Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 11. juli 2008 #1 Skrevet 11. juli 2008 Daniel er nå 2.5år. Jeg har vært i Åfjord i 3uker og bodde hos søsteren min og passet på hennes 2barn på hhv 2 og 5år gamle. Han på 2år og Daniel gikk ikke godt sammen, begge var slemme md hverandre. De slo og dyttet hverandre når den ene tok leken fra den andre ++ Dette har Daniel tatt md seg hjem, når han blir sint på meg eller samboeren fordi vi sier nei slår han... Jeg sier nei, det får du ikke lov til! Sier at det er vondt og er det er slemt å slå (noen ganger gjør han det en gang til, men det er sjelden..) Etterpå må han si unnskyld. Men... Hjelp, jeg vil ikke ha en unge som slår!!!! Det er nok sikkert en fase uansett, går nok over. Noen som har erfaring uansett..?
~sjiraff~ Skrevet 11. juli 2008 #2 Skrevet 11. juli 2008 Overse ham da han slår. Han synes reaksjonen er morsom, uansett om du bli sinna eller ei.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 11. juli 2008 Forfatter #3 Skrevet 11. juli 2008 Tja, burde kanskje prøve det! Man blir så overrasket idet han slår og begynner automatisk å si nei ++....
Boulengerina Skrevet 11. juli 2008 #4 Skrevet 11. juli 2008 Jeg har/har hatt dette problemet med min 1,5åring.. Det som hjelper her er at jeg sier rolig med vanlig, men bestemt stemme at det ikke er lov å slå. Etterpå sier jeg at vi bruker hendene til å stryke og klappe med og tar hendene hennes og viser hvordan.. Gir henne myyyyye ros når hun er flink å klappe/stryke i steden for..
Yara Skrevet 11. juli 2008 #5 Skrevet 11. juli 2008 Jeg er ikke tilhenger av å overse ting. Her hjemme sier vi "det er greit at du er sint, men jeg vil ikke at du slår meg (event annet navn. Da får jeg/han/hun vondt". På den måten lar du han kjenne på følelsene sine, samtidig som du sier klart i fra om at det ikke er greit å slå, for da får man vondt. Dette er en personlig måte å si det på, og det funker ofte bedre enn et nei er min erfaring. Denne måten har jeg lært av flere venner av meg som og har brukt den med hell.
Northernlights Skrevet 11. juli 2008 #6 Skrevet 11. juli 2008 Misntemann har også begynt å slå. Jeg sier bare at det der er FY, og at han ikke skal slå. Sparket hunden i dag, og jeg tar han i armen, ser på han og sier at det er stygt å sparke! Deretter sa jeg "stakkars Sally får vondt" Det er mange barn som er frustrerte før språket kommer igang helt, og utagerer på denne måten isteden.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 11. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 11. juli 2008 Takk for gode råd alle sammen! Det er sant som du sier NL. Daniel har vært utrolig sen til å snakke, nå disse ukene som jeg har vært i Åfjord har han lært flere og flere ord. Så det kommer, men.. Han bruker tid. Igår sa han for første gang to ord: "God mat". ;o) Da ble jeg stolt
mockis me Skrevet 11. juli 2008 #8 Skrevet 11. juli 2008 Vi hadde samme problemet med gutten vår og tok det opp med barnehage personalet.Da var han mellom to og tre år. Vi var veldig konsekvente og sa -nei og viste tydelig med kroppspråk og snakk at dette var uakseptabelt. Tror dette henger sammen med frustrasjon over manglende språk kombinert med alder og vilje.Idag når gutten vår er 3,5 er dette ikke lenger et problem.Han viser empati på samme måte som vi lærte han når noen er slem eller stygg. Så tror du kan slappe av altså, dette stadiet er nok forbigående =)
Taziah Skrevet 12. juli 2008 #9 Skrevet 12. juli 2008 Jeg har ingen gode råd. Bare reagerte på at du skrev Åfjord, for jeg kommer derfra. Trodde aldri jeg skulle se det ordet her...
