Så gjenferd/ spøkelser i helga jeg...

[skorpionfruen]

Var i hvertfall det merkeligste jeg hadde opplevd. Var på Trænafestivalen og lørdag hadde de åpnet noe som heter kjærlighetstunnelen, det er en tunnel som er over 1 km lang. Det va tent fakler gjennom hele tunnelen, så det va fortsatt ganske mørkt og trollsk stemning der inne. (må poengtere at jeg ikke var påvirket av alkohol )

 

Så går vi opp der, det er som sagt mørkt, og jeg ønsker å holde kjæresetn i armen for at det er vanskelig å se veien skikkelig. Men jeg ser mennesker overalt. Store og små, med langt og kort hår. Med skaut og kviner og menn. Noe samboer ikke ser. Jeg tror først at dette er mennesker som er inne sammen med oss for å se, men det er bare jeg som ser dette. Jeg blir tvunget til å gå med hånden strekt ut framfor meg for jeg går med en konstant følelse av at jeg går på menneskene som går framfor meg, og et par ganger hopper jeg til side for at det plutselig står noen stille framfor meg. Det merkelige er at jeg ikke ble redd. Jeg er vanvittig mørkredd. Har aldri før eller sien opplevd noe lignende. Vet at øyet kan spille deg et puss i mørkret, men dette var en meget spesiell opplevelse....

 

Dette er en fiskevær som har hatt beboelse i 9000 år og det florerer mange slike historier rundt denne øya

[Mockanin]

Velkommen etter så nær sagt..

 

Du har nok sett mennesker som har gått bort ja. Har hatt noen sånne opplevelser selv også.

 

Gammle fiskevær er nok full av både historier og sagn, mange av disse har nok litt rot i virkeligheten også ja.

 

 

[*SamSung*]

Fikk frysninger..

 

Noe jeg ha opplevd.

Rett etter at vi flyttet inn hit så var sambo hos en kompis å så fotball. Jeg hadde lagt meg.. Jeg ringte han før jeg sovnet for å si at jeg hadde lagt meg bare, og lurte på hvor i løypa han var. Han var på vei hjem sa han.

Jeg holdte nesten på å falle i søvn etter noen minutter etter å ha snakket med han. Så plutselig kjenner jeg at det er en som tar tak rundt ankelen min (rundt dyna, hadde den på meg). Så reiser jeg meg opp å sier- Gud jeg hørte ikke du kom hjem (hører det ganske godt at noen kommer inn på soverommet)

Men så var det ingen der! Måtte rimge sambo for å høre hvor han var, da sto han å ventet på grønt lys.. ..

[EnLitenPrins]

Åhhh Spennendes, men veldig skummelt på samme tid. Jeg hadde meg en periode der jeg så gjenferd, kunne også føle det på kroppen når jeg nærmet meg en plass der det var gjenferd..Nå har jeg ikke den "evnen" lenger..Vet ikke om jeg er glad for det, eller lettet!

[dama]

det er vel egentlgi ganske typisk, at man ikke blir redd i sånne situasjoner.. er som om man skjønner innerst inne at det ikke er farlig...

[♥ Jeg og gutta mine ♥]

Jeg har opplevd det her hjemme. Jeg får gåsehud bare å tenke på det! Jeg så ei lita dame stå med armen i siden i døråpningen til soverommet. (jeg så det som en skygge i vinduet i stua). Det var grusomt og jeg begynte å grine for jeg blei så redd he he he he. Det værste som kan skje meg er at jeg ser et gjenferdt. Så dama, det er ikke helt riktig at man ikke blir redd

 

Skal sies at jeg var anemisk på tidspunktet og har fått fortalt at da kan man se mørke flekker. Men hallo? Det så da ut som et menneske som lente seg mot dørkarmen med hånda i siden. Æsj ekkelt!

 

Skal også sies at jeg alltid har følt at det har vært noe med denne leiligheten. Helt siden jeg flytta inn. .Særlig soverommet. Egentlig klarer jeg ikke helt å finne roa her -noe jeg også har følt helt siden jeg flytta hit. Offff finnes det noen billige gjenferdutdrivere som ikke bare driver med humbug???! Tror jeg trenger det hit jeg...

[skorpionfruen]

Har tenkt på det flere ganger om det kunne være mørkret eller forventningen av at det skulle vært mennesker der. Det var i alle fall veldig spennende. Hadde jeg derimot sett mennesker i huset hjemme tror jeg at jeg hadde blitt livredd Men noen hus får jeg følelsen av at jeg må se bak meg og følge med rundt hjørnene. Det hadde jeg i det forrje huset jeg bodde i. I dette huset føler jeg aldri slike ting. Er rolig uansett. Kan jo være at man får følelsen av å ikke være alene.

[Northernlights]

Da er du heldig, som fikk se dette =o)

Jeg var heller ikke redd da jeg så et gjenferd. Følte meg rett og slett beæret over å ha opplevd det. Og jeg har også alltid vært redd sånt. Men ikke så redd nå lengre.