Aaaargh!!!! - dette med rom når man har rom for lite

[Anonym bruker]

Til nå har det gått helt greit da vi har 3 soverom men nå kommer snart sistemann og jeg merker at jeg begynner å irritere meg litt.

 

Min mann har en datter fra før på 11 (hun sover her kun 4 netter i mnd), sammen har vi ei jente på 3. Jentene forguder hverandre og begge liker å være sammen. Nå har begge hvert sitt rom men storesøster ligger som regel på lillesøsters rom når hun er her.

 

Snart melder sistemann sin ankomst og jeg hadde regnet med at siden vi ikke har flere soverom må babyen ligge inne hos oss litt lengre (3-åringen flyttet vi på eget rom når hun var 3 mnd).

Far mener dog at vi kan flytte babyen ut av vårt rom når den er ca 3 mnd og at den skal dele rom med 3-åringen.

 

Jeg har et par bekymringer for dette.... for det første tror jeg at babyen kommer til å vekke 3-åringen og jeg kommer ikke til å makte å ta hånd om to stykker hver natt selv om jeg har permisjon (han våkner jo aldri når 3-åringen våkner på natta).

For det andre ser jeg ikke poenget med at 11-åringen skal ha eget rom som aldri brukes (annet enn når hun har venninner på overnatting).

Putter vi de minste på samme rom vil det ikke være plass til leker og rommet til eldstemann står ubrukt (for den kan heller ikke brukes til lekerom for de minste) 26 dager i mnd.

 

Blir dette riktig synes dere?

[Anonym bruker]

jeg ville latt de som bor hos dere fast få hvert sitt rom...hun eldste kan dele med 3 åringen når hun er der..dumt at det skal stå tomt så lenge av gangen..unødvendig...og enig med deg ang 3 åring og den nye skal dele rom..litt skummelt med 3 åring og liten baby også,kan jo være sjalusi som kan føre til at man bør ha de 2 under observasjon hele tiden..og det er ikke så lett da,når de skal sove sammen...

vi har også for lite soverom..her har minsta på 1 eget soverom og de 2 til min mann på 5 og 6 deler rom..de er her kun i ferier..nå skal vi snart sette i gang med siste mann,og vi skal også lage ett soverom til..men det blir til at de 2 som bor her fast skal få hvert sitt,mens de andre må dele 1 rom...

unødvendig at et rom man trenger sårt,skal stå tomt mye av tiden..:-)

[Anonym bruker]

Jøje meg... kan skjønne barna som bor i huset må prioriteres først når det gjelder romfordeling, det er vel en selvfølge. Samværsbarnet har jo tross alt et eget rom hjemme. Flott at hun har fått låne det ene rommet i mellomtiden, men nå er jo dets "eier" snart klar for rommet selv;-)

 

... Mannen din visste jo hva han gikk til da han valgte deg, og det å få flere barn med deg...i huset med kun to barnerom ;-)

 

 

 

[Anonym bruker]

en legger ikke en nyfødt baby alene inn på rommet til en tre åring. det er jo direkte galskap. ikke vet en hvordan 3 åringen reagerer med sjalusi og sinne, det er jo mulig at treåringen kan ukontrollert med vilje skade babyen, dette må de jo begge beskyttes mot, men disse små de skal jo ofte også hjelpe til med babyer, gi dem upassende leker, mat, eller de setter seg på dem for å kose.

det høres jo ikke riktig klokt ut spør du meg. i tillegg dette upraktiske med gråting og vekking g alt mulig sånt annet, leggetider, natte amming etc.

hvor mange netter denne eldste er der spiller egentlig ikke så stor rolle, men en setter ikke to så små unger på samme rom. det er jo helt på kanten å tenke sånn som han gjør. hadde holdt babyen med meg til året og så vurdert hva en skulle gjøre.

[Stedatter]

Det mest logiske er jo at den yngste får et eget rom, men jeg tror dere skal være påpasselige så den eldste ikke føler at det ikke er plass til henne.

 

Det høres jo ut som de to eldste uansett kanskje har lyst til å dele rom, kan man ikke snakke med dem og legge det frem som en spennende forandring for dem? Kanskje dere kan slå det sammen med og foreslå og pusse opp rommet sånn at det er plass til to og de kan samarbeide om å få det sånn som de ønsker?

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at dersom dere snakker med stedatteren din, så vil hun si klart i fra at hun forstår at også dette barnet må få sitt eget rom.

 

Min stedatter hadde heldigvis ikke problemer med å forstå dette da vi var oppi det samme. Hun syntes det var en selvfølge :-)

 

Så lenge stedatteren din ikke er en selvopptatt egoist, vil hun nok ikke ha problemer med å forstå dette i det hele tatt.

