Er vi egoistiske....?

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på straks 1 år, har god økonomi, god plass og mye overskudd til å ta oss av sønnen vår.

nå spør fler og fler når nestemann kommer, men saken er at vi vil ikke ha fler...

 

Ikke fordi vi ikke kan, eller har for dårlig økonomi, eller plass eller noe sånt, vi bare vil ikke...

Har ikke lyst på en ny graviditet, ny barseltid og et barn til og følge opp, jeg elsker å ha god tid til sønnen vi har og nyter å ha han, men er vi grusomt egoistiske som ikke skal ha fler??

[Anonym bruker]

nei, det er dere selvfølgelig ikke.

 

men enebarn jeg kjenner savner søsken og større familie. barnet deres blir vedlig alene etter at dere går bort når det han ikke har søsken..

 

[LoveIsInTheAir<3]

For et dumt spørsmål. Er man egoistisk fordi man ikke ønsker seg flere barn? Hvem er dere egoistiske mot da? At dere ikke befrukter hvert egg du har i kroppen?

[Anonym bruker]

nei, dere er vel ikke det.

MEN - barn har veldig godt av søsken, både på godt og vondt.

begge foreldrene mine er enebarn og det er sårt. jeg har ingen tanter eller onnkler, kusiner, fetter eller noe - så det er ikke bare kjipt for foreldrene mine!

 

er sjeleglad for at jeg har en søster - nå skulle jeg gjerne hatt flere søsken faktisk....

[Anonym bruker]

Nei det er ikke det, mere ego og sette barn til verden som er uønsket f,eks av bf. One night stands i fylla osv der en kjenner knapt hverandre. Da er en egoistisk....

[Anonym bruker]

ovenfor barnet deres er dere egoistiske. men man skal ikke gjøre noe man ikke vil, så mot dere selv er dere tro. jeg er kjempe glad for at jeg har søsken. og det ville vel barnet ditt også vært! =)

[Anonym bruker]

Synes ikke det er det minste rart at dere på nåværende tidspunkt ikke ønsker flere barn, når babyen ikke er fylt ett år en gang :-) Helt vanlig det!

 

Merkelig at folk maser om det... rimelig uhøflig egentlig :-)

 

Nyt tiden nå dere - og skal se det godt kan være dere får lyst på flere barn senere. Vi ventet i 4 1/2 år før vi 'orket' tanket på flere barn ;-)

 

 

[Anonym bruker]

min mann har ingen søsken, og han synes det er utrulig kjipt at han ikke har noen som kan bli tante eller onkel, ingen søsken som kan komme på besøk til oss eller som vi kan besøke... han unner ikke sine verste fiender å være alenebarn, men når det er sakt så er det jo opp til dere å bestemme hvor mange barn dere vil/skal ha!

[Anonym bruker]

Dere kan jo ikke få flere barn bare fordi omgivelsene forventer det! Kjenner enebarn som ikke har savnet søsken, fordi foreldrene har vært veldig flinke til å passe på at barnet har hatt venner, søskenbarn osv.

 

Selv om sønnen deres skulle få søsken, er det heller ikke gitt at de får et godt forhold. Jeg har en bror som jeg nesten aldri snakker med. Ikke at vi har et dårlig forhold, men vi har ingenting til felles. Jeg føler meg som et enebarn, og kunne sikkert like gjerne vært det. Da faren min døde, fant vi ingen støtte i hverandre, siden vi ikke har et tett forhold.

 

Poenget mitt er at når dere skal bestemme dere for om dere vil ha flere barn eller ikke, så må dere ikke høre på hva alle andre sier. Dere må gjøre det som er riktig for dere. Og selv om sønnen deres skulle savne søsken senere, så får ikke det hjelpe. Det er jo mange som ikke kan få flere enn ett barn. Og man kan ha mange savn her i livet som man ikke får gjort noe med.

[___]

Dere er vel ikke mer egoistiske enn dem som velger å få flere barn, selv om jeg er veldig glad for at far overtalt mor til å få en til. Det er godt å ha søsken, men det er mange gode sider ved å være enebarn også.

[Anonym bruker]

Jeg uttaler meg ALDI om slike ting til foreldre med bare ett barn.

Men siden detter er et anonymforum og du fisker etter meninger så synst jeg faktisk dere er litt egoistisk.

Mennesker i situasjoner som deres vil ha litt i både pose og sekk. De får gjerne litt sjokk når de ser hvor mye arbeid det faktisk var med bare ett barn. Og innser at ett til vil legge enda mer beslag på krefter,fritid og frihet.

Vært borti kvinner som t.o.m lar barnet bli enebarn av kroppsforfengelige grunner. Det er urolig selvsentrert synst jeg da.

[*bolla pinnsvin*]

Jeg tror unger har godt av å ha søsken når de er små, pluss at det er godt å ha noen som er "sine" når man blir eldre. Men for all del, så tror jeg nok enebarn har det helt fint, for man vet jo ikke om noe annet enn man er vant til og det er jo fordeler ved å være det eneste barnet også

 

Jeg ser at barnet ditt bare er 1 år og jeg må si at på det tidspunktet var det overhodet ikke aktuelt verken for sambo eller meg å i det hele tatt _tenke_ på et nytt barn. Nå som småtten straks er 2 har vi begge lyst og prøving starter straks.

 

Husk at det er dere som bestemmer over deres liv. Føler dere at det er nok med ett barn, så er det det som passer for dere.

[Anonym bruker]

jeg hadde alltid ment at jeg selv ALDRI skulle ha noen barn.. jeg følte at jeg var for egoistisk.. ville ha tid til det jeg ville når jeg selv ville... men så en dag forandret den tanken seg bitte litt.. så ble jeg gravid med nr 1, var kjempe spent på hvordan det ville gå siden jeg selv mente at jeg var atlfor egoistisk, men jeg må si at så snart jeg begynte å kjenne liv inni der og få et slags forhold til den lille inne i magen så var alle mine behov borte. jeg levde og åndet for den lille inni magen. og når han kom til verden dreide alt seg om han. jeg fant fort ut at jeg var ikke så egoistisk som jeg først trodde likevel. MEN ett barn var alt jeg skulle ha.. jeg ville gi han det han trengte og gjerne mer til. Så begynte tankene mine å svirre når han hadde passert to år.. det hadde nå vært koselig med en liten en til.. ikke minst for gutten min sin del. jeg har selv tre søsken og det er jeg kjempe glad for.. og jeg unnet virkelig at sønnen min også skulle kunne få ha noen der å vokse opp sammen med, dele sorger og gleder med ol. og no har han fått en lillebror på 7 mnd som han forguder over alt på denne jord. så jeg gikk fra å aldri ønske meg barn, til å ha to av verdens flotteste gutter her hos meg. og jeg har aldri angret et sekund på den avgjørelsen, så kanskje om et år eller tre så forandrer også dere mening og vil gjerne ha ett barn til, men jeg synes ikke at andre rundt skal drive å mase på dere. Det må evt komme når dere selv ønsker. Her har de allerede begynt å mase om en nr tre, men her blir det ikke flere. Vi må ha økonomi nok til å oppdra de to vi allerede har fått.