Hvordan konfrontere samboer med bevis?

[Anonym bruker]

Fant ut for et par dager siden at min samboer har vert utro=(

Noe jeg synes er veldi trist, men mest av alt skuffende. Har snakket me han om dette før, å spurt han om dette stemte siden jeg hadde hørt rykter, men da så han meg i øynene og sa: Tror du seriøst jeg kunne gjort noe sånn mot deg? Han virket jo så ærli, selfølgeli trodde jeg på han. Men nå er han på foretningstur, og jeg fikk bevis på at han har hatt sex me en annen dame. Selv om dette kjedde i februar, er det like vondt..Synes det verste er at han løy for meg mens han så meg inn i øynene. Føler meg så utroli dum!

 

Gruer meg veldi til han kommer hjem på onsdag, vet ikke hva jeg skal si eller konfrontere han med, Eller om jeg bare skal la vær å si det i det heletatt. Vet jeg kommer til å tilgi han uansett..Er bare han jeg vil ha.

Hjelp=(

[Anonym bruker]

Uff da... Vet ikke om noe å si for å gjøre det bedre..

Men er du sikker på at det stemmer, at du ikke har misforstått/mistolket noe...

Hvordan vet du at han har vært utro?

 

 

[Anonym bruker]

Om du har bevis så er det bare å slenge det i bordet til han?

 

Men som du sier, du vil ha han uansett, så hvorfor bry seg med at han har samleie med andre jenter?

 

Men ærlig talt, vil du ha en som er utro mot deg?

 

Han viser ikke særlig til respekt for deg og jeg må si du virker ikke særlig lur heller.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt jeg, vet inderst inne at dersom typen hadde vært utro så hadde jeg holt i lag med han for det, dersom han sel hadde vært med på å prøve å "løse" saken for at det skulle blitt lettere for meg..(men kommer jo litt ann på med hvem å når osv)

 

Hadde jeg vært deg ville jeg konfrontert han med det, å forklart han hvor mye dette ødlegger deg, din selvtillitt, å krevt en forklaring på hvorfor å et løfte om at ann aldri skulle sett det kvinnemenneske igjen.

Men tror det er en fordel at du forteller hvor ødleggende dette er for deg, i steden for å bare skrike til han hvilken j..... idiot han er... Selv om det er fristende...

For blir du bare sint å bare skriker så gjør han sikkert som menn flest,, bare lukker ørene..

Men lykke til vertfall, håper det går bra med deg å at det kan ordne seg...

[Anonym bruker]

Tusen takk for litt støtte. Å til deg som mener jeg er dum, du har kansje aldri elsket noen du? det er 5 mnd siden dette skjedde, og jeg vet han ikke har møtt henne etter det, og har selv snakket med denne jenta et par ganger over msn de siste dagene, og hun sier det skjedde 1 gang i fylla, og ikke no mer en det. Hun ville først ikke inrømme at de hadde rotet sammen, men så sa jeg at jeg hadde sett mailen hun sendte han i mars. så inrømmet hun hele greia, og bekladet det veldig. Men det var et one night stand, og hun var ikke klar over at han hadde dame..

 

Jeg er ikke dum, bare villig til å tilgi en feil og elsker samboern min.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du bør øve litt på hvordan du har tenkt å si det, for det er lett i slike situasjoner at man detter litt ut, og alt kan bli visvas..

 

Det er bra at du er villig til å jobbe for forholdet, folk i dag gir så lett opp. Alle mennesker gjør feil, og samboeren din gjorde en stor feil, noe han bør "straffes" for. Han har jo ikke akkurat vondt når han ikke vet at du vet det. Så fortell han at du vet det og at du er såret, skuffet, overasket osv. Først da kan dere begynne å bygge opp igjen forholdet og begynne å være 110% ærlig med hverandre.

 

Du er IKKE dum som er villig til å tilgi og fortsette forholdet. Du er sterk og smart som ikke gir opp!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes ikke du er dum for det, og er lei av folk som mener noen er dumme fordi de ville vært sammen med noen til tross for at de hadde vært utro. Tror ikke jeg hadde klart å gjøre det slutt med kjæresten min om noe slikt hadde skjedd. Jeg vet uansett ikke, heldigvis ikke kommet oppi den situasjonen.

