Informasjon til bf når endel "trøbbel"..?

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Hei ! Jeg har "tenkt "litt i natt ;-)

 

SITUASJONEN min er som følger : har ei jente på 10 uker, vel planlagt med ekssambo som "ombestemte"seg halvvegs i svangerskapet og flytta ut. Hadde en periode med maaasse beskyldninger, kontroll, trusler og bråk fra hans side ( jeg skal liksom ikke vite hvor han bor og at han har flytta direkte inn til ny dame.. later som om jeg ikke vet ovenfor ham for å slippe spetakkel).

 

Samvær/ikke samvær/kontakt/full omsorg/ nekte meg å se barnet etc har han ombestemt seg vedr. XX ganger i svangerskapet, jeg ble rimlig sliten av det og lar rett og slett være å forholde meg til alt "tullet" som kommer ut av hans munn for å overleve mentalt.

 

Etter at barnet er født har han vært her noen ganger. Forsøke da igjen kontrolere meg, hvem jeg snakker med.. hvem som vet at han ikke bor her lengre.. ( bla jobben hans skal ikke vite noe.. vi traff hverandre på jobb så jeg kjenner jo hans kolegaer også;-) .

 

Lar han komme når han ber om å få se barnet men tar foreløpig ikke initiativ til fast samvær el da jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig vil ha ham i snuppas liv...han har vist seg å være ekstremt ustabil etter at jeg ble gravid, endret personlighel totalt..

 

Lar rett og slett det hele være opp til ham foreløpig og ser da at det blir skjeldnere og skjeldnere samt stadig kortere besøk etter hvert som jeg ikke lar han kontrollere/ er overhøflig men gjør mine egne greier.. Eks: de første gangene han var her jobbet jeg med å være rolig, vennlig, høflig og imøtekommende ( du verden!!), serverte kaffe, prata og svarte på alle spm vedr meg og snuppa. Han ble da i 4-5 timer og jeg var utslitt etterpå. Sist tok jeg i mot ham og svarte da telefonen ringte, satte meg i naborommet og prata i ca 10 min i telefonen ( vet han satt og lytta mens han lekte med snuppa på gulvet), var vennlig og svarte på spm vedr snuppa men "rundt " grøten vedr hvem jeg har kontakt med osv. Han dro da sur etter ca en halvtime..

 

Har ingen planer om å nekte samvær el. men kun la det være opp til ham å avgjøre hvor mye kontakt han vil ha med henne uten at jeg "sliter meg ut" på å ha ham her..

 

Så til tankene mine:

 

hvor mye info skal jeg sende ham uoppfordret ?? eks : helsestasjon, vaksiner, ferie, etterhvert sykdom, ev sykehusopphold etc?? Han informerer jo ikke meg om ev ferier el så langt.. han sender kun meld når han vil se henne så forsøker jeg få det til så vi er hjemme da..

Hva tenker dere ??

Hva gjør dere vedr informasjon som ikke har noe tett samarbeid med bf ?(jeg har et eldre barn med godt samarbeid med annen bf, der går naturligvis all info frem og tilbake hver uke).

 

Dette ble litt langt og rotete på morgenen men ønsker meg veldig noen å lufte tankene med :-)

 

har nytt nic da "ossto " var fra 1 tri på bim.. det var ikke slik det ble..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei, kjenner meg litt igjen i det du skriver. Gutten min er nå ett år, og frem til nå har jeg sendt info etter vi har vært på helsest., om str., at han har det bra, fått skryt av hs etc. Sendt bilder på mail og mms etc.

Han lover gull og grønne skoger, skal se han mere men først må han bare det og det... Så nå er det stopp herfra, s ender ikke mere info, det får være opp til han nå.

Jeg ønsker at de skal ha kontakt, og håper enda på at han kommer på banen.

[Anonym bruker]

JEg har aldri giddet å sende info, fordi bf ikke er interessert likevel. Det blir på en måte bare merarbeid for meg.

 

Jeg synes du bare skal la være. Vil han vite, så kan han spørre. Litt interesse må han jo vise for å få infoen, synes jeg:)

 

Jeg synes ellers du gjør det rette, med å la det være opp til han å avgjøre når han vil treffe barnet. Da slipper du mye krangel og mange problemer. Erfaringen min er at jeg får beskjed om at jeg vil bestemme og kontrollere, dersom jeg vil legge føringer på samværet, og da blir han sint og gidder ikke noe. Det du kan oppleve, er enten at det blir sjeldnere og sjeldnere ELLER at han etterhvert bestemmer(selv) at han vil ha mer kontakt. Men da har ikke du laget bråk på forhånd, når du gjør som du gjør nå. Du holder faktisk konfliktnivået nede med dette:)

 

Han høres ut som far til mine; skulle kontrollere selv om vi ikke bodde sammen. Men så snart han ikke var i nærheten av oss, så "glemte" han oss i lengre tid. Helt til neste gang det passet ham å ta kontakt.

