Gå til innhold

Muligens en merkelig og flau situasjon!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Usj, fikk vite noe idag jeg absolutt ikke ville vite egentlig... Ei som jobber sammen med kona til pappa sa at hun hadde vært veldig dårlig en stund nå, og hun trodde kanskje det var baby på vei.. Hva faen tenkte jeg bare! Her sitter jeg gravid og skal føde hans første barnebarn om 3 mnd! Jeg håper så inderlig det ikke ligger noe i det, at det er omgangssyke eller noe... Har ikke verdens beste kontakt og forhold til min far etter at han og mamma skilte lag, fordi han prioriterer kun hans nye familie som er ei 30 år gammel berte og en sønn på 6 år på slep. (Ikke hans..) Åh! det her topper virkelig kransekaka for meg! Nå er ikke tida for å få søsken her jeg sitter med 21 år på baken. Ille ok at han er gift med ei som er 14 år yngre enn han... Har hatt et ganske stort hat til hele mannen pga. hans oppførsel mot meg, som er hans eneste barn. Blir behandlet som en total fremmed.. Måtte få ut litt frustrasjon her jeg sitter ganske forundret.

 

Ikke sjangs for at noen har vært i lignende situasjoner kanskje??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Åjoda her i gården..min "far",fant seg en ungjente som var et år gamlere enn sin egen sønn(min bror)..var utro mot mamma i hvertfall ett år før det ble oppdaget.de er gift idag og har to barn sammen.barna er jevngamle med tantungene mine..litt ekkelt å tenke på.men det er så mange år siden nå,å ikke noe jeg tenker over til det daglige.han har aldri vært noen far for meg heller,å nå har jeg kuttet ut kontakten med han pga hans "farsrolle" kun har såret meg..ikke så gøy å sitte på sidelinjen å se at han bor å oppdrar sine to barn han har med hun,å gir en blanke i de 4 andre han har fra før...

Skrevet

Godt å høre det ikke bare er meg! Hater at det skal være slik! Vet ærlig talt ikke åssen jeg reagerer hvis hun skulle være gravid.. Kommer nok ikke til å ha noen kontakt med dem da. Min samboer har sagt for lenge siden etter ørten skuffelser at det beste hadde vært å kutte han helt ut ifra livene våres..Så hadde jeg sluppet alle disse skuffelsene som oppstår hele veien, blir helt kvalm av mannen av og til de få gangene vi treffes. Har lyst til å få sagt nøyaktig hva jeg mener og over og ut, men når det kommer til stykket er jeg nok feig... Men en dag renner begeret over for allvor!

Skrevet

Jaja slikt skjer...Du får trøste deg i at ungen din får en fin leke-onkel/tante! En går vel ikke ut med at det "kanskje er baby på vei" om det ikke er noe i det?

 

- En kompis av meg fikk "plutselig" en ny stemor som var yngere enn seg selv, + en ny stemor nr 2 (moren fant seg "kone") og etterhvert er det blitt totalt sett 9 nye søsken! Det tok litt tid, men det gikk seg til. Som han sier at det værste er vel uansett at mor og far ikke er glad i hverandre, ikke hvem de finner ut at de skal gifte seg med i etterkant. -Kanskje enkelt for han å si når han ikke bor hjemme...

Skrevet

Akkurat det med at mamma og pappa ikke er sammen har ingenting med dette å gjøre;) Er gald for at de skilte lag etter ørten kranglinger og pappas utroskap. Mamma har også yngre kjæreste, og han er verdens beste. MEN det som er, det er at hun stiller alltid 100% opp og er der for oss. Pappa gir totalt faen for å si det mildt.. Det er en måned siden jeg snakka med han sist, og det var over tlf. Han skal bli bestefar, og da synes jeg ikke det passer seg å komme med farsrollen på ny, når man ikke klarer den for sin eneste datter en gang...

Skrevet

Helt enig med deg....faren min har knapt sett barnebarna sine,ikke no bursdagsgaver eller kort engang.jeg har ikke snakket med han siden jeg ble gravid sist,skal føde snart.jeg bad han om å ikke kontakte meg også da,pga at jeg alltid ender opp i tårer etter å ha snakket med han.la ut hele sjela mi og alle mine følelser for han via mail.(eneste måten jeg var tøff nok til å si fra til han på).ikke et ord har jeg hørt fra han etterpå.ingenting er verre enn å ha en forelder som bare snur ryggen til barna sine.han fikk sjansen til å prøve å ordne opp etter den mailen,men han ignorerte den,slik han har gjort i alle år,å fortsetter å gi meg de samme vonde følelsene av å ignorere det.jeg har til og med vurdert å få han fraskrevet som min far..hvis det er mulig da...vet ikke om det er det men..har ikke noe godt av å ha det sånn hvertfall.

Skrevet

Nei det sliter i perioder på humøret og holdningen min når jeg tenker på hvor urettferdig han har oppført seg ovenfor meg. Han var kjempeflink med meg da jeg var liten, men med en gang jeg flytta ut for å gå på skole og han fant denne dama si så var det såvidt et knyst.. Og er selvføgelig kjempebitter for at han var utro mot mamma, fikk ring på fingeren 3 mnd. etter hun flytta ut og gifta seg i en fei.. Nei jeg får ta et oppgjør med han, han er ikke verdt å bruke sin energi på. Særlig ikke nå som jeg er gravid og ekstra mottakelig for følelser. Jeg sa til min samboer senest den ene dagen at "pappa" får en sjangse til, og spolerer han den så er det faen meg over og ut! Dette er når barnebarnet kommer. Stiller han ikke opp da, har ikke barna mine godt av å kjenne den typen bestefar..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...