Gå til innhold

Jeg får ikke ro på meg...


Ida - mamma til 2 søte små

Anbefalte innlegg

Er idag 5+4, og førstegangsgravid.

Er konstant redd for å miste, er så redd for at jeg evt. ikke skal merke at jeg mister, men at det bare ikke er noe der på min første ul.

 

Kunne ønske jeg bare kunne slappe av og kose meg med at jeg nå er gravid og skal ha barn i mars. Men alt er bare "hvis, dersom, tilfelle".. Slitsomt... Skulle sikkert ikke vært så mye her på BIM som jeg faktisk er....:-)

 

Flere som har det slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Tina-Mari

Hei Pipi:)

 

Uff det kan ikke være en god følelse å gå med. Har du mistet før?

 

Jeg føler ikke det samme som deg, men det er takket være mannen min og presten i sjømannskirken her nede i Spania hvor jeg bor.

Jeg er ikke så veldig kristen av meg...er døpt, konfirmert og gift i kirken...men ingen kirkegjenger.

Men fordi jeg hadde den følelsen du satt med og vi ikke vil fortelle noen i familien om dette før det har gått 10-12 uker så trengte vi noen utenfrstående å snakke med. Noen med taushetsplikt, innsikt og forståelse.

Det er det beste jeg har gjort for meg selv siden jeg fant ut av jeg er gravid. (5+1 idag)

Der fikk jeg svar på ting, jeg ble beroliget, fikk lettet på trykket, fikk snakket om barnedåp osv. Det var utrolig deilig å gå ut i fra kirken å føle seg 10 kilo lettere til sinns, og 10 kilo tyngre i hjertet. Følte at jeg rant over av kjærlighet til h*n som er inni magen min:)

Hver morgen og kveld får bebisen nuss av mannen min, han lytter og visker små ord til h*n.. Og jeg styker meg selv kjærlig over magen og ber h*n om å vokse å bli sterk (!), noen ganger ber jeg h*n holde seg hardt ast, andre ganger er det kjærlighets ærklæringer, løfter om fremtiden osv.

 

Jeg har dessuten gått i en garnbutikk, og der lærer jeg å strikke bebiteppe. Jeg ser meg film, leser bok, går turer med hunden, lager overdådige middager med masse forskjellig mat/grønnt/frukt med mannen min... Alt for å ikke være her inne alt for mye. BIM er et bra forum, men det kan lett vippe oss av pinnen.

Mannen min hjelper meg å styre meg litt...jeg tar lett av, og jeg tar lett ting innpå meg.

 

Jeg føler så med deg, for jeg har hatt det slik for kun 1 uke siden.

Tilogmed nå som jeg har store smerter halve dagen så lar jeg meg ikke bekymmre for mye. Hvis noe fælt skulle skje og jeg mister (noe jeg ikke tror), så er det skjebnen. Men mange millioner av bebiser er født på denne jord, og da skal jeg greie å føde denne !!!!!

OG DET SKAL DU OGSÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Mitt råd er faktisk å gå i kirken å snakk med noen. De er trent til nettopp dette! Snakk med mannen i ditt liv. Og snakk med den STØRSTE kjærligheten som vokser i magen din! Betrygg henne/han med at du skal gjøre alt du kan for at h*n skal få en god start på livet, da vil h*n svare deg...du vil føle det i hjertet ditt.

Tro meg! Og har tro på deg selv!!!!!!!!!!!!!!!

Dette greier du!

 

Masse masse lykke til!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så mange gode ord.. Leste svaret ditt med tårevåte øyne og snufsende nese!

 

Nei, jeg har ikke mistet før. Dette var første gangen vi prøvde, og det klaffet på første forsøk. Mer heldig kan jeg vel ikke være. Så har jo ingen grunn til å være redd egentlig. Tror det er mye pga at jeg leser mye her, og ikke er flink nok til å luke ut.

 

Jeg kjenner på meg at jeg snart må fortelle mamma den store nyheten. Hun kan holde hemmeligheten for seg selv, jeg stoler 100% på henne. Tror jeg trenger noen i tillegg til min samboer som kanskje har vært gjennom de samme følelsene før (mamma har mistet to barn av en trillingtrio prematurt), som kan roe meg ned og gi meg råd.

 

Jeg blir også veldig glad da jeg får kramper eller strekninger i magen på kvelden, da blæra ikke holder særlig lenge, eller da jeg kjenner at brystene er blitt mer ømme. Det gir meg den tryggheten jeg kanskje trenger den dagen..

 

Takk Tina-Mari for gode ord. Det var kanskje den tryggheten jeg trengte idag. Godt det er slike som deg her:-) Sliter fortsatt litt med mye vannansamlig i øynene etter jeg leste svaret ditt (opp til flere ganger) ;-)

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...