Noen andre det ikke har gått opp for??

[BergensBerta*gullgutt*]

jeg tror ikke jeg forstår hva som skjer no veeldig snart...'

hver eneste dag i ca 7 måneder har jeg drevet med forberedsler til han kommer, lest masse om alt mulig, levert søknader både her og der-- fordi jeg skal bli mamma og få en liten tass..

 

men tror ikke eg har skjønt det egentlig... når går dette opp for meg?

når han kommer ut , blå og fin? eller etter å hatt han noen uker å ser at han blitr hos meg?? og e bare min....

[<3 Lilly <3]

Jeg sitter her på termin dagen og fatter ikke at jeg skal bli mamma om svært kort tid.

Alt står klart og bare venter på henne.

 

tror ikke det går opp for meg før jeg får henne på brystet for første gang.

 

Skjønner ikke at jeg har gått gravid i 9 mnd nå.

 

klarer faktisk å glemme at jeg er gravid av og til. *ler*

[Hikken]

Ja, hvis noen har svaret på dette blir jeg veldig glad :-)

[Gjest]

Det har absolutt ikke gått opp for meg heller ennå, 12 dager igjen til termin. Det er nok kanskje hovedsaklig fordi jeg fortsatt er veldig sprek, og løper egentlig rundt og styrer med noe hele tida.

Samboeren min har også bemerket at jeg ikke "vagger" som andre gravide, og at jeg bøyer meg som om jeg ikke har noen mage.

Hm... kanskje jeg ikke er gravid....???

[BergensBerta*gullgutt*]

det har ikke gått en dag uten at eg har sett på babyklærene , sengen, stellebordet og alt annet.. men går liksom ikke opp for hjernen min... og no skal eg vere hjemme og dulle me den lille i et år , et år som kommer til ¨å fyke avgårde... jaja.. merkelige greier... tror faktisk det har gått mer opp for typen min enn meg..

[Ella78 m/ A&M]

Det har ikke gått opp for meg heller, tror jeg. Har 9 dager igjen til termin, men tror ikke et øyeblikk at han kommer før tiden, tvert i mot... Uvirkelig at det snart kommer et nytt familiemedlem, at huset plutselig skal være fylt med barneskrik og leker... At jeg snart er noens Mamma. Men likevel gleder jeg meg noe så innmari. Bare kom ut, lille venn. Jeg er nok klar, selv om jeg ikke har "skjønt" det....

[Lille Lu]

Jeg tror ikke man klarer å forstå det før man er der... Jeg har et barn fra før, og den gangen ble vi plutselig foreldre i uke 34 og var overhodet ikke klare. Jeg har senere tenkt at neste svangerskap skulle bli helt annerledes siden jeg da ville vite mer hva jeg gikk til og faktisk vite at det er et lite menneske der inne med sin helt spesielle personlighet som du vil elske over alt på jord. Men nå sitter jeg her i uke 37, og føler meg like forvirret som dere andre skriver.... Det har liksom ikke gått opp for meg heller. Jeg tenker at jeg ikke har tid til å la det synke inn, stort sett alltid alene med en krevende 2 åring... Men kanskje er det bare sånn det er. Det er helt uvirkelig at jeg snart skal bli mamma igjen og tilværelsen vil bli snudd totalt på hodet.

 

Men jeg er iallefall trygg på at mors følelsen kommer, og jeg tror den kommer raskere denne gangen, men det gjenstår å se da

[Gjest]

jeg sitter også her med en underlig følelse på hvordan dette blir. jeg er 2 gangsfødende. Må si jeg synes det er mer merkelig nå, å skal få et til barn, når jeg har hatt et barn i snart 4 år. Det er så rart

sist gang gikk det opp for meg da vi dro hjem med barnet fra sykehuset...jeg og mannen min satt bare å så på barnet i timevis..lurte på hva gjør vi nå???

hehe...tenk, det gikk men så rart....

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Samme her... Sitt med rier nå, og fremdeles er jeg helt blank på at en baby skal bli med meg hjem i løpet av de neste dagene...

Alt står greit, og jeg går forbi vognen hver dag, voggen står oppredd i stua... Men at en baby skal ligge der snart... hehe:p

Rart egentlig;)

Men gleder meg utrolig masse til det endelig blir baby på oss:)

[01-08-2008]

Så godt å høre at det er fler av oss hehe..

Jeg har termin om 15 dager. Har satt senga klar, vasket babyklær og alt er klart for den lille lissom, men jeg har ikke forstått at det er MIN baby som skal komme.. Alt virker så rart.. Så langt borte.

Men jeg trur det er pga at vi har prøvd i 2 år.. Bare skuffelser hele veien. Leger som sa at det ikke var sikkert at jeg kunne bli gravid i det hele tatt.. Det gikk veldig inn på både meg og sambo. Jeg vet at jeg er gravid osv lissom, men jeg kan bare ikke forstå det.. Etter så lang tid med prøving så virker alt så langt borte enda.. Selvom det egentlig er "rett rundt hjørnet"

 

Trur det går opp for meg når fødselen setter igang og jeg får den lille på magen.. Da trur jeg følelser og alt kommer i en helsikkes fart hehe..

Gleder meg til det, og jeg håper at jeg får en morsfølelse for den lille som kommer..