Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er nå i uke 32 og har vært helt frisk og fin til. Dette har resultert i at jeg har levd helt normalt til nå. I forrige uke ble det bare vanskeligere og vanskeligere å komme meg opp på jobb og jeg har følt meg sliten. Jeg er ikke verdens beste til å ta signaler, men i helgen ble jeg helt slått ut. Hele lørdag, søndag og mandag har gått med på å ligge på sofaen eller sengen. Jeg har hatt MASSE kynnere, lite energi og kjenner høy puls bare jeg går på do/reiser meg opp. Nå er det heldighvis bedre og jeg har tre uker ferie, så da får jeg sikkert slappet av.

 

Noen som har vært gjennom noe av det samme? Jeg skjønner jo at jeg må ta det med ro og nå har kynnerne gitt seg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har hatt noe av det samme som deg. Har følt meg frisk og rask stort sett hele tiden, og stått på med full jobb, oppussing av hus og "oppdragelse" av vår viltre unghund - helt til uke 32-33. Da var jeg helt slått ut, og orket bare å sove etter jobb. Jeg tok meg en tur til legen (etter anmodning fra samboer :-)) og ble sykmeldt 60%. Det hjalp noe helt utrolig!!!! Fikk da anledning til å sove ut litt på hverdagene, og noe av overskuddet kom tilbake (dvs at jeg orker å gjøre litt annet enn å bare være på jobb og sove). Er nå i uke 36+3 og har bare to dager igjen å jobbe. Jeg tror vi bør være flinkere til å "høre" på kroppen, og så tror jeg vi skal huske på at vi skal gjennom et maraton (les:fødsel), og da er det greit å ikke være helt sluttkjørt.

Sikkert deilig med ferie for deg nå - slapp av og ta vare på deg selv og knøttet :-D

Skrevet

jag var också sån här i de veckorna du beskriver. Men kan komma med en glad melding att jag i ca vecka 36-37 fick jag tillbaka energien. Nu sover jag inte alls lika mycket längre, helt otroligt skönt. Tidigare var jag tvungen att planera dagen. Var rätt och slett tvungen att planera in sovpauser(!) Det var otroligt slitsamt. Sov mellan 12-16 timmar varje dag.

Idag när jag stog upp lagade jag frukost till min kära sambo, plockade ihop vaskade kläder och rydda. Så står han bara och ser på mig förvånad och säger, vad mycket energi du har. Då blev jga glad : - )

Är 39+2 idag :)

Skrevet

Det var beroligende å høre!

Takk for svar :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...