Ødelagt.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid.

Vi flyttet sammen i helgen, han holder aldri avtaler og gjør som han selv vil.

Vi har vært sammen over ett å ett halvt år.

Etter at jeg ble gravid forandret alt seg.

Jeg blir gal av at han sløser og ikke gidder dusje før han legger seg når han kommer skitten hjem fra jobb pluss tusen andre ting..

Jeg er 16, det er han også.

Er 11 uker på vei

ALLE vet at jeg er gravid og alt sånn,.

Jeg lurer på å bare ta abort å si at jeg mistet.

 

Jeg er så lei nå !

Noen råd ?

 

[Anonym bruker]

Huff.. Vanskelig situasjon dette. Du må nok selv finne ut hva du skal gjøre, men snakker av erfaring når jeg sier at det å få en mann til å forandre seg er ekstremt vanskelig. En trøst er at han er ung og forhåpentligvis blir mer moden, men det kan ta laang tid. Tror dere må sette dere ned og snakke sammen, fortell han hva du tenker og hvordan oppførselen hans føles for deg. Dersom han skjønner alvoret bør han gjøre noen endringer, hvis ikke kan det tyde på at han rett og slett ikk respekterer deg nok, og kanskje ikke er klar for rollen som far.

 

Ang abort er det bare du som vet om det er det riktige for deg. Jeg tok abort da jeg var 18 år. Barnefaren var en del eldre enn meg, men forferdelig umoden og upålitelig. Har aldri angret...

 

Håper dere finner ut av det, lykke til!

[Sebastienne]

Har du noen å snakke med?

Jeg føler med deg, og jeg tror du trenger støtte fra flere enn vi anonyme her på DiB. Hvis du ikke har en mor, søster eller venninne å støtte deg på, finnes det profesjonell hjelp. Det å ta abort kan få større konsekvenser for deg enn det du nå tror, så uansett hvordan det går med deg og kjæresten, synes jeg du skal tenke gjennom det grundig. Jeg sakset dette fra en annen side:

 

"Det er flere steder hvor du kan henvende deg; legen din, helsesøster der du bor, familierådgivningskontoret eller sosionomene på den nærmeste gynekologisk avdeling. Det er viktig å få råd og vegledning, men til slutt er det du selv som må ta avgjørelsen. Det er fri abort i Norge inntil 12. svangerskapsuke eller 3. måned. Er svangerskapet kommet lenger, avgjør en nemnd om du får innvilget abort. Dersom du ikke makter svangerskapet, må du altså henvende deg til lege eller direkte til nærmeste sykehus. Det er viktig at du ikke venter til 3. måned."

 

Lykke til med valget ditt. Det er utrolig krevende å bo sammen med kjæresten din, enten du er 16 eller 60, og det høres ikke ut som kjæresten din er klar i det hele tatt. Så hvis du velger å få barnet, må du nok se i øynene at det er temmelig sannsynlig at du må leve som alenemor en stund i hvert fall. På den annen side er ikke abort ukomplisert det heller, så vær så snill og finn noen du kan snakke med!

 

Varme ønsker fra

[Anonym bruker]

Støtter veldig rådet til Sebastienne: Finn noen du kan snakke med!! Helsesøster, sosiallærer på skolen eller legen din. Ring evt. SUSS-telefonen: tlf.80033866.

 

Det å få et barn er en utrolig stor omveltning i livet. Jeg er 29 år, har utdannelse, god jobb, et trygt og stabilt samboerskap. Vårt barn var ønsket og planlagt, og alle brikkene er på plass i vårt liv. Men likevel har det vært utrolig tøft til tider, med sykdom, full jobb, henting og levering i barnehage nattevåk osv. Alt som hører til å ha et lite barn. I tillegg til å få hverdagen til å gå i hop rent praktisk, har man ansvaret for at barnet får en trygg, morsom og stabil oppvekst. Til slutt skal man prøve å presse inn tid til å være kjærester, treffe venner osv.

 

Jeg ble også gravid da jeg var 16 år, og valgte den gang å ta abort. Jeg har aldri angret på det. For meg var det helt riktig. De fleste som ser tilbake på tiden da de var 16 år skjønner at de ikke var voksne på den tiden. Det er ofte vanskelig å se en situasjon klart når man står midt oppi den. Snakk med noen utenforstående, det kan nok hjelpe deg til å få litt orden på tankene.