(U)Realistiske forventninger til språkutviklingen.. Andre i samme situasjon?

[Newton & Prinsessen på erten]

Eldstegutten vår var ganske tidlig på å snakke og han snakket mye..

Sliter litt med å ha realistiske forventninger til språkutviklingen til lillesøsteren..

Satte sammen flere ord fra 13-14 mnd. alder og hadde såpass mange ord at vi hadde sluttet å telle de.

 

Lillemor er mer normal. Hun sier noen få ord,

mamma,

pappa,

dæ,

dæ botte,

botte tittei,

hei,

hade,

se,

se dæ, (peker)

Oiiii,

vov,

tyst (tørst)

gulle (vi kaller henne det)

Hoyt (vet ikke hva det betyr, men det er det hun kaller dukken sin).

Navnet til broren og sitt eget. + navnet til en vi kjenner + navnet til en hund.

 

+ et par til.

 

Vet at hun er normal og alt er bra..

"Verdens vakreste gullejente" er hun.

Men kjenner liksom at jeg går og venter på at hun skal knekke koden. Hun babler en del, men det er så vanskelig å forstå hva hun vil da hun ikke er så tydelig i hva hun vil og trenger noen ganger.

 

Vi har brukt litt tegn til tale nå, og det har hun tatt kjemperaskt, så nå går måltidene mye lettere ihvertfall. Hun sier ifra når hun er ferdig evt. om hun vil ha mer med tegn.

 

Skal jo ikke sammenligne de, men hadde jo vært godt å skjønne hva hun ville og.

 

Det kommer vel snart.

[Anonym bruker]

Synes hun er tidlig ute jeg..

[Anonym bruker]

Er hun 13-14 mnd?

Oj, da har du kanskje litt urealistiske mål. Hun er jo helt normal:-) Å skjønne hva de vil...det er jo det denne tiden er til.

 

Slapp av og kos deg det kan gå mange mnd ennå:-)

[Newton & Prinsessen på erten]

Ja, hun er 13 mnd.

 

Det er jo ikke noen "mål" jeg har, da har du misforstått litt.. hun utvikler seg jo som hun gjør, men det er vanskelig å vite hvor hun ligger i terrenget når vi vet at hun ikke kan sammenlignes med broren fordi han var veldig langt fremme.

 

Vet jo at hun er normal og at det er urealistisk, da broren er et kapittel for seg.

 

Men syntes det er litt vanskelig å forstå henne. Det har muligens med å gjøre at det er pappaen som har vært hjemme med henne også, så jeg har liksom ikke hatt den samme kontakten med henne som med førstemann, siden jeg har vært syk og en del sengeliggende under graviditeten og nesten det første året hennes.

Når man ikke har den daglige mat, trøst og stell kontakten har man heller ikke samme kommunikasjon med barnet gjerne.

 

Føler at jeg ikke helt vet hvor jeg har henne i forhold til utviklingen ol.

Er litt leit og ikke forstå seg på hva hun forstår og ikke forstår og generelt hvor hun ligger i terrenget.

 

[Økologisk_knekkebrød]

Synes hun er tidlig ute, i alle fall i forhold til gutten vår!

Jeg har ingen sjans i havet til å forstå hva han vil, må bare gjette meg fram, og mesteparten av tiden tror jeg ikke han vet det selv engang..

 

Han sier

bø

heia

hade

pappa

pipipp til fugler og mobilen

 

Brrrrr til biler

 

Og så nikker han og rister på hodet. Men det er ikke så lett å vite om han faktisk svarer det han mener, eller bare gjør det han tror jeg forventer.

 

En gang sa han "pappa mi", jeg vet ikke om det var tilfeldig eller om han mente å si pappaen min.

[Pysjen]

Hvis det er noen trøst så er sønnen min 18 mnd og kan bare si:

 

¤ Mamma

¤ koko (sko)

 

;-)

[Grorüd..]

Vil bare si til HI at her ser du, det er så forskjellig hva barn gjør, Tittimor; din begynte kanskje og gå tidlig og sånt?

 

Min er 13 mnd, og sier;

 

Mamma

Dadda (Pappa)

Pus

Bade (det lærte hun i går)

Takk takk

Næh (nei)

Dante/Nenne (Tante/Andre tanten sin)

Detter(Petter - onkelen sin).

Hade

Se

Se der

Se det

Mæk (melk)

Mæ (meg/mer)

Nane (N'arne - faren min kalles N'arne)

Titta (Tror hun kaller bamsen sin for det, av en eller annen merkelig grunn)..

Også sier hun dhja-djah, vet ikke hva det betyr men hun sier det iallefall

 

Men min går ikke...reist seg opp et par mnd, men ikke i næheten av og gå..

 

[cocochin med to små]

Tror du bare skal slappe av, hun virker normal, om ikke tidlig ute?

Min sønn er 13 måneder og sier ingenting! Bare mamma en sjelden gang i blant. Og noe som høres ut som "Æh!" når han mener nei.

Riktignok er han tospråklig, men likevel.

[Morcheeba]

Jeg pleier å tenke at så lenge de skjønner hva vi sier så er det ikke noe å bekymre seg over. Hvor tidlig barn er ute med slike ting, sier ingenting om hvor bra de vil beherske evnen senere. Ofte spiller lynne mye inn, samt hvor gode de er til å formulere forståelige ord. Dette er rent tekniske ferdigheter og har lite med forståelse å gjøre.

 

Hvis hun sier noe og du sier hæ? - gjentar hun da det samme babbelet? Isåfall har hun språk, men ikke tungeferdighetene til å "få det ut".

 

Søsteren min snakket ikke før hun var over 3 år. Men hun hadde 6 i både norsk og fremmedspråk på vgs, og er en av de mest intelligente menneskene jeg kjenner:)

 

Synes forøvrig at jenta di høres helt normal ut - kanskje til og med tidlig ute:)

[Sylteflesk]

Synes hun sier masse til å være 13 mnd jeg.

 

Det er forskjell på unger, ja - min datter er 20 mnd og sier bare mamma og pappa som vi kan forstå. Jeg snakket visst ikke noe særlig før jeg var 2 år jeg heller, så tar dette ganske med ro foreløpig.