Har vært utro, nå gnager samvittigheten.

[Anonym bruker]

Samboeren min jobber borte i lange perioder av gangen. forrige gang han var borte var jeg utro to ganger. Han vet at jeg ble kjent med en ny gutt men han aner ikke at det ble fysisk. Han så meg inn i øynene i går og spurte om vi hadde gjort noe, jeg sa nei. Det er 100% sikkert at han aldri får vite det, fikk også mensen i går så jeg har heller ikke blitt gravid. MEN burde jeg fortelle det til han? Legge alle kortene på bordet slik at han får sitt eget valg med å være sammen med meg eller gå fra meg? Eller burde jeg tie fordi sannheten sårer så innmari? Ønsker ikke å fortelle det KUN for å lette min egen samvittighet.

[Anonym bruker]

hora hora

[Banshee]

Jeg ville fortalt det så han selv får ta valget om forholdet deres.

Det er dårlig gjort å ikke gi han såpass med respekt etter det du har gjort at han får avgjøre sin egen fremtid og skjebne.

[Anonym bruker]

Vil du fortsatt være sammen med samboeren din æ?

[Anonym bruker]

jeg trur du nesten må være ærlig med deg og han. hvis dere prøver å få barn er ikke det helt bra at du er utro. da er det allerede noe som skurrer i folholde ditt når du gjør sånt. snakk med han, hvis dere vill ha barn regner jeg med at dere også vill leve lenge sammen. da er det best med en god start.

 

kan ikke love noe men kan jo hende han kan forstå deg.

men hvis det var meg hadde jeg ikke valgt å få barn enda. tenk at dere skal ha et forhold tilværandre resten av livet med et barn! og hvis dere får et barn og du forsetter å være utro og han en dag får vite om dette, da blir han ikke så blid. tilogmed kanskje hate deg! og da ha et barn sammen kan være vanskelig for begge..

 

lykke til

[Anonym bruker]

bare slit med dårlig samvittighet du-det er jaggu vel fortjent!! Haaaater utroskap!!!

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til min mann, og han er helt enig, at man kan ikke love noen at man alltid skal elske dem, men man kan love noen å aldri lyve om noe sånt! Du er en utro løgner, og jeg vil ikke råde deg til hverken det ene eller det andre. Jeg vet bare at hvis min mann hadde sett meg inn i øynene og løyet meg rett opp i trynet, hadde jeg blitt rimelig vill i fletta. Hadde han gjort det, og ganske kjapt etterpå kommet som en angrende synder og tilstått sin løgn, hadde det muligens vært "en formildende omstendighet". Da hadde jeg visst hvem jeg hadde med å gjøre.

[*bolla pinnsvin*]

Hvis du mener det var et feilskjær som du ikke kommer til å gjenta og du er sikker på at samboeren din aldri vil få vite det, så ville jeg ikke fortalt noe hvis jeg var deg. Da er det ene og alene for å lette på samvittigheten din. Alle kan gjøre feil.

 

Hvis du derimot er usikker på om dette er noe som kommer til å gjenta seg, så bør du fortelle det. Han har rett til å vite hva slags person han er sammen med og vurdere å fortsette eller ikke på bakgrunn av det.