille deg på at det går seg til, for før eller senere vil du være uerstattelig igjen.

[blond]

Se på denne:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/138240127