Hva kan far kreve? trenger litt råd...

[etterhvert]

eller bare støtte.... he he... Har en sønn på 7 år,siden han var 2-3 år har han vært hos pappan annenhver helg,og detter har fungert fint.

Men nå vil han ha han annenhver uke... Jeg mener gutten bør bo fast hos meg og min samboer siden han har venner her,skole og trenger faste ting. Vi har helt ulike regler og meinger om oppdragelse,kan umulig være bra for barnet å være delt annenhver uke da??? Er det jeg som er dum?

[Gjest]

Dere kan vel ikke dele omsorgen 50/50 hvis pappan bor så langt unna at situasjonen kommer i konflikt med skolen?

At oppdragelse og regler er ulike, spiller nok en mindre rolle, da det er noe en kan og bør inngå kompromisser med. Men det er nok ikke gjennomførbart at sønnen deres skal reise fram og tilbake annenhver uke, dersom dere bor langt unna hverandre.

[etterhvert]

Pappan bor 2 mil unna oss og kan levere og hente på skolen når han reiser på jobb. Men oppdragelsesmetodene er så forskjellige at vi blir irriterte når den andre sier noe.... og jeg blir bekymra for sønnen mini noen tilfeller... er ikke godt å leve med det....

[Gjest]

stakkars barn. blir jo bare forvirra da.. å da kan jeg love deg han blir aggresiv. sønnen deres er jo seff førstepri. ikke hva bf foretrekker. da får jo han kansje flytte nærmere da..

 

ikke bare bare å være hos en ann familie annehver helg heller.

[etterhvert]

er det jeg mener og,han er ganske lett påvirkelig. Mulig jeg tar meg fort nær av ting og da. de skal på en ukes sydenferie snart og jeg ber han være forsiktig så klart,mulig litt påpasselig. som mødre flest er vil jeg tro. eller? da fikk jeg beskjed om at jeg gjorde sønnen min til en pingle og mobbeoffer hvis jeg var så bekymra....

[Kaos_dama]

Min datter ble også "tvunget" til å plutselig bo annenhver uke hos far da hun var 7. Vi hadde en hissig og langvarig konflikt her, hvor jeg nektet pga fars psykiske helse (selvmordsforsøk og masse tull, i tillegg til at han aldri hadde hatt stabilt helgesamvær). Til slutt fikk han seg samboer med store barn og tok seg vel sammen. Jeg bøyde meg for kravet, for å unngå at min datter skulle gjennomgå en fæl rettsak. Fikk utsatt det et halv år, da jeg krevde at helgesamvær skulle etableres først.

 

Ordningen varte et år - på den tiden hadde jeg mange telefoner fra henne hvor hun gråt og ville hjem til meg. Ingen god opplevelse for noen av oss. Til slutt så faktisk far lyset, og vi gikk tilbake til vanlig helgesamvær. Det var nok ganske opprivende for lille snuppa i perioder, men hun har kommet seg godt i gjenge igjen nå

 

 

[Fire småtroll]

Han kan ikke kreve 50/50, går han rettens vei med det kravet vil han tape. Ingen rett her i Norge dømmer det, siden de mener et barn trenger ET hjem, men mye kontakt med begge foreldre...

 

Leste nettopp at en ekspert rådet til å dele 4-5 dager/10 dager. Altså er barnet hos deg i 10 dager, så hos far i 4 eller 5 dager, så tilbake til deg i 10 dager. Uten å ta hensyn til helger osv, da vil barnet få både hverdag og helg hos begge foreldrene, men samtidig en "base" hvor det bor mest. Hvorfor ikke prøve dette en stund og se hvordan det fungerer, innføre f.eks en 3 mnd prøveperiode. Så får dere begge se hvordan det går når far skal følge opp vennebesøk, bursdagsselskaper og andre fritidsaktiviteter, og barnet får prøve hvordan det er å være hos pappa i hverdagen?

[etterhvert]

Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal jgøre,blir ikke noe lettere når han alltid har hatt lett for å ringe en fredag han egentlig skal hente han og si at de skal bort så det passer ikke å ha han. er liksom veldig lett å avlyse sånn... og i blandt sier han ikke noe før jeg spør når han komer og henter....

