Det er jo foreldrene som må stoppe disse forbruksgale ungene

[Anonym bruker]

Når jeg var liten, og det var snakk om å kjøpe noe dyrt, lommepenger, reise bort el så fikk jeg ofte høre fra ulike, "det er ikke alle sin far som er, ......" Jeg kommer fra et velstående hjem, der vi har hatt det trygt og godt, og har nok hatt flere forbruksgoder, enn de fleste.

De andre ungene godtok ikke noe skryting av alt mulig, og jeg tror nok at foreldrene mine hadde blitt mektig skuffet om jeg hadde skulle gå rundt å tøffe meg for noe som ikke engang var min fortjeneste.

Men av og til trakket jeg nå feil, for en ser jo livet i litt annet perspektiv når en kommer fra stor trygghet, og da fikk jeg beskjed fra de andre.

Det er vårt ansvar som voksne at ungene vår ikke tar helt av, bygger opp forventninger.

Jeg fikk helt vont av hun som ikke hadde råd til ferie og kvidde seg til barna skulle begynne på skolen igjen. Er det faktisk blitt sånn at det er flaut å ikke dra på ferie? Vi har små barn enda og har ikke merket dette enda.

[Gjest]

Jeg er veldig enig, og dette har jeg også tenkt mye på.

[Gjest]

He he, kom borti en feil knapp!

 

Fortsettelse:

Jeg hadde ei "rik" venninne, og det var ikke akseptert at hun skilte seg ut fra oss andre hva angikk forbruk. Den gangen, for ca 20 år siden, ville man helst være som de andre, og alle gikk f.eks. noenlunde likedan kledd.

I dag er det visst dessverre mer sånn blant barn og unge at det er om å gjøre å vise at man har mye, og det gir status.

 

Og så dette at alle skal finne sin egen "stil" så tidlig som mulig er jo bare et utslag av at markedskreftene har klart å overbevise folk om at det er noe som er positivt. Markedskreftene har klart å overbevise folk om at det folk har på seg og det folk eier er et uttrykk for "hvem vi er". Synes ikke at det er helt bra, verken i miljøperspektiv eller i lys av det å verdsette andre verdier hos folk enn de materielle.

 

Men hvis man prøver å si sin mening om slike ting, er det straks noen som roper "jantelov"!

[Miss Misantrop]

Man vet jo aldri hva som er tull eller ikke her inne, men i dag har vi altså fått lese om 6 åringen som får en i-phone i bursdagsgave. En gave hun ikke har noen forutsettning for å bruke.

Vi leser om Reima dresser som det eneste brukbare antrekket. Utstyr til babyen skal være nytt. Barnehage ansatte skal ha gaver (ikke hjemmelagd kake eller en tegning, men noe som koster penger og gjerne inneholder alkohol.) Selvfølgelig var det moter før i verden også, men det var mere begrenset.( Min mor gikk på barneskolen på 50. tallet og har fortalt om noen rutete bukser hun ikke fikk, men ALLE venninnene fikk....)

Jeg har ok økonomi, men jeg ønsker jo å ta vare på miljøet og de ressursene som allt er lagt ned i produktet. I tillegg vil jeg gjerne få lære mitt barn at med penger kan man ikke kjøpe seg retten til å misbruke samfunn, mennesker eller miljø.

[Anonym bruker]

Syns faktisk det er idiotisk at voksne setter seg i en stakkarslig posisjon for at man ikke har råd til å reise på ferie. Det er vel ikke unormalt av småbarnsfamilier å prioritere ting man kan ha glede av gjennom hele året og fram i tid. Vi har god råd i forhold til gjennomsnittet, og tidligere år har vi brukt all tid, penger og energi på å skaffe oss en flott bolig, opparbeidet hage, kjøpt flotte biler og andre ting vi har glede av hele livet.

 

Selvfølgelig unner jeg andre å ha råd til å dra på ferie om det er det de ønsker å bruke pengene på etter at det basise er betalt, men har dem f.eks. råd til ny sofa e.l. for feriepengene sine syns jeg i utgangspunktet ikke synd på dem.

[Anonym bruker]

Jeg tror barn har mye bedre og har mye mere glede av en tur til legoland eller dyreparken i Kristiansand enn de har av bilder , ny soffa og hus med flott hage, men deg om det. Matrialistisk syntes jeg.