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 12. juli 2008 Forfatter #10 Skrevet 12. juli 2008 Hehe, jeg har bodd i Åfjord i.... Tja..? 17år eller no! Flytta dit når jeg var 2år, bodde der til jeg ble 16. Flyttet til Drammen ett år og kom tilbake gravid sommeren 05. Bodde hjemme hos mine foreldre i 2år, og i januar flyttet jeg inn md samboeren min og heldigvis UT fra bygda i Åfjord;o) Nå bor jeg i Kløfta, uttafor Oslo.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 12. juli 2008 Forfatter #11 Skrevet 12. juli 2008 Dytter litt, vil gjerne høre flere erfaringer! )
Gjest Skrevet 12. juli 2008 #12 Skrevet 12. juli 2008 Her er det på samme måte...hun slår når vi sier nei, eller det er noe hun ikke får lov til. Jeg vil heller ikke ha et barn som slår, men er usikker på hvordan man skal håndtere dette. På en måte er jeg for den tanken om at man overser dårlig oppførsel og roser den gode. Men samtidig syns jeg jenta må få vite at dette ikke er akseptabelt. Jeg har begynt å fjerne henne fra den situasjonen hun er i når hun slår. Gir henne først et valg - slutt med det, ellers går vi ut i gangen (innegangen - vil ikke bruke rommet hennes til dette). Hvis hun fortsetter plukker jeg henne med meg, går ut i gangen og setter henne ned, sier bestemt hvorfor hun blir satt der (vi skal ikke slå, hendene kan vi stryke og klappe med, og når du er snill og ikke skal slå mer, så kan du komme tilbake til oss....eller varianter av dette da...). Når hun da kommer tilbake spør jeg "er du snill jente nå?" Noen ganger sier hun "neeeii", og da bærer jeg henne tilbake og gjentar. Andre ganger sier hun ja, og da sier jeg "så fint", eller "så hyggelig at du vil være sammen med oss og være snill jente!" Som andre sier her, så er det nok sannsynligvis en fase, men ganske stritt når det står på.
~sjiraff~ Skrevet 12. juli 2008 #13 Skrevet 12. juli 2008 Nei det er muligens ikke så pedagogisk riktig. Men hva med da barna kun slår for å få en rekeaksjon? Snuppa her var ikke sint eller sur, hun bare slo og lo hun... Hva skal man si da?
Twintipp og himmelblå Skrevet 12. juli 2008 #14 Skrevet 12. juli 2008 Estinksjon er ikke pedagogisk urett, og kommer som regel som et handlingsalternativ etter at barna er blitt fortalt gjentatte ganger at dette er feil, og uakseptabel oppførsel. Da kan ekstinksjon av dårlig oppførsel være et meget bra alternativ. Vår kunne også slå da han var mindre og ikke hadde så godt språk. Han ble satt på andre trappetrind, og vi fortalte og gjentok hvorfor dette var feil. Til slutt valgte vi å overse denne oppførselen, og gradvis ble det borte. Nå er han snart 2 1\2 år og slår aldri lenger. Det er viktig å lære barna andre alternativ å reagere på, og det gjør de blant annet ved at slåing ikke får noe oppmerksomhet, de er nødt til å finne andre reaksjonsmønstre.Men dette kommer da ofte i etterkant av at barnet gjentatte ganger har blitt fortalt at slåing ikke er greit.
~sjiraff~ Skrevet 12. juli 2008 #15 Skrevet 12. juli 2008 Ja vi begynte jo på å si nei, og fortelle at det ikke var lov å slå. Det hjalp ikke noe. Etter under 1 uke med å overse var problemet helt borte hos oss.
Twintipp og himmelblå Skrevet 12. juli 2008 #16 Skrevet 12. juli 2008 Her og. For barn er ofte all oppmerksomhet bra, vise seg om det er positiv eller negativ. De er bare ute etter en reaksjon.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 12. juli 2008 Forfatter #17 Skrevet 12. juli 2008 Tusen takk for gode og konstruktive svar alle sammen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå