Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #1 Skrevet 14. juli 2008 Jeg har gått hen å blitt veeeeldig forelska i en bekjent av familien. Eller forelska og forelska, iallfall veldig betatt. Jeg har lenge tenkt på denne mannen som et "mål" for hvordan en mann jeg skulle ville være sammen med, skal være. Jeg har nok ikke all verdens erfaring med menn. Har ikke hatt noen langvarige ordentlige kjæresteforhold. Jeg er ikke gravid, og har ikke barn (ennå). Jeg har ingenting av hormoner å skylde på for denne "midlertidige sinnsykdommen" som har rammet meg. For et par måneder siden fikk jeg vite at han og kona har gått fra hverandre. Barna er ute av redet. Fikk også litt sjokk.. han er 68! Jeg er 34. Jeg hadde aldri trodd han var så gammel, han er i jobb og meget sprek! Jeg trodde han var 55-60 år. Hvis det gjør saken noe bedre? Så nå har jeg gått her og fundert på hvordan jeg skal bli bedre kjent med denne mannen? Noen som kan eh.. gi meg noen tips? Eller er det noen som kan banke litt vett inn i panna mi? Plis?
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #3 Skrevet 14. juli 2008 Vil du ha barn med en pensjonist? Jeg bare spør...
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #4 Skrevet 14. juli 2008 Northernlights - du banka for svakt ;o) Anonym 00.46 - Jeg er ikke fremmed for tanken. Han er jo i jobb da. Hvorfor er det så galt? Kan godt tenke meg å få barn helt alene fremfor å finne en hvem-som-helst. Nå er det ikke sikkert jeg kan få barn da. Det vet jeg ikke nå. Lurer dessuten veldig på om hvordan jeg kan finne ut om han liker meg, uten å spørre rett ut? Har som sagt ikke så mye erfaring.. Føler meg litt dum. Hl
Northernlights Skrevet 14. juli 2008 #5 Skrevet 14. juli 2008 (((((BANKE I PANNEN MED STEKEPANNE)))))) Hardt nok??? =o) Kanskje du kan være trivelig til han. Be han på middag, og skravle, spille kort eller bowling. En venn er ikke å forakte, og dem har man faktisk lov til å være veldig glad i.
Stjernedryss m/2 skatter Skrevet 14. juli 2008 #6 Skrevet 14. juli 2008 Vet ikke om det rette er å banke vett i pannen din, tror jeg heller ønsker deg lykke til :-) du har ikke barn etc, da oppfatter jeg det som at du ikke er bundet på noen måte. Vel- kjenn på livet istedet og ikke ha dårlig samvittighet :-)
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #7 Skrevet 14. juli 2008 Han er i jobb nå, ja. Men innen dere får barn vil han nok ikke være i jobb! Jeg synes det er galt med tanke på at eventuelle barn høyst sannsynlig mister sin far i ung alder, for ikke å snakke om hvor flaut det er overfor jevnaldrende barn!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #8 Skrevet 14. juli 2008 Takk for det, Stjernedryss m/2 skatter.. Jeg er ikke bundet på noe slags måte, og det er jo ikke han heller nå som han er blitt skilt. Fikk litt sjokk da jeg fant ut hvor gammel han egentlig er, men det har ikke fått meg fra å fantasere om ham... Han står for det mest manndige jeg vet om, og jeg blir helt gelé i knærne når han er i nærheten. Helt fjollete. I det siste har jeg nesten ikke klart å veksle så mange ord med han heller, fordi denne "midlertidige sinnsykdommen" er i veien. Når jeg tenker meg om så må det være ganske innlysende for han at jeg har forelsket meg i han, og siden han ikke har gjort noe med det.. ............hm.... ( Hl
Penger Skrevet 14. juli 2008 #9 Skrevet 14. juli 2008 Forskjellig Alder, rase, religion, kjønn... hvis det er ordentlig kjærlighet spiller disse forskjellene en rolle som vansklig gjør forholdet, men de umulig gjør ikke et forhold. Er man glad i noen går man gjennom ild og vann for den man vil ha. Stå på!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #10 Skrevet 14. juli 2008 Anonym - 01.00 Jeg skjønner poenget ditt, men barn kan bli mobbet av så mange grunner, dessverre. Og hvis jeg skulle være i stand til å få barn, så må man huske på at ingen har garanti for at barnet man får, vil vokse opp med begge foreldre i live. Faktisk kan jeg ikke tenke meg bedre gener å gi et barn... Men nå har jeg tenkt litt og trur faktisk ikke at han liker meg så godt som jeg gjerne vil drømme om. Kjenner han ikke så kjempegodt, men det har vært massevis av muligheter hvis han var interessert. Hl
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #11 Skrevet 14. juli 2008 Penger - takk for oppmuntringen! Jeg kjenner han ikke veldig, veldig godt, men det har vært mange mulighet til å bli kjent så jeg trur ikke at han liker meg hvis han i det hele tatt har tenkt tanken "like eller ikke like"... Forelskelse er skikkelig tortur! :-( Hl
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #12 Skrevet 14. juli 2008 Jeg er 28 år og er gift med en mann som er 46. (18 års forskjell) Nå skal vi ha vårt første felles barn sammen. (Han har ei jente på 19 fra før) Det har vært noen skjær i sjøen. Noe på grunn av alder. Jeg er en bestemt dame og han er en bestemt mann. Og noe på grunn av kultur. Han er amerikaner og jeg er norsk. Men vi elsker hverandre og vi trenger hverandre i livene våre. Så jeg håper virkelig det holder livet ut. Ta vare på deg selv, husk at det kan være at det er forbuden frukt som faktisk er best og gir mest c-vitamin.
Penger Skrevet 14. juli 2008 #13 Skrevet 14. juli 2008 Fritt etter Bjerke, med små kommentarer- lol. Elsker det diktet.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2008 #14 Skrevet 14. juli 2008 Hei Anonym -01.29, så hyggelig å høre at et forhold med større aldersforskjell enn gjennomsnittet, kan fungere! Får jeg lov å spørre hvilke skjær i sjøen man kan støte på i forhold til aldersforskjellen? Har virkelig sett opp til denne mannen lenge altså, men det var ikke før han ble skilt at jeg begynte å fantasere... Håper jeg finner en måte å få avklart fort om han liker meg også... Ekkelt å være forelska...
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2008 #15 Skrevet 15. juli 2008 Jeg gir meg over og legger me under... SERIØST 68 år???? Herregud betsefar er 67 år, og han har 13 barnebarn og 2 oldebarn... Du kan jo risikere og bli "bestemor" før du blir mamma:o) *NÅ MÅ DU VÅKNE JENTE*
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2008 #16 Skrevet 15. juli 2008 He he.. Vel, kan jo ikke styre forelskelsen min, da. Han har forholdsvis unge barn i forhold til sin egen alder, begynnelsen av tjueåra, og han er ikke bestefar ennå. Jeg blir jo ikke bestemor i så tilfelle - bare bestefars kjæreste.. *drømme* Klarer ikke gi slipp på drømmen, selv om jeg har begynt å innse at han har hatt mange muligheter til å bli bedre kjent med meg hvis han ville.. :-(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå