Hvordan fortelle 2åringen at moffa er død?

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Moffaen døde i dag, og jeg vet ikke helt når eller hvordan jeg skal fortelle henne det. Hmmmm....noen innspill?

(Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal si at han sovnet inn, for det gjorde en venninne av meg, og gutten ble kjempe redd for å legge seg for å sove)

[mor_til_2_84]

Jeg har litt det samme dilemmaet. Har en toåring selv, og min farfar ligger for døden. Jeg vet ærlig talt ikke hva et så lite barn skjønner av sånt, de har jo ikke noe forståelse for hva døden er for noe.. Jeg tok med min sønn på sykebesøk i dag, og forberedte da min sønn på at oldefar var syk, og at vi skulle besøke han. Jeg fortalte også at oldefar ville se litt rar ut, og at han var veldig sliten og måtte hvile seg masse mens vi var på besøk... Men sliter også litt med hva jeg skal si når han faktisk er borte... Skal jeg si at han var så syk at han døde, og at vi derfor ikke kan se han igjen? Jeg er jo ikke kristen, og tror ikke at man dør og kommer til himmelen... Så den får jeg jo ikke brukt.. Syns heller ikke man kan si at noen sovner inn, fordi vi tross alt har lært barna våre at å sove er noe hyggelig og fint... Jeg vil ikke komme med en sånn unaturlig forklaring heller, da jeg syns det er viktig å ha et mest mulig normalt forhold til døden. Men hva skal man si til en 2 åring?

Fint om noen kommer med inspill her, for det er sikkert flere som vil komme til å lure på det samme...

[scoobydo]

Bestefar min døde for litt over ett år siden.. da var tantungen min ca 2,5 år. Han var også på besøk hos oldefar etter han ble veldig dårlig, og han var også inne og såg han etter han var død... Han såg litt på oldefar for å deretter se på mammaen sin og sa han var ferdig! Etter på lekte han rundt senga til oldefar som ingenting...

 

Vi har senere sagt at Oldefar er borte, at oldefar var veldig syk, og at han ikke kan reise på besøk til oldefar på sykehjemmet lenger... ville heller ikke si at han sover eller at han døde mens han sov nei, fordi vi også tenkte at det kan føre til at de gruer seg til å legge seg for å sove.

 

 

[mor_til_2_84]

Scoobydo: Så fint at hun fikk være med hele veien.. Det ønsker jeg for min sønn og, men syns det er vanskelig å finne på noe fornuftig å si til min toåring rundt dette... Jeg tror vel barn i denne alderen er ganske så bekymringsløse rundt dette, fordi de faktisk ikke skjønner hva det innebærer. Jeg tenker for meg selv at jeg kan si at oldefar ble syk og døde, og at neste gang vi drar på besøk er det bare oldemor der..

Vet faktisk ikke om man faktisk skal utbrodere det noe mer. Han vil jo kanskje spørre om dette på et senere tidspunkt, og at han da kanskje vil få et litt mer konkret svar...

[Gjest]

Små barn trenger enkle og greie beskjeder..Desstuen,dei forstår so mykje meir enn vi trur sjølv.

 

Har ein liten historie om ein nevø av meg...

Han er no konfirmert og skla opp i 10.klasse...Da han var ca 3 år,døde oldefaren hans..Ka dei direkte sa til han veit eg ikkje,men blei fortalt at oldefar er i himmelen no.Dette var heilt greit for han..

Ved ein seinare anledning,hadde vi ei oldemor på besøk,frå motsatt side av familien,altså ikkje i slekt med den døde oldefareren..

Ho hadde ein kamerat med seg og...

Da nevøen min ein dag kom på besøk til mommo og moffa,(oldemora var mamma til mommo)såg han leeenge på denne mannen og lurte skikkelig...og sa plutselig :"Var da ikkje noke kjekt oppi himmelen?"

 

 

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Datteren min har ikke sett morfaren sin syk. Alt skjedde så plutselig denne uken, så det har ikke vært tid til å forberede noen på at han skulle dø. Han bodde 10 timers kjøring fra oss, og vi så han sist for en mnd siden. Da overnattet vi hos ham og hadde en hyggelig ettermiddag/kveld og morgen med ham. Så det var ingenting som tydet på at ham var så dårlig at vi ikke skulle få se ham igjen.

