Jeg er så redd for eksteskapet

[Anonym bruker]

... men elsker min mann, og ønsker barn med ham. Tanken på å gifte seg og stå foran en prest som representerer en Gud som er så stor at iallefall aldri jeg har sett ham. Å love evig troskap. HJEEEEEEEELLLP! Jeg føler meg i fengsel bare ved tanken, jeg er livredd for å bli fridd til!!!!!!!

[Anonym bruker]

Du kan jo si nei?

 

 

 

[tika81]

Du kan også bare si tidlig at du alldri vill gifte dæ. E væll ikke ett problem viss du ikke møte en som vill det. E ikke så mange mannfolk som vill gifte sæ viss ikke dama vill.. Heldigvis:)

[Anonym bruker]

jeg var sånn før..kunne aldri tenkt meg å gifte meg, for jeg taklet ikke tanken på bryllupsdagen.

 

Men nå med min nye samboer som jeg har vært sammen med i 2,5 år..kunne jeg gjerne tenkt meg å gifte meg med. Vil gjenre være gift.

 

Men må si jeg får hetta av å tenke på en evt bryllupsdag. Jeg liker ikke få rettet all oppmerksomheten på meg, så er vel ikke akkurat presten jeg er redd for, men all oppmerksomheten. grøss..

 

Kunne jo ha stukket til utlandet å giftet oss også, men føler liksom at visst jeg først skulle gifte meg, må jeg bare ta hele pakka. Vil jo ha min nærmeste familie der likevel jeg følre grøss

 

Men pr idag så ser ikke min samboer hva som er vitsen å gifte seg

Håper han skifter mening en dag. I begynnelsen av forholdet vårt fikk jeg jo vite hvilken forlpover han skulle ha visst han skulle gifte seg..så han har tydligvis ikke alltid følt det var tull..litt sårt men men

[Anonym bruker]

Det er jo flere måter å gifte seg på enn i kirken, ha stor fest, taler osv.

 

Hva med en liten intim seremoni på tinghuset med bare forlovere? God mat på restaurant etterpå f.eks. bare dere? Bare en idé hvis du skulle være så "uheldig" å bli fridd til ;o)