 

Men temmelig dårlig gjort av ham å ikke innrømme det også, dersom det er sant... Kan hende han gjør det for å ikke såre deg? Slik godtar ikke jeg, men det er nå meg uansett. Eneste er at han kan også komme og si at det ikke er sant, selv om hun sier det. Så, hvordan legge det fram, tja.. jeg vet ikke... Konfronterte du han med "den gangen var du utro", eller bare ukonkret - at han hadde vært det? Hvis du ikke har vært konkret tidligere, kan du begynne med "den gangen var du utro, og du trenger ikke si at det ikke er sant!" kanskje, og hvis han nekter, sier du litt mer. Muligens kan det være så han holder på det lengst mulig også.

 

Ellers ganske enig med lillemy123, nok av folk som er veldig snare med å dømme de som tilgir utroskap, framfor de som faktisk er utro...

[Anonym bruker]

Anonym 15.08 her..

Jeg syns er sterk å modig så er villlig til å tilgi han, du vet at det ikke er lett nå å ikke blir lett med det førsta heller, men er likevel villig til å "ofre" litt av din lykke for å få forholdet til å forsette å fungere..

Syns du er modig som ikke bare kaster han ut å forsetter livet uten han, men er villig til å gi han en sjangse...

Så jeg synes ikke du er dum i det hele tatt,, hadde han gjort det gjentatte ganger å ikke brydd seg å du ikke hadde gjort noe, så hadde du nok både været dum å dumsnill, men i dette tilfelle er du villig å gjøre noe vanskelig for deg selv, klare å tilgi han..

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil bare råde deg til å ikke tilgi han for fort.La han lide litt og la ha skjønne at det er vondt for deg det som har skjedd. For hvis du tilgir lett med en gang kanskje han tenker at, oj ho ble ikke så forfedelig sint,ho tilga meg fort..hmm kanskje jeg kan fortsette med et sidesprang i ny og ne for det får jo ikke alvorlige konsekvenser uannsett..

[Anonym bruker]

Når eksen min var utro, hadde jeg mistanker først.

Da kalte han meg "idiot",mens han pekte med en finger mot tinningen sin.

 

En dag fant jeg bevis, og kastet det i fanget hans (det var et brev han selv hadde skrevet)

Da ble ansiktet hans lik blekt, og han hadde plutselig ikke noe han skulle ha sagt.

Da var det ikke jeg som følte meg som en idiot,iallefall.

 

Jeg sa rett ut at han kunne pakke og dra. Og det gjorde han.

Drittsekken som ødela alt.

Og kjerringa han lå med, som trodde hun fikk seg en knakende kjekk mann, hun er i dag fullstendig ulykkelig sammen med denne mannen. Hvorfor? han er utro mot henne også.

Sånn kan det gå.

 

Noen som sa "idiot"!?

 

[Anonym bruker]

Har dere barn? Hvis ikke er det kun en ting å gjøre: å gjøre det slutt med ham. Du vil ALDRI kunne få et godt forhold til ham igjen. Du vil resten av livet med ham bære på mistanken om at dette vil skje igjen. Når han ser deg inn i øynene og lyver deg rett oppi tryne, kan du bare rett og slett ikke stole på ham.

 

Å si at det bare er han du vil ha, er veldig snevert tenkt. Sånn føles det akkurat nå. Men om en liten stund vil du forstå at du aldri kunne gjort noe bedre valg enn å gå i fra ham. Dette er ikke hva man bygger et forhold på. Du skal ikke på død og liv holde på et forhold. Det er ikke et nederlag om dette forholdet ryker, og du skal vite det overhodet ikke var din feil. Greit nok man skal forsøke, man skal tilgi osv. men det finnes grenser og her er grensen helt klart trampet langt over.

 

Nå føles det som om det bare er han du vil ha, men jeg kan love deg at dette ikke er mannen du vil ha... Ikke gjør deg selv ulykkelig resten av livet.

 

 

[Anonym bruker]

Før jeg traff min mann var jeg av den oppfatningen at om en mann var utro mot meg, så var det slutt på dagen!!! Nå som jeg er gift med mannen jeg elsker må jeg si at jeg har endret litt mening, Det er ikke bare enkelt å kaste en mann på dør når en har hus, hjem , familie og ei historie sammen. Men hva jeg hadde gjort om min mann virkelig var utro en dag, vet jeg ikke...

 

Å være utro viser mangel på respekt for deg. Han har sett deg inn i øynene og løyet. Du sier du kommer til å tilgi ham uansett, og da tror jeg at jeg kan forsikre deg om at det kommer til p skje igjen. Skal du virkelig bare la dette passere?? Skal du finne deg i at mannen du elsker behandler deg så respektløst?

