Mine og dine barn.

[Soonwife]

Jeg og min samboer har store problemmer med barna våres. Litt bakgrunn stoff:

 

Jeg har en sønn(M) på 3 år. Min samboer(T) har to barn. jente på 7(H) og gutt på 11.(A)

 

Jeg var alene med M i 6 mnd før jeg traff T. Far til M har ingen kontakt med gutten. (Det er ikke fordi jeg ikke vil det). T var alene i 3 år før vi møttes. Han har vanlig samvær med sine barn. M var 1 år da jeg traff T.

H var 5 og A var 9.

 

Så til kjernen av problemmet:

 

I begynnelsen var alt tipp topp. H og A var glad at pappa hadde fått kjæreste.

 

En stund etter at jeg og M hadde flyttet inn til T, begynte problemmene. H og A var vant med å "dulle" med T. Sørget for at han sovnet på sofaen, slik at de kunne styre rundt i huset slik som dem ville.

 

Jeg derimot har satt foten ned. Gitt beskjed at de finnes regler her som dem skal følge. og at M er i læringsprosess som gjør at han kopierer nesten alt dem gjør.

 

H og M er i tottene på hverandre hele tiden og krangler så mye at naboene under oss begynner å reagere.

 

Jeg har prøvd å mekle mellom dem men det er til ingen nytte.Jeg har tatt dem i løgn.(Noe som jeg ikke tålerere) A har begynt å være frekk mot meg og faren. Har et temprament som er helt vanvittig. Vi kan ikke irrettesette gutten uten at han får et hissig anfall utenlike, og skal hjem til sin mor. (Før jeg kom inn i bilde ville H og A kunne være hos faren ikke mor). Nå har det gått så langt at A ikke vil være oss hos noe mer.

Sier at vi er tapere, forskjellsbehandler ungene, at T alltid er sur og sint. Og ja, T har vært litt små hissig i det siste, men det er på grunn av at vi sliter noe veldig økonomisk. Han jobber i perioder nesten døgnet rundt for at endene skal møtes. Jeg har ingen jobb.

Vi var nødt til å avlyse sommerferien i år av den enkle grunn at vi ikke har råd.

H nekter å leke med M. M er glad i H og vil gjerne leke med H. Og han blir veldig skuffet når hun ikke vil. Jeg spør henne om hun ikke han leke med M og får til svar at hun ikke vil passe på M hele tiden. Men hva skal jeg gjøre da? M vil leke med henne.

 

Jeg lurer på om det er jeg og M som er problemet her. Jeg elsker T veldig høyt og vi har snakket om å gifte oss. Jeg er glad i ungene hans også. Men snart så blir jeg gal av all denne dramaen. Og det smitter over på M. Han begynner å bli vanskelig å håndtere og. Jeg lurer på om spesielt A er sjalu på meg og M, pga han ikke har pappa alene lengre.

 

Skal jeg bare trekke meg ut og la ungene få viljen sin? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor mange tårer til jeg skal felle. T er fortviltet han også.

 

 

[~~DoraDora~~]

Vanskelig situasjon, og jeg har dessverre ikke så mange gode råd å komme med.

 

Vet bare en ting, og det er at dere i allfall ikke må la barna bestemme. Barn skal ikke kunne bestemme hvem foreldrene skal kunne være sammen med.

 

Jeg synes dere bare skal ha tydelige grenser og regler. Ikke la et barn få makten over dere. Dersom dere er normalt greie mot barna, og dere viser at dere bryr dere om de, har dere gjort det rette. Dersom de bruker besøksnekt som maktmiddel, ville jeg bare vist tydelig at det ikke nytter hos dere. Forklar barnet/barna at dere synes det er trist at det/de ikke vil komme til dere, og at dere håper at det/de ombestemmer seg. La det så være med det. Tenker nok at det/de kommer etterhvert.

 

Når det gjelder det at det ene barnet hele tiden vil være med det andre, mens dette barnet ikke ønsker det, må dere finne en gylden middelvei. Sånn er det for alle søsken. Av og til må de drasse på småsøsken, mens andre ganger bør de selvfølgelig få slippe dette. Ikke bruk tvang her, for da vil det bare bli verre.

 

Lykke til !!!

[~~DoraDora~~]

Tilføyer også at jeg nekter å tro at du og ditt barn er årsaken til problemene. Problemet her ser ut til å være at din samboers barn ønsker å ha faren for seg selv. (De er nok sjalu...på din sønn som får bo sammen med faren deres, noe de selv ikke får...). De hadde nok ikke vært annerledes dersom faren hadde funnet en annen enn deg heller. De ser nok helst at han er alene....

 

 

Jeg tror rett og slett at nøkkelen til løsningen på dette er, å gi de BEKREFTELSE på at de er ønsket hos dere.

 

Ha grenser og regler som passer dere...MEN la disse reglene være rettferdige. Gjør dere dette, så gjør dere det rette. Funker ikke dette, så har dere i det minste gjort det dere kan.