Flere enn meg der ute

[Anonym bruker]

som ikke hadde vært sammen med mannen sin uten barn? Jeg klikker snart, men synes ikke jeg har noe alternativ:(

[Anonym bruker]

Hæ?

Jeg skjønte ikke bæret av hva du mente..

[Northernlights]

Det er steinhardt å ha barn sammen. Du får leite opp det dere hadde før dere fikk barn, for noe må du da ha falt for i utgangspunktet?

 

 

[Northernlights]

Hun spør om det er flere her som er sammen med mannen bare pga barna.

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært for at hun og hennes man hadde barn sammen, så hadde hun ikke ønsket å være i et forhold med den mannen, i ale fall ikke nå lenger.

 

Og jo, kjære HI, det er et alternativ. Såklart skal man gjøre sitt beste for å være sammen med BF, parterapi er kanskje e løsning? Men det hjelper jo ikke om forholdet er dødt og du ikke har det noe bra lenger. Jeg tror ikke noe på å holde sammen bare for barnas del alene, du bare utsetter det som kommer...og lar barna vokse opp med at det forholdet som mor og far har, er hva kjærlighet er. Lykkelige foreldre gjør lykkelige barn.

 

Mener jeg..

 

[Anonym bruker]

Forholdet er ikke dødt. Vi har vært til rådgivning. Problemet er at jeg har null liv. Slik har det vært i mange år nå og fremtidsutsiktene er ikke bedre. Jeg føler jeg drukner. Undergraver meg selv som person og individ. Det er ikke noe meg lenger. Jeg er den som alltid prioriterer ungene og familien. Vi kan aldri planlegge noe da det strider mot mannens natur. Veldig slitsomt for alle parter bortsett fra han. Han vet enda ikke når han skal begynne ferien. Ungene har i prinsippet kun neste uke igjen av ferien sin. Ergo har jeg vært hjemme alene med dem i 3 uker. Det er 100 ting jeg burde gjort, men det nytter ikke annet enn sent på kvelden og da orker jeg ikke. Huset ser helt jævlig ut for det er aldri noen som bidrar. Jeg orker ikke mer. I dag går jeg bare rundt og har mest lyst til å grine. Det er jo ikke akkurat normalt.

 

Gå fra mannen er jo et alternativ, men slik situasjonen er i dag må jeg gi han omsorgen for ungene også. Jeg har ikke forsørgerevne og det kan jeg jo ikke la ungene lide for. Vet ikke om jeg klarer å ha ungene kun annenhver helg. Ungene lider nok ikke slik situasjonen er pr i dag for vi krangler omtrent aldri. Jeg har gitt opp det også. Vi fungerer nok som de fleste andre. Unntaket er at jeg dør litt hver eneste dag så jeg skjønner at det ikke vil gå i lengden.