Gå til innhold

sitter her og gråter midt på natten.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fikk ei nydelige jente for snart 8 uker siden. Bf ville at jeg skulle ta henne vekk..da jeg ikke gjorde det så gikk han. Har vært alene om alt hele svangerskapet og tiden nå etterpå. Faktisk så har jeg ikke savnet ham de siste mndene heller. I kveld var det første gang på mange mnder at jeg har snakket en lengre samtale med ham.Han vil at jeg skal skrive far ukjent..noe jeg hele tiden har nektet på. Håpet at han skulle skrive under og ikke lage noen problemer..men etter samtalen i dag så forstår jeg at dette blir full "krig".

Syns det er så forferdeligt at han ikke vil se eller ha noe som helst med den nydelige datteren sin å gjøre.

Ja dere tenker nok at det er bedre at han bare holder seg vekke den idioten..tenker forsåvidt det jeg også..men så kommer tanken på at hun trenger en pappa også....Hva skal jeg svare henne når hun begynner å spørre etter ham osv..hvet det er lenge til disse sp kommer..men det skjærer meg i hjerte å tenke på hennes savn etter en pappa...det kommer til å komme en dag...offffff nå må jeg slutte å gråte og bare komme meg videre. En ting vet jeg og det er at HAN skal skrive under..om jeg så må få gjordt det under tvang. Jenta mi skal ikke ha far ukjent på papirene. Nei nå får jeg gå å legge meg..slik at jeg er klar til en nye dag med gullet mitt.

Måtte bare få ut min frustrasjon i natten.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff, jeg skjønner veldig godt at du er lei deg og frustrert! Er helt ufattelig at noen kan være så kalde at de ikke ønsker å se sitt eget barn en gang!

 

Jeg er helt enig i at du ikke skal skrive far ukjent på papirene. Ikke fordi at dette vil gi henne en pappa, fordi det vil det nok ikke. Vil han ikke ha noe med henne å gjøre, så er det desverre lite du kan gjøre med det. Det er bedre å ha 0 kontakt, enn å ha sporadisk kontakt, der barnet skjønner at faren ikke egentlig er interessert i henne. (Etter min mening).

Jeg synes likevel du skal stå på ditt for å få navnet hans ned på papiret. Både fordi du frarøver henne rett på farsarv dersom navnet hans ikke står på papiret. Fordi det med tanke på arvelige sykdommer er greit å vite hvor man kommer fra. Og fordi han ikke skal slippe unna plikten sin til å betale barnebidrag!

 

Du skal ikke tenke så mye på savnet hennes etter en far. Det er ikke sikkert hun vil oppleve det på denne måten. Jeg er selv oppvokst med bare min mor, og jeg kan si helt ærlig at jeg ikke kan huske å ha savnet en pappa. Jeg husker faktisk at jeg synes jeg var heldig som ikke hadde en pappa, fordi bestevenninen min sin pappa alltid var så sinna og grinete! ;)

 

Når jeg var 8 år, møtte mamma verdens beste mann. Han ville være pappa'en min, og har behandlet meg som sin egen fra første stund! Jeg merker nå at det ville vært et stort savn å ikke ha han i livet mitt. Men å ikke ha min biologiske far i livet mitt er ikke noe savn!! Han er ikke verdt det.

Jeg fikk litt kontakt med bio faren min etter mamma møtte han jeg kaller pappa i dag. Jeg var hos han og familien (han har 5 andre barn) opptil annenhver helg i perioder. Men jeg trivdes ikke. Konen hans er en manipulerende heks, og han er svak og kuet. Hun liker ikke at han har kontakt med meg, og han føyer seg! Nå skulle jeg ønske at jeg ikke hadde hatt kontakt med han i det hele tatt.

Jeg har i midlertidig alltid hatt veldig god kontakt med tanter, onkler og besteforeldre på den siden. Mamma var heldigvis veldig flink til å pleie forholdet til de, og de har alltid vært glad i meg, og ville ha kontakt med meg :) Hvis dette er mulig å få til med familien hans, vil jeg anbefale det!

Skrevet

Heia! Tusen takk for langt svar.

Har kontakt med faren til bf..han har sett henne 1 gang og sier han vil ha kontakt(bor 2 timer med båt og bil vekke fra dem).

Gjør alt jeg kan for at besteforeldrene hennes skal få ha kontakt med henne.

Farmoren syns det er vanskelig å ha kontakt pga bf ikke vil. Har problemer med å forstå det..Herlighet!!!! hun kan vel se gullet om ikke den idiotiske bf ikke vil. Hva syns dere andre her inne om det??

Er det jeg som tenker helt feil???

Jenta mi har også to halvsøstre som bf har fra før..mener at dem har rett på å få vite om sin lillesøster.

Lurer på å ta kontakt med mødrene deres ..og så får dem avgjør om jentene deres skal få vite det nå.

Hadde dere gjordt det?

Vil ikke at den skjønne jenta mi skal være en "hemmelighet" i den familien..og er opptatt av at hun skal få ha kontakt med den siden av familien også.

Skrevet

Uffda ! sender deg noen varme tanker så snakkes vi snart !

 

La nav ta seg av farskaps saken, du vet politiet henter ham med makt for blodprøve om han ikke gir seg... la oss håpe den som tar prøva har en dårlig dag ;-))

 

Det viktigste for jenta er at hun har deg og dine rundt seg ! Bedre det enn en dårlig far som bare lager kvalm !

 

Håper du har fått sovet litt ! ta kontakt når du er våken ..

Skrevet

Har god kontakt med flere ekser til eksen.. har vært god støtte for meg iallefall ! + som du sier : ungene bør kjenne til hverandre i oppveksten, kan være en støtte for hverandre de også !

Jeg synes ikke far skal få avgjøre denne kontakten, for å slippe "bråk" har jeg kontakt med disse bak bf`s rygg enn så lenge..

Skrevet

Det med savn etter en far, er ikke sikkert kommer i hele tatt:) Jeg har en unge på 7 år som aldri har hatt særlig kontakt med faren sin. Bare en og annen gang, med år mellom. Eneste kommentarene er "jeg har en pappa som heter xxxx", "pappa er rar, han"(og litt latter). Ikke noe om savn eller sånt. Ungen vet jo ikke hva det vil si å ha en far, så h*n vet ikke hva h*n skal savne:)

 

Men det å ha barnefar ført opp offisielt er viktig, det skal du ikke gi deg på. Både mtp arv, kunnskap til barnet om hvor det "kommer fra", bidrag og sykdommer.

 

Ha også kontakt med fars familie, det er lurt for alle. Vi har kontakt med farmor her:) Hun er alltid velkommen til oss. Vi kan ikke besøke henne, fordi hun bor så nær barnefaren at det kan jeg ikke gjøre. Barnet kan da se/oppleve at det blir avvist av faren, og det er ikke nødvendig å utsette det for.

Skrevet

Takk for gode og nyttige svar.

Har fått tenkt litt i løpet av dagen og ting føles noe lettere nå.

Tok kontakt med moren til den ene søsteren hennes..hun var kjempe glad for at jeg tok kontakt.Vi skal treffes etter ferien:-)

Ellers så har jeg bestemt meg for å være glad for at farfaren vil ha kontakt..og tenker som så at farmoren bare trenger litt tid på seg.

 

Alt ordner seg sikkert til det beste for min lille solstråle:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...