[Katsi]

Hvis far vil ha mer samvær er det faktisk opp til han å stevne deg for retten dersom dere ikke blir enige. Før et kommer så langt må dere gjennom mekling og 2 rettsforberedende møter. Det blir oppnevnt en sakkyndig som skal ha samtaler med dere begge pluss barnet. I et rettsforberedende møte er det stort fokus på at begge skal bidra til en løsning og at begge må gi og ta. Det som står over her at en rett ikke vil dømme 50/50 stemmer ikke. Dersom retten/sakkyndige mener det er til barnets beste vil de dømme det. Jeg har sittet på sidelinjen og sett søsteren min gå igjennom alt dette. Ikke så lett å "nekte" far noen ting lenger, så lenge han ikke mishand¨ler ungene sine. Med søsteren min hadde tom barnevernet fått bekymringsmelding fra barnevernet fordi naboer mente far ikke tok godt nok vare på ungene sine. Han har også lang historie m psykolog som ville tvansinnlegge ham og har vært psykisk ustabil hele livet. Likevel fikk far 40% og mor 60%. Barna er 2 og 7 år....Lykke til, dette er kjempevanskelig!

[Makko med to små gutter]

Får sikkert masse pepper her nå... MEN jeg synes faktisk det er bra at fedrene har en reel mulighet til å få ha barna sine 50% av tiden. Klart det forutsetter at de er skikket til å ta seg av de (noe de allerfleste er!). Alt for mange mødre som saboterer for fars mulighet til å være sammen med barna sine, uten å se at dette til syvende og sist går utover barna!

 

-At man har ulikt syn på barneoppdragelse gjør ikke at man ikke er skikket til å gi barna et trygt hjem!

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Det er alltid barnets beste som skal være fokus, ikke foreldrene sitt. I dette tilfellet bør far flytte nærmere barnet hvis en fordeling 50/50 skal fungere, så barnet kan ha sitt nærmiljø med venner og skole intakt både når han er hos mor og far.

 

Dersom far bor 2 mil unna er ikke 50/50 noen god løsning for barnet. Da bør man heller utvide helgen litt i første omgang og se hvordan det fungerer. Feks. torsdag til mandag.

[3 nydelige jenter <3]

Jeg vil ikke ta stilling til deres konflikt da jeg verken kjenner deg, faren eller barnet. Ikke kjenner jeg bakgrunnen for at dere er fra hverandre heller....

 

Jeg og barnefaren har et ønske om (vet dette er lett å si så lenge man har det bra sammen) at vi skal dele på det 50/50. Faktisk så er det egentlig ikke spørsmål om noe annet heller fordi jentene har like godt og kanskje bedre forhold til faren som til meg. Jeg synes det er flott at en mann har så flott kontakt med barna sine og jeg ønsker å gjøre det vi kan for at barna skal få være like mye hos begge. Dette fordi vi mener det i VÅRT tilfelle er det beste for barna...

Men har ikke planer om å gå fra hverandre heller

 

Vil tro at sønnen din vil sette utrolig stor pris på å få muligheten til å få et like godt forhold til pappan sin som til deg. Jeg er av den oppfatning av at man er foreldre på lik linje der verken den ene eller den andre har mer rett på barnet. Men det er klart at for å få til en slik ordning må omstendighetene kanskje forandres og noen må kanskje flytte på segcfor at barna skal slippe så store forandringer. Jeg vet ihvertfall at jeg ville ha flyttet på meg for barnas skyld!

 

Men som sagt så vet jeg ikke forhistorien til deres konflikt så vil ikke dømme noenting

 

 

[mor_til_2_84]

Jeg skal ikke ta noens side her. Men som skilsmissebarn, vil jeg legge til at min erfaring med 50/50 % fordeling var utrolig frustrerende! Helt personlig mener jeg at barn har godt av å ha et "fast" hjem, og heller tilbringe mest mulig tid med den andre foreldren.

[etterhvert]

Takk for svar... Har hatt et veldig bra forhold til far hele tiden.... ble slutt før jeg ble gravid.... ja ja,si hva dere vil. Jeg ønsker ikke ta fra han muligheten til å ha sin egen sønn,og vil at gutten skal ha pappan sin hele opppveksten sin. blir bare frustrert når han kommer med negative ting om hva jeg gjør feil i oppdragelsen,og mener det han gjør er riktig. han er ikke en gang vokst opp med oppdragelse selv. blir sur når jeg nevner noe jeg syns kan være litt unsvarlig.