Gå til innhold

Fortalt det til vår førstefødte nå, ALLEREDE :)


lison

Anbefalte innlegg

Hei alle sammen!! Det er mange forskjellige meninger om når man bør fortelle barn at det er barn i magen, men jeg tror hver enkelt må vurdere dette ut i fra hvordan man opplever sitt barn og omstendigheter rundt barnet. Vi bestemte oss for å fortelle det så tidlig som nå, da vi to voksne har mye fokus på graviditeten og i tillegg at jeg er veldig trett og slapp og sovner når som helst og hvor som helst. Min sønn har aldri tidligere sett meg sove på sofaen, da jeg til vanlig er alt for full av energi og er svært aktiv med han. Vi opplevde at dette ble vanskelig for han å forstå at jeg plutselig nå ikke makter (i en periode) å være med på så innmari mye. Han tok det som vi trodde, tenkte på det i ett minutt, ropte jippi og ba oss være stille fordi barnas supershow begynte på barne-tv :)

Er det noen som har meninger om dette, eler har gjort det samme med noen form for erfaring???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hehe så god han var da :)

Gammel er han?

Blir nok kjempe stas å bli storebror :)

 

Da vi fant ut jeg var gravid i fjor klarte ikke mannen min å la vær å lære dattera vår opp til å si mamma har baby i magen, med ei gang.

Jeg sa vi måtte vente med å si det for det var så tidlig.

Men han klarte ikke la vær.. hehe

Tenker det var på denne tida han sa det. Og lillegutt ble født i mars i år

Ho var da 3,5 år og syns dette var kjempe stas!

Og det tok ikke lange tida før ho løp rundt og sa mamma baby i magen.. hehe

 

Er nå gravid igjen.. Regner med termin blir februar-mars, men har ikke sagt det til noen av ungene eller familie enda

Må vente litt før vi gir de sjokket.. hehe

 

Har lyst å vite hvor langt jeg er på vei før vi sier noe.

Har ikke fått mensen etter jeg fikk lillegutt i mars, så da er det ikke så lett å vite helt sikkert..

 

ungene hans kommer vel til å få hakeslepp og si nå igjen? haha

Dattera vår på 4,5 år kommer sikkert til å bli kjempe glad. er så stas å være storesøster.

Ho harf helt siden jeg fikk lilleguut sagt at jeg skal ha jentebaby i magen, så det blir spennende å se om ho har rett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Hilde!

Så gøy å høre :) Når han nå skulle legge seg, hadde han noen flere spørsmål....., som feks hvordan den bebyen kom seg dit!!!! Huff, han blir 6 år i oktober og begynner på skolen nå så han forstår jo noe!!

 

Han lurer på om han kan slippe å skifte bleie men han vil gjerne være stelle-sjef!! Også ønsker han seg en bror, IKKE søster!! Blir en spennende tid fremover. Syns det er kos å dele dette med han!!

 

Lise!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stellesjef. Så søt :)

 

Hehe ja de skal ha svar på det meste.

 

husker da jeg hadde truffet mannen min, og de første dagene sammen med barna hans.

Dattera mi var da 5 mnd.

Sønnen hans på 6 år spurte meg hvor babyene kom ut.

Jeg sa ehhhh.. det får di spørre pappa om.

Jeg visste jo ikke hvor mye jeg skulle si eller hvordan til barn jeg ikke kjenner.. hehe

Han spurte far sin når han kom og han svarer enkelt: Der kalvene kommer ut av kyrene.

Å ja. svarte han bare da, visste godt hvor det var.. hehe

 

Dattera min lurte på om doktoren hadde kutta meg i magen og lagt babyen inni. pga et arr jeg har etter bukplastikk, Ho hadde mange krangler med mannen min om dette, han sa det var han som hadde laga babyen mens ho var sikker på at det var doktomannen. hehe

Så kom jo spørsmålet om hvor babyen skulle komme ut,

Om Dr måtte kutte meg i magen igjen,

Svarte enkelt og greit at babyen kommer ut i "Tisse kona"

HÆH? sier ho med et forskrekket annsikts utrykk. I tissekona??

hehe måtte le av henne da..

 

En må jo bare prøve å svare de helt ærlig og på en enkel måte. :)

 

Ja det er kjempe kos å dele det med de små.

Dattera mi var så søt når jeg gikk gravid med lillegutt,

Hver morgen måtte ho gi magen en kos. Og sa alltid: Det er så lenge til babyen kommer. den må bare bli stor først. :)

 

Og den morgenen vannet gikk, sa jeg til henne at i dag skal du bli storesøster

da ble ho bare sittende å kikke rart på meg..'tenkte lenge... og sier bare å ja. og kikket videre på barnetv.. hehe.

Men ho ga klar beskjed at ho ville ikke besøke meg på sykehuset.

Var litt rart for ho å skjønne alt da. Men da lillegutt først ble født kom ho ikke fort nok inn på besøk til oss :)

SÅ stolt og flink storesøster :)

 

Godt når de syns det er så moro og stas.

har hedligvis ikke vært noe sjalusi her.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å vente så leng jeg klarer å holde det skjult.

 

Sa det vel litt før ordinær ul med andremann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det ikke til mine før det enten synes, eller vi har vært på ul og sett at alt er bra.

Eldste er 5.5 år og yngste blir 3 år til jul.

 

For hva hvis det ikke går bra? Hva hvis man mister? Jeg vil skåne dem (hvertfall eldste som har mast om baby i flere år nå) i tilfelle det ikke går så bra. Og dessuten er det leeenge til mars, dess kortere hun må vente, dess bedre er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror som sagt at det er veldig forskjellig hva som er rikitg og galt. Det er mine symptomer som har avgjort for oss. Jeg er så trett og sovner bare på en to tre. I tillegg er jeg veldig tankefull og kanskje litt tung til sinns også, og sønnen vår hadde mange blikk og spørsmål. Vi har sagt til han at det er ett bebyfrø i magen som KAN bli beby men også fortalt at det kan faktisk ikke bli beby....... Mulig vi vurderte feil, men gjort er gjort og jeg føler hvertfall en lettelse etter dette. Han er i tillegg enebarn og jordmor fortalte at det var lurt å la han delta hvis det også skulle gå galt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du har gjort det helt riktig, så han kan få være med uansett utfall. Glede om det går som det skal, å sorg om det ikke går sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør det du selv synes er riktig=)

Angående symptomer, vi har sagt at mamma er litt sliten for tiden, ikke noe mer enn det. Vil ikke skuffe dem om det går galt og gi dem en større sorgreaksjon enn nødvending. For meg; hvis jeg mister, så er ikke det så farlig, for da er det fordi embryoet ikke er levedyktig. Men det vil ikke en 5-6 åring ha mulighet til å begripe og dermed sørge over "babyen i magen som døde". Litt mer dramatisk enn det faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...