I byen eller på landet

[Anonym bruker]

Hvor er det best å vokse opp for barnet?

 

Selv foretrekker jeg i byen, men det er kanskje fordi jeg er et bymenneske.

[Gjest ->>-]

Det tror jeg ikke det finnes noen fasit for.

 

Men for våre unger mener vi det er klart best å vokse opp i byen.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

For oss blir det midt i mellom. ;-)

[Anonym bruker]

Hvorfor syns du det?

Vil bare ha en synspunkt.

 

Mener ikke noe negativ da vi bor i byen selv

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

på landet. syns det er mye stress, masse folk, og mye bråk...

har vokset opp på landet og kommer alltid til å bo på landet. kunne ikke falle meg inn å ha unger i byen..

[Anonym bruker]

syns det er mye stress, masse folk, og mye bråk i byen. skulle det stå,

 

hilsen anonym 14:49

[Gjest ->>-]

Fordi jeg har prøvd å bo både i storby, småby og bygd under oppveksten, og dermed synes jeg har et ganske godt inntrykk av oppveksvilkårene på ulike steder.

 

Bygda scorer høyt på naturopplevelser, muligheten til å streife rundt på egen hånd og trygghetsfølelsen ved at "alle kjenner alle." Småbyen har mye av det samme, litt mindre av tryggheten, mer av organisert aktivitetstilbud. Storbyen har flere tilbud om organiserte aktiviteter, men det kreves mer foreldreinnsats å gi naturopplevelser og ungene kan i mindre grad surre rundt på egenhånd.

 

Grunner til at vi likevel foretrekker storbyen:

-Vi som foreldre trives best her, og det har nok en del å si for hvordan ungene våre vil oppleve hverdagen.

-Aktivitetstilbudet er enormt.

-Ungene blir mer "verdensvante;" de utsettes i større grad for ulike mennesker, kulturer og sosiale normer.

-Vi opplever at det er større rom for annerledeshet i storbyen, og ofte også at en slik oppvekst gjør barn mer selvsikre (dette kan selvsagt variere storlig).

 

Familiekonstellasjonen vår er også noe utradisjonell, og vi har opplevd reaksjoner på den på bygda. Da eldstemann var liten bodde vi i en norsk småby, som unge foreldre med ulikt nasjonalt, etnisk og religiøst opphav - dessuten homofile og med et mørkhudet barn. Reaksjonene vi fikk på dette tilsa ikke at det var et sted vi kunne tenke oss å la ham vokse opp.

 

På skolen her leker han med unger som har bakgrunn i alt fra konservative muslimske familier til den studerende alenemoren på fattigdomsgrensa til professorbarn og små nerder som synes sjakk er det morsomste i verden. Det tror jeg er sunt. Da jeg gikk på bygdeskole i samme alder spilte du enten fotball, sang i koret eller var en outsider, og alle ungene var fra samme sosiale og etniske bakgrunn. Det opplevdes ikke veldig sunt. =)

[camilla^]

Flyttet fra stor byen så fort jeg fant ut jeg var gravid, har ingen ønsker om å ha barn i en stor by. Bor nå litt utenfor en mellomstor by.

 

Jeg er vokst opp med å kan være ute alene å leke, gå til mine venner osv og det ønsker jeg at mine barn også skal få lov til. Og jeg ser de storkoser seg her vi bor. Vi har hytte så og si på landet, og de har det likedan der.

Deilig å bare kunne gå ut av døra og inn i skogen, ikke måtte kjøre for å finne en skog, akebakke osv.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret. Det var veldig godt skrevet:)