Svigermor tror vi lyver...

[sorlandet]

om at vi ikke vet hva kjønnet blir. Har jo sagt det gang på gang at det ikke gikk an å se det på ordinær ul pga at barnet la feil vei, men hun tror visst at vi vet det, og bevisst lar være å si det til henne... Jeg blir så lei meg. Går bare og griner nå. Vårt forhold har aldri vært av de beste, men trodde jo at vi hadde kommet så langt etter nesten 8 år at hun kjente meg såpass... Og hvorfor kunne hun ikke spurt mannen min om dette? Det er tross alt bare to uker til fødsel, hun får snart vite det likevel. Kan bare ikke tro at hun tror at jeg ville lyvd om noe sånt. Hadde vel aldri klart å holde det hemmelig for noen hvis jeg hadde visst hva det ble. Er helt knekt nå, og min mann synes visst ikke det er noe å ta seg nær av. Han gjør ihvertfall ikke noe for å gjøre det bedre.

[2008-2012-2015engel-2016?]

Jeg føler med deg. Jeg har heller ikke noe godt forhold til min svigermor. Såvidt hun vil prate til meg når vi er på besøk. Hun blir sååå sjalu når barna hennes finner seg en partner. Jeg er i uke 21, og vi har ikke fortalt det til henne ennå. Og jett om jeg gruuuuuer meg til det. Tror hun vil klikke helt jeg.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Uff, jeg skjønner godt at du blir lei deg av dette. Vi fikk heller ikke se kjønn på ultralyd og har blitt møtt med mange spørrende blikk under svangerskapet siden vi ikke visste kjønnet. Men heldigvis gikk ingen så langt som din svigermor. Og så hva da? Om det hadde vært at dere ville holdt det hemmelig (jeg tror IKKE at dere juger om dette altså, så det er sagt). Men HVIS så var, skulle dere også ha blitt møtt med respekt for dette. det er dere som venter barn, det er deres beslutning om det hadde vært og dette skulle også vært respektert!

 

Når det er sagt sier jeg bare en ting som har hjulpet meg unna mange runder med svigermoren min. Jeg hverken krangler eller diskuterer med henne, jatter med og legger godøret til. MEN tråkker hun over streken direkte overfor meg (hun sniker seg som oftest via min samboer som er av den stille, rolige typen som hater konfrontasjoner) så svarer jeg rolig at jeg ikke er enig eller ser det på en annen måte. Dette har heldigvis gjort at vi har sluppet unna de verste feidene så langt. Men har vært nære på og jeg vet hvor hjelpesløs man da er!

 

Så alt i alt, svar rolig og fattet at det ikke er saken men hun kan godt tro det om hun vil, at ultralyder ikke er 100%sikre likevel, eller at om dere så holdt det hemlig så får hun snart se kjønnet likevel eller noe lignende. Det beste er som oftest bare å ignorere (etter å ha svart rolig på spørsmål så klart) og tenke at det er hennes tap om hun vil tenke sånn om andre. Eller: hvorfor skulel dere da ha kjøpt inn nøytrale klær osv feks? Om dere alt visst kjønn? hehe.. Burde sette henne ut det;)

 

Nei, pust lettet ut og la henne tenke hva hun vil sier nå jeg til syvende og sist. men ikke finn deg i direkte angrep om hun sier rett til deg at du juger så svar (igjen:ROLIG). Ingen har rett til å hersje med andre;)

[sorlandet]

Regner med at dere ikke ser henne så ofte siden du er så langt på vei uten at hun vet det. Jeg får bare høre hvor tjukk jeg har blitt - tjukkere og tjukkere for hver dag som går... Kunne hun ikke brukt et litt annet ord...? Jeg sliter med vekta til vanlig, og er sjelegad for at jeg ikke har gått opp mer enn 16 kg - mye av dette er vann også. Forrige svangerskap gikk jeg opp nesten 30, og så helt fæl og opphovnet ut. Synes jeg ser veldig bra ut nå, og er stolt over magen min!

 

I tillegg presterte hun å si at jeg trengte trimmen da jeg klagde litt over at jeg var litt sliten etter å ha gått en hel dag i Dyreparken med min datter - har hatt bekkenløsning siden uke 14 som bare blir verre og verre. Hadde jeg kunnet hadde jeg jo gått mye mer, men skal tross alt fungere en hel dag før jeg kan legge meg nedpå.. Ikke antydning til avlastning fra den kanten. På 4 år har de kanskje vært barnevakt 3 ganger (med overnatting) og et par ganger uten - og som regel så blir vi ringt etter lenge før avtalt tid. En gang var vi i bryllup, og jenta vår skulle overnatte hos de, så vi tok litt av med masse champagne og vin, og ble gode og fulle. Plutsleig ringte de og sa at de skulle på skogtur dagen etter så hun kunne ikke overnatte likevel. Måtte hente jenta vår drita full og trille henne hjem gjennom byen... Ikke så veldig festlig å komme sjanglendes med barnevogn....

