Er det bare meg eller er det flere???

[♥Kristoffer&Harald♥]

Som er veldig følsome?

For å forklare meg så forteller jeg det nå...

Min mann er på fest i dag. jeg skulle vært der jeg også men orket ikke å være der til langt på natt så jeg tok tidlig kvelden.

Min mann har ingen grunn til å være utro og det er bare kompiser der av både han og meg så jeg vet alt som skjer selv om jeg ikke er der, og hvis han gjør noe så er det mange der som sier i fra til både han og meg. Har ingen ting å beskymre meg for. Ikke det at jeg gjør det heller.

Men har merket at etter jeg ble gravid så reagerer jeg på ting jeg vanlig vis ikke gjør.

Både min mann og jeg er på facebook, og der er det mange som legger ut bilde. Og jeg har sett bilde av min mann hvor en venninne sitter på fange hans. Hun venninnen er samboer med en god kompis av min mann og hun er også god venninne av min mann. Hun og jeg har gått samme klasse på vgs så vi kjenner hverandre. Men alikevel så merket jeg at jeg ikke likte at hun satt på fange hans. Min mann synes jeg over reagerer, og synes at jeg ikke burde reagere på det. Men jeg liker det ikke og det har jeg sagt i fra til han.

 

Sendte han en melding nå, etter å ha fått en av han om at jeg helst ville slippe å se bilder hvor han hadde noen damer på fange for jeg liker det ikke.

 

Er det dumt av meg og reagere på noe slikt? Jeg er ekstremt følsom om dagen og kan ikke noe for det.

 

 

[**Lillemy**]

Du er ikke alene...

Er forferdelig hormonell, humørsyk, og er umulig å gjøre til lags... Hjelper liksom ikke at jeg tar til tårene for den minste ting heller.. Blir rasende for bagateller, og i det hele...

 

Av og til føles det som om min samboer tenker bare på seg selv, og her sitter jeg.. Hjemme alene igjen... Sur igjen... Krangla igjen.. Fordi han ville ut en tur, og jeg var ikke enig...

 

Pokker også! Sjønner jo at han vil ut av og til, og det er jo egentlig greit det... Men som vanlig ble jeg rasende... Tårer, kjefting, og jah...

Tror vi må ha oss en prat i morgen, og prøve å finne ut en måte å kommunisere bedre på... Utrolig slitsomt at det må bli sånn hver gang...

 

Sukk...

[♥Kristoffer&Harald♥]

Godt det ikke bare er meg da......

Jeg klarer som regel og holde meg rolig men noen ganger så renner det over. Så jeg vet åssen du har det. jeg synes veldig synd på min mann og sønn min for at jeg brått går i vrang lås. he he men sann er det. jeg gir min mann skylden er han som brått sa at nå ville han ha baby. he he og da er det hans skyld. he he selv om jeg har maset i lang lang tid

 

[**Lillemy**]

Huff... Vi er sikkert ikke de enkleste å forholde seg til for tiden... Tror vi bare må prøve å forklare hvordan vi føler det, og at vi ikke mener å oppføre oss som troll, hehe (i alle fall ikke bestandig).

.. Så får vi heller være søte, oppmerksomme og gode de stundene humøret snur den veien, for det skjer jo det også, HELDIGVIS...

 

Syns det er så dritt å være så grinete hele tiden.. også er det faktisk slitsomt å være så sint... hehe.. Huff...

 

Men det hjalp faktisk litt å lese inlegget ditt... Godt å ikke være alene, liksom...

[minimee->Trym]

Kjenner meg veldig godt igjen her ja! He he... Her har det hittil ikke gått så mye på sjalusi, men bil siden jeg for tiden ikke har en!

Selv om bussen går rett forbi døra hjemme, er det forferdelig slitsomt å måtte være avhengig av den og av at han skal kjøre meg rundt i firmabilen hvor enn jeg nå skal...

For en stund siden kjøpte han en mærsje(he he), et bilmerke jeg egentlig ikke har noe til overs for... Og den driver han og pusser og gnikker på da selv om det ikke går så fort fremover. Kjelleren og garasjen har han ryddet og vasket, men i alle oppholdsrom flyter det over alt. Jeg har ikke energi til å gjøre alt i tillegg til å jobbe i 120% stilling! Merker det bobler av frustrasjon...