Er det bare meg??

[Med spire nummer fire<3]

Venter nå 3 gutten. Håpet sånn det skulle være jente denne gangen siden dette skulle være den siste. Men det var jo gutt igjen.

Gleder meg veldig til dette. Er ikke skuffet over gutten bare over at jeg ønsket meg så denne jenta. Elsker guttene mine over alt men ønsket er jo en av hver. Nå lurer jeg på om jeg kanskje skal ha en til unge en dag. Ikke på en stund enda, men ta tiden til hjelp. Sjangsen for en gutt til er jo veldig stor siden vi nå får 3 av dem.

Er det andre enn meg som tenker slik??

Føler meg jo grusom som tenker dette, men jeg elsker ungene så høyt. Det har ingenting med det å gjøre.

[suski22.12.08]

Nei det kan jeg aldri tenke meg at du er alene om! Første gangen jeg fikk barn ønsket jeg meg veldig jente, og jeg var heldig :-) Denne gangen ønsket jeg meg gutt. Den eneste grunnen til det var at jeg hadde jente fra før. Legger ikke skjul på at en liten del av meg hadde blitt litt skuffet hvis det var jente siden jeg hadde håpet på gutt.

 

Er ingen som tviler på at du elsker guttene dine overalt på jord for det! Jeg vil jo tro at utenom de rent følelsemessige tingene er det hauger av praktiske ting ved å ha 3 gutter i stedet for 2 gutter og 1 jente. Prøv å tenk slik i stedet for å fokusere på jenta som ikke kom denne gangen. Kameratskapet vil jo bli flott med 3 gutter sikkert, de kan arve ting og tang. Jeg var selv jente med 2 brødre da jeg vokste opp og jeg var veldig mye utenfor- selv som voksne har de en helt annen tone seg i mellom enn ovenfor meg.. Du kommer til å få 3 (!) svigerdøtre med tid og stunder så det blir jo mange kvinner allikevel, og sikkert mange jenter som barnebarn om noen år også.

 

Du er vel bare velsignet med å være omgitt av en skare av kjekke menn!

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei:-)

 

Jeg venter nr 2 nå, og det er en gutt! Håpet inderlig at det ble en gutt til for gutter kan jeg etterhvert, og det blir jo superpraktisk:-) Skal bare ha to barn. Da vi kom på ul fikk vi vite at det var en gutt! Jeg var overlykkelig for at alt sto bra til etter en forferdelig, sen MA i fjor..men nå er jeg begynt å tenke at jeg aldri kommer til å få en datter..Jeg leser om alle vordende mødre her inne som har anstrengt forhold til svigermødrene sine, de vil heller ha besøk av mødrene sine rett etter fødselen osv..tenker at kanskje jeg aldri helt vil få ta ordentlig del når jeg skal bli bestemor..Vet jo selv hvor mye lettere det er å få kritikk av mor enn av svigermor..Huff:-( Jaja, har et supert forhold til min svigermor og de få tingene som irriterer meg får jeg passe på å ikke bringe videre når jeg selv får en svigerdatter:-)