[sorlandet]

Takk for svar. Jeg har ikke fått så mange sånne direkte spm av henne før, bortsett fra at jeg ble "satt på plass" av henne dagen før vi forlovet oss ang at vi bodde sammen før vi giftet oss. Hun ventet bevisst til sønnen var utenfor hørevidde før hun tok meg for seg. Hennes sønn var ikke oppdratt sånn, det passet seg ikke når vi bare hadde kjent hverandre i litt over et halvt år m.m. At jeg sa at det var av praktiske årsaker pga min jobb og manglende busstilbud fra mine foreldres hus og at vi jo hadde snakket om å gifte oss hjelp ikke, ei heller at mannen min for sikkert første gang i sitt liv sa henne imot da jeg fortalte han hva som hadde skjedd. Jeg gikk gråtende derfra og hadde bare lyst til å avlyse hele forlovelsen... Mannen min fikk meg heldigvis på bedre tanker, men ingen unnskylding kom da vi dagen etter dukket opp med forlovelsesringer. Da var liksom alt helt greit og ingenting ble nevnt. Det er vel dette alt bunner i og som gjør at jeg ikke klarer å få det forholdet som jeg ønsker med henne - denne episoden ligger liksom og ulmer i meg ennå enda det er 7 år siden, og gjør at sånne ting som hendte igår bare blir ekstra ille, for da kommer dette tilbake - at hun egentlig ikke synes jeg er god nok for sønnen hennes...

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Jeg skjønner godt at du ikke kan glemme en slik opplevelse som starten på det hele. Men hva med å faktisk se på det som hennes behov for å kontrollere noe hun ikke lenger kan kontrollere? Ut ifra alt annet jeg har lest ville jeg rett og slett løsrevet meg fra disse og latt de seile sin egen sjø til de fant ut at de faktisk savnet deres nærvær og ble litt voksne? Ta deg en pause fra de og styrk deg selv nok til å ta igjen med umodne kommentarer. Du er voksen og det er faktisk mannen din som har valgt deg og dermed gått videre i livet. Håper svigermor etterhvert lærer seg å respektere dette, ellers er det jo hun som går glipp av noe;) dere har barnebarna hennes som burde være grunn nok til å trå litt mer varsomt!

 

Du vet innerst inne at det hun her gjør er direkte uhøflig og stygt så ha tro på deg selv:)

[BergensBerta*gullgutt*]

Du må bare drite i henne når hun oppfører seg sånn.. veldig direkte, men det er jo hun som lager problemer av ingenting...

 

 

Min svigermor har hele tiden lagt ut om hvor liten mage jeg har , og sagt det sikkert tredve ganger "du e no ikkje noe stor akkurat"

akkurat som eg skal føle at eg ikke gir han stor nok mage..

 

 

I går skjøt hun gullkornet innen det der. Svigerfar spurte om det ble en fotballspiller, om det var mye spark.

Og da sa jeg , som har fem dager til termin at han hadde så liten plass no og at det var så lett for han å bevege seg så mye..

 

Da sier hun: Nei han har jo ingen plass i den lille magen. Du er nødt å gi han mer plass da!

Vet det virker som en bagatell men ¨hun sier det på litt frekk måte..

jeg visste ikke hva eg skulle svare.. Før eg tror samboeren min forsto dette og skjøt inn leende: Ja for det er jo veeeldig lett å bare gi han plass så flirte vi litt liksom..

 

noen andre som har gitt det bladet vi fikk i libero klubben om amming til besteforeldrene??

[Bic&Bac]

Jeg har enda ikke meldt meg inn i liberoklubben, men hvilket blad om amming? Hvorfor gi det til besteforeldrene?

[BergensBerta*gullgutt*]

jeg fikk med en brosjyre om amming som stod til farfar,farmor, mormor og morfar.

 

Er veldig mange mødre som blir stresset av alle ammingen og da er det greitt at besteforeldrene ikke spør "gale" spørsmål og har meninger som for en såbar mor kan misforstås...

 

mine svigers er oikke alltid flinke med hva de sier så jeg gav no den til de.. min mor fikk lese det først, men hun e sykepleier så hun vet en del

[Bic&Bac]

ah, ok. Det kom ikke med liberoklubben da jeg fikk forrige.

[Kokkeli nyter våren:)]

Skjønner godt at du er lei deg!! Forstår ikke hvorfor hun må mase slik da på deg om dette. Har det noe å si, hvis ikke dere forteller ting selv så trenger ikke folk å spørre. Og når de først spør så må de iallefall respektere det svaret de får enten det er det ene eller det andre. Og ikke tro på at det dere sier er sant, er jo bare for dumt!! Du må prøve å ikke la det gå inn på deg, vet selv det ikke er enkelt. Sliter selv også veldig mye med sviger. Der har barna aldri overnattet og eldste mann er nå 6 år gammel. Og kan telle på en hand de gangene hun har passet dem. Mens barnebarna på datteren sin side passer hun mye oftere. Men jeg har nå funnet ut etter sju år at det kommer aldri til å bli bedre, så jeg bare lar hu være og ordner meg på andre måter. Og når hun er her og kommer med disse kommentarerne sine har jeg lært meg og jatte med.. Ingenting annet som nytter..