SHITT... herremin... dette var skummelt. Trenger råd nå.

[Joikaboll@]

Krystallbarn får ofte diagnose autisme, halloen, jeg har en typisk krystallgutt MED diagnosen. Hva nå?

 

Indigobarn får ofte diagnose ADHD, halloen, jeg har en typisk indigogutt MED diagnosen. Hva nå?

 

Dette hørtes spennende ut og jeg kunne veldig tenke meg å lese og lære mer om dette, for å finne ut om det er noe vi evt kan prøve ut for å lette hverdagen. Krystallbarnet mitt er 3,5 år nå og totalt uten språk.

 

Vi vil prøve ALT for å prøve å hjelpe gutta våre, men dette har jeg ikke hørt om engang.

 

Trenger tips og råd.

 

[Northernlights]

http://www.elinsvei.com/barna/Indigo.htm

 

høres litt, ja, religiøst ut. Nesten alienaktig, spør du meg.

 

 

[Begooz]

Må bare spørre jeg: Hva er krystallbarn og Indigobarn???

[Begooz]

Ok nå har jeg lest internet siden om dette, og jeg er helt sikker på at min er bare gullunge.... Ha ha ha

[Northernlights]

..og hvis det stemmer, så er jeg midt i overgangen selv.(42)

(om de voksne)

Så stemmer det på meg mht drømmer, interesser,eremtittilværelse osv...

 

Uansett hva man skriver om ting, så stemmer _noe_.

Hvis det er sant, så er jeg et veldig spesielt menneske.

 

Men hei, det er vi jo alle sammen ;o)

 

 

[dama]

som jeg sa nede i den andre tråden så tror jeg veldig på dette med å få de til å fungere i samfunnet..

 

jeg tenker at meningen med livet mitt(og andres) er at jeg skal påvirke menneskene rundt meg i positiv retning..

for å kunne gjøre det må jeg lære meg å fungere i samfunnet.. jeg må kunne samhandle med menneskene rundt meg..

 

jeg er satt her for å være endel av livet på jorden og da må jeg tilpasse meg til det livet som blir levd her på jorda...

ergo jeg kan ikke bare kjøre mitt eget løp på min måte..

 

vi snakker om å ta hensyn her..

 

og dette er det jeg forsøker å formidle til mine unger..

 

 

selvom mange krytall/stjerne/indigobarn får diagnoser som dine barn, vil det dermed ikke si at de er k/s/ibarn..

men det kan også godt hende at de er det...

 

jeg har stor tro på mye fysisk og mental kontakt...

og det å hjelpe dem til å forstå seg selv... hvor vanskelig det enn kan høres..

[dårlig ånde]

hei jeg leste litt på elinsvei.com og synes dette hørtes veldig new age ut - eller a crock of shit, for si det på godt engelsk.

 

foreldre av barn med diagnostisert autisme eller adferdsforstyrrelser har ofte behov for en forklaring på hvorfor de er som de er, som ofte ikke er å finne. da er det kanskje lett å vende seg mot typiske premoderne forestillinger som minner mer om alkymisme enn noe annet. jeg tror det beste du som mor kan gjøre er å forsøke å se forbi diagnosene, eller ordene som diagnosene har festet på dem, og sette pris på barna dine som de er. huske at de er individer. og å verne om forholdet ditt til barnefaren - skilsmisse/bruddstatistikkene er dessverre svært høy blant foredre med "slike" barn.

[Joikaboll@]

Jeg tenkte litt mer på et "lite vink" i oppdragelsen, kanskje noe som kunne prøves som ikke er prøvd.

 

Barna har diagnoser og sånn er det bare, får ikke og skal ikke gjøre noe med det. Tassen uten autisme kan jeg ikke se for meg, da ville han jo ikke hvert lille tassen til mamma.

 

Dette med å ta vare på forholdet kan jeg "alt" om, jeg og pappan til påsan med adhd og hans søster er en strek på skilsmissestatistikken alt. Men er nå i et nytt ekteskap og tre "nye" barn. Og ja, jeg har lært av mine feil ;o)

[MintCondition]

Om de allerede har fått diagnosene autisme og adhd så er det vel ikke noe å være "redd" for? Da regner jeg med du fård en oppfølging som trengs...om du foretrekker å kalle de krystallbarn og indigobarn får du jo gjøre som du vil om.

[dårlig ånde]

så bra at dere holder forholdet gående nå da lykke til videre, jeg kjenner det er vanskelig selv jeg med barn uten noen diagnoser i det hele tatt. hvordan "jobber" man med et forhold egentlig, spurte jeg meg selv senest i dag.

 

angående "vink" må jeg kaste ballen over til andre som er mer kyndige enn meg selv. når det er sagt så tror jeg ikke adhd eller autisme er noe man kan oppdra bort, eller oppdra bedre for den saks skyld. men i all ydmykhet skal jeg forsøke å ikke uttale meg mer ang dette her. min eneste personlige erfaring på dette feltet er en person jeg jobbet med i noen år i en PU bolig, som hadde begge diagnosene. selv om dette ikke er sammenlignbart med å ha egne barn med autisme og adhd kan jeg likevel ane hva du strir med i det daglige, og må bare si at jeg har stor respekt for deg og alle utfordringene du står ovenfor hver dag!