 

Det mest rettferdige er jo at alle har hvert sitt rom. Og stebarnet har jo sitt eget rom hjemme der hun bor :-)))

[Anonym bruker]

Jeg ville beholdt yngstemann på rommet en god stund, til barnet var 1-2 år kanskje. Så små unger har ikke behov for eget rom.

 

Jeg synes det er viktig å la også stebarna ha egne rom så langt dette lar seg gjøre. 11-åringen blir snart tenåring, og da vet jeg ikke hvor kult det er å dele rom med lillesøster lenger.

 

 

[Anonym bruker]

skjønner deg godt, men tror jeg hadde prøvd å få stebarnet til å føle at hun har medbestemmelse at hun ikke bare blir kasta rundt på. Hvis hun er så glad i 3 åringen vil hun vel heller dele med henne enn en baby som gråter mye og er våken på natta. Prøv å gjør det om til noe positivt, de kan få nye møbler, farge på veggen osv som stedatter kan bestemme mye av.

[Anonym bruker]

Jeg mener at dette bør du være med å bestemme akkurat på lik linje som far. Hadde alle barna her vært deres, er det tvilsomt at det hadde blitt noe å diskutere. Jeg hadde forøvrig heller aldri latt en nyfødt dele rom med en treåring. Men dere kan jo fortsette å ha barnet hos dere lenge enda, så det er jo ikke slik at noen av ungene må dele rom.

Jeg har en venninne som skulle sette nummer to på eget rom etter åtte uker akkurat som de gjorde med nummer en, men da babyen ble født ville hun det ikke allikevel.

 

Diskusjonen her blir jo om det er viktigere for stebarn å ha eget rom for å føle tilhørighet? Noen sier jo at det bør en strekke seg langt for. Vi har nok plass til at alle ungene kan få egne rom, men har ingen ambisjoner om det. Her kommer stebarna til ferier, de bor i koffert på gjesterom, innredet som gjesterom, og så reiser de igjen. Det funker fint for oss.

[Anonym bruker]

jeg har samme problemet her

 

jeg har to særkulsbar og de bor med meg fast og har egne rom. De er 6 og 9 år.

 

Så har han sønn fra før på 4 år og han har også eget rom, og t.o.m litt større rom.

 

Jeg tenkte da vi flyttet inn i dette huset at her er jo det plass til å dele rom med han på 4 visst vi skulle få en. F

 

MEN min samboer har sagt det er ikke aktuelt at hans sønn skal dele rom. Han må dele rom med mora, så det skal han slippe her.

 

Jeg har bare luttet å diskutere den saken, han har sagt det ikke er noe å diskutere og sånn er det.

 

Altså han er sjømann vekke 5 uker, hjemme 5 uker. dvs hans sønn er her kun når han er hjemme. Så i 5 uker på rad står dette rommet tomt. Og når han er her så har han ikke han halvt da heller. Faste avtalen deres; så har han han annen hver uke torsdag til søndag. Av og til vi kan ha han mere..

 

Så rommet står veldig tomt til tider ja.

 

Og jeg mener han som er misnt og ikke er her så ofte heller kan dele rom med den lille. HAn blir å ligge på vårt rom første året da.

 

Dessuten var det snakk om noen år bare. For når vi har fått ned litt gjeld osv, så var vi tenkt å åpne opp ned til kjellerleiligheta, og da vil ho største få rom der, og alle vil få hvert sitt rom.

 

Så hva er galt at to brødre(venter en gutt) med 4 år mellom deler rom i 2-3 år?

 

Skjønner ikke tankegangen hans nei.

 

Mine to er jenter og en del år eldre enn den kommende babyen, og de bor her fast også, så synes de skal få ha rom alene..

[Anonym bruker]

altså deler ikke rom med mora, men hjemme med mora må han dlee rom med et annet søsken

[Anonym bruker]

Hvilken verden lever mange av dere i? Små barn kan ikke dele rom med eldre søsken, for da kommer sjalusi inn. Stakkars mine barn skal ikke dele rom, men det kan stesøsken gjøre.

 

Ærlig talt. Barn kan dele rom fra de er små. Har man ikke nok rom, så har man ikke og får belage seg på å leve livet deretter.

 

Man fratar heller ikke et stort barn det rommet det har. Snart vil likevel dette barnet ikke ha samvær, og da er saken løst.

 

Om man likevel velger å frata et barn rommet eller gjøre andre store endringer er det det samme som å fortelle barnet at det ikke tilhører familien på samme måte som de andre.

 

Med hilsen ei som har mine og dine boende, og de deler rom på tvers av søskenflokken (men det har de gjort hele veien) og her BOR alle uansett hvor mange netter de sover her eller ei.