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

hei !

 

Godt med litt støtte på tankene mine :-)

 

Du anonym 14:36; høres ut som om du har litt eldre barn siden du har fler.. hvordan takler ungene dette med en pappa som kommer og går ?? er litt spennt på hva jeg kan vente meg der..

 

Det er jo langt frem men hva med den dagen snuppa f eks spør etter ham.. ta kontakt/ ikke kontakt, mv.. ønsker jo et så stabilt liv som mulig for ungene mine ..

[Anonym bruker]

Jeg har 2 med samme bf. Men han har bare samvær(sporadisk) med eldste. Han hadde ikke "lyst" på nr 2, som var det jeg kaller "arbeidsuhell"(et meget vellykket sådant, men likefullt;)).

 

Da var allerede eldste vant til faren,og det sporadiske samværet. MEN det var ikke greit de første årene, jeg har sendt en "vil ikke"/gråtende unge mange ganger. Mens jeg slet med å se dette, skulle jeg jo oppmuntre;"det blir SÅÅÅÅ fint hos pappa". Så lenge jeg følte at barnet var avhengig av en voksen til påpass i utelek osv, så var det vondt. Også det at det gikk så lenge mellom(3-4 mnd var vanlig) gjorde ikke ting bedre, så lenge barnet var lite. Vi hadde avtale fra FVK(bf som ville det), men hvem tvinger far? Ingen..... Det hjalp ikke at jeg ønsket at samværet var stabilt, da "kontrollerte" jeg jo og skulle styre ting. Det ville ikke bf ha noe av. Så da var det å gjøre det beste ut av det som var. OG ta "restene" som kom hjem og måtte ha trøst og støtte, pga redsel for at jeg skulle "forsvinne" igjen.....

 

Nå er eldste tenåring, så nå er det like mye tenåringens "feil" at det blir sjelden:) Men jeg tror at bf kan takke seg selv for at ungen vil så sjelden nå. Det var jo dette bf la opp til selv. Men de har da en slags kontakt, og kjenner hverandre sånn delvis, hvertfall.

 

Grunnen til 2 barn, er litt av og på forhold, som nå er helt slutt på minste vet hvem faren er, har bilder og har møtt ham noen få ganger. Men det ser ikke ut til å være det store savnet etter en far. Mamma er den beste mamma'n i verden;) Det får jeg høre nesten daglig fra minste:) Far snakker ungen lite om, kan nevne det overfor andre barn, hva han heter og at han kan løfte høyt(han løftet ungen i taket en gang, og dette blir husket:)).

 

Det jeg har valgt å gjøre, er å vise ungene at vi kan snakke om pappa. Nevne hva vi har gjort sammen(de få tingene), hva pappa mener om ting, hva pappa gjorde som liten, rare ting han har gjort. Ja, alt som vi kjenner om faren og hans liv. Jeg tror at det har gjort faren mer "kjent" i barnas hoder, hvertfall. Og de vet at det er helt greit å snakke om ham med meg. Jeg avviser ham ikke, sånn overfor barna. Jeg sier bare til minsta at pappa er litt rar, han;)

 

Jeg kan jo ikke styre bf, men jeg kan velge hvordan jeg opptrer. og så kan jeg velge hva jeg vil si til barna om dette, og hvordan vi takler ting som kommer opp. Jeg synes det har gått overraskende bra, og jeg har ikke noen dårlig samvittighet, for bf's valg er ikke mine:)

[Anonym bruker]

Jeg er forresten NN 14:36(elle hva det var) Glemte å skrive det i innlegget: NN 17:02

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Tusen takk for at du delte erfaringene dine med meg ! Det er godt å høre mulige "løsninger" på det jeg vet ligger forran meg..

[Anonym bruker]

Helt i orden, det:) Jeg vet hvordan det er:) Skal ikke si det har vært lett og enkelt, men det er greit nå, heldigvis:) Bf får sine "byger", men det blir lenger og lenger mellom, etterhvert som årene går:)

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Godt å høre. Jeg ser lysere på det etter siste besøk, fant en måte å "håndter" ham på som fungerte for meg da, spm er jo hva som ev skjer neste gang..... det er en del år fremover hvor han fortsatt kan skape mye kvalm..

Vil du ha kontakt på msn el så send meg gjerne en pm