 

Noen dager etter vi var hos ham, var han her i tre dager, før han skulle på klassefest et annet sted i fylket. Da koste hun seg veldig med morfaren! Og da han dro sa han at han skulle komme på besøk til oss når babyen kommer på slutten av sommeren. Og hun holder oversikt over slikt. Hun vet at bestemamma kommer om tre dager, og at moffa kommer på slutten av sommeren. Og nevner det hver dag.....

Godt at jenta mi sitter på gode minner fra de siste gangene vi så ham.

[A1973 har råtne egg :-/]

Hei,

 

min sønn mistet kusinen sin (hun var bare 9 dager gammel og han så henne aldri) da han var 2,5 år. Vi kunne ikke la være å fortelle ham om kusinen, så vi fortalte at hun var blitt veldig syk, at hun ble oparert, men at legene ikke klarte å redde henne. Vi fortalte om begravelsen og snakket ganske my om det. Han var ikke med i begravelsen og vi var litt usikker på hvor mye han hadde fått med seg.

 

Da han kom tilbake i barnehagen fortalte han alle at han hadde en kusine som var død og som lå langt nede i jorden...

 

Helt siden dette har vi snakket mye om kusinen og innimellom, da han var liten, gråt han litt da vi snakket om henne.

 

Jeg tror det er viktig å være mest mulig naturlig ovenfor barna. De fortår mer enn vi tror!

 

Lykke til!

[*gurimallaika*]

Da bestemoren min døde i mai i fjor etter å vært plaget med sykdom i over 10 år, var guttungen 2 år og 8 mnd gammel. Han har aldri sett henne frisk. Men de to har alltid hatt et sterkt bånd. Hun holdt han da han var 1 1/2 time gammel. Vi var enige om å ikke fortelle han det før vi var klare for å ta han med til gravlunden for å spare oss selv for mest mulig smerte. Han var med 3 dager etter begravelsen mens det fortsatt lå friske blomster på graven. Da fortalte vi at nå var Oldemor død, og at vi aldri ville se henne kunne se henne igjen, men at hun "bor" nede i jorda her. I begynnelsen måtte vi rette på han ofte da vi kjørte forbi holdeplassen der hun bodde før hun døde, og si at hun ikke bor der lenger men at hun "bor" på Alfaset Gravlund. Nå så kan han ikke gå forbli en gravlund uten at han skal inn og hilse på Oldemor. Her for en mnd siden sto han utenfor Vår frelses Gravlund og ropte på Oldemor,og nektet å gå videre før vi hadde bevist at Oldemor ikke "bor" der.

 

 

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Jeg hoppet i det i dag, og fortalte datteren min at jeg var litt lei meg fordi moffa var blitt veldig syk og døde. Så måtte jeg forklare litt om døden og at vi ikke kommer til å se ham igjen.

Først gav hun meg en kos, og sa at jeg ikke måtte være lei meg. Så sa hun...om to dager kommer bestemor, og da blir du glad!!! Hun er søt da! Så jeg var litt usikker på hva som hadde sunket inn. Men da mannen min stod opp i dag, fortalte hun ham at moffa var borte og kommer ikke mer....og derfor er mamma litt lei seg.

Og ut over dagen har hun sagt det flere ganger. Og da jeg la henne i kveld, sa hun at hun og var litt lei seg, for at hun ikke fikk se moffa mer. Så det virker som hun har forstått mer enn hva jeg trodde hun skulle forstå.

Tenkte det var greit å få det unnagjort.....for hun vil jo oppfatte prating og stemningen rundt det hele.

[<3 coccinelle]

Sikkert greit å fortelle det så enkelt som mulig ja. Det vil vel kanskje ta litt tid før hun sjønner at han virkelig ikke kommer tilbake, men sånn er det vel for oss voksne og....? Må bare fortelle om min sønn da han var fire. Da døde tre av oldeforeldrene på rekke og rad og han var med i to av begravelsene. Han var etter det veldig opptatt av døden og ville vite hvem av oss som skulle dø først osv. Plutselig kunne han si "Mamma jeg vil ikke dø" vi trøstet han med at det var som oftest gamle folk som døde. Etter det ble han sint (og redd?) når folk spurte han hvor "gammel" han var. "Jeg er ikke gammel - jeg er fire år!" Så det er ikke så enkelt å si de riktige tingene uten at de blir redde. Men det er tross alt en del av livet som de må lære å leve med.

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Nei..ikke lett å vite hva man skal si. Og de oppfatter jo ofte ting på en helt annen måte enn vi voksne.