 

Jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse. Fått ham til å skjønne at dette gjør en bare ikke!!! Om du velger å tilgi ham eller ikke, får være opp til deg, men ikek bare lid deg gjennom dette uten å gi ham en real omgang- som han fortjener!!!!

[Miss Misantrop]

Alvorlig Stockholms syndrom med deg selv som gisseltaker?

[Anonym bruker]

Bli kvitt han, la være å konfronter han.

[Miss Misantrop]

Med fare for å bli dagens mest upopulære. Mannen din lyver og har sex med andre damer. Du sier det er bare han du vil ha. Er løgn og utroskap kvaliteter du vil ha i en mann? For det er nettopp disse kvalitetene han har. Kan du noen gang stole på en mann som har sett deg inn i øynene å løyet om noe så alvorlig igjen. Og hvis du finner det i deg selv å tilgi han for noe sånt. Hvor langt er du villig til å tråkke deg selv ned i søla? Hvilke andre kvaliteter er det mulig at han kan ha for å oppveie dette? Det er en oppriktig undring jeg har. Mange nevner, hus, hage, hytte og barn. Med unntak av barna er dette materielle ting. Er det virkelig verdt å selge sin kropp og skjel til et uærlig menneske, som stapper tissen sin i andre damer for dette? Når det kommer til barna kan jeg skjønne om du holder ut mye fra mannens side, for å holde dere sammen som familie. Men familien din er ikke byggeklosser der du er limet. Mere som legoklosser som skal passe sammen, og siden din mann ikke lenger har verken tagger eller mothaker passer han etter min mening ikke lengere inn i deres familie. Og det har HAN valgt Helt selv.

[Anonym bruker]

At mannen min var utro i fylla, kunne jeg KANSKJE tilgitt. At han så meg inn i øynene og løy om det, hadde vært verre.... (For å være helt ærlig, hadde jeg blitt så utrolig såret og rasende, at jeg tror jeg hadde gjort det slutt. Jeg TÅLER bare ikke å bli pissa på på den måten!).

[Anonym bruker]

Enig med siste her.

Jeg er ikke blant de bastante på-hue-og-ræva-ut-kjerringene her inne. Jeg mener det er flere ting man må se på (for meg personlig), som hvordan det skjedde, hvorfor det skjedde, hvordan jeg fikk vite det, om han fortsatte å lyve om det etc....

 

I fylla, og en ekstremt angrende synder som jeg faktisk elsker og har barn med, det hadde jeg kunnet jobbe meg gjennom.

Men løgn rett opp i trynet for å redde sitt eget skinn hadde dessverre gjort at jeg aldri hadde klart å stole på han igjen.

 

Hvor mye verdt er det han sier i fremtiden? Jeg synes ikke du er dum, men jeg synes fryktelig synd på deg. Ikke bare pga hvordan mannen oppfører seg mot deg, men pga hva du er villig til å tillate...

[Anonym bruker]

En mann som ser deg dypt inn i øynene og sverger at han ikke lyver er ikke verdt en dritt. Da har han vist sine sanne farger, og egner seg dårlig som partner. Alle kan gjøre feil, men det er måten man håndterer dem på som viser hva slags karakter man har.

 

Jeg ville ha pakket tingene hans og skiftet lås før han kom hjem. Setter du deg ikke i respekt hos ham nå så har du et liv fullt av smerte og skuffelser foran deg.

[Anonym bruker]

dette er en ny anonym....

 

Hvis du har tenkt å tilgi han uansett, hvorfor skrev du i det hele tatt dette innlegget? Da er det vel bare å si at du vet han har hatt sex med henne, men at du driter i det.......

 

Jeg må le av deg når du sier "du har kanskje aldri elsket noen du"?

Tror du ikke heller det er grunnen til at vi reagerer? Nettopp fordi vi HAR elsket noen? Jeg vet ihvertfall med meg selv at om jeg elsker samboeren min så er det det minste å forlange at han elsker meg tilbake! Og det viser han ikke ved å putte pikken sin i andre damer! Fylla eller ikke, han visste hva han gjorde, hadde han vært så drita at han ikke visste det så hadde han vel ikke klart å få den opp? Om du er så kanondrita, mener jeg? Tror heller han ga blanke f**n i deg i et svakt øyeblikk, dessverre!

 

Sorry om jeg virker som ei bitch, men du virker så naiv.. Han ser deg rett inn i øynene og benekter det, lett som ingen ting.. Jeg ville ihvertfall tenkt meg om 2 ganger ang et forhold med en som kan lyve for meg uten å blunke.. Men det er nå meg......