Tokatter_USA Skrevet 10. juli 2008 #1 Skrevet 10. juli 2008 Vi bor i USA, og mormor bor i Norge. Følgelig ser de hverandre bare en eller to ganger i året. Nå er mormor på besøk hos oss, og til å begynne med var alt fryd og gammen, men etter noen dager begynte Snups å dytte vekk mormor, hyle opp om mormor prøver å hjelpe til med noe, svare sint eller ikke i det hele tatt. Dette blir bare verre og verre. Jeg prøvde å ta tak i det fra starten, men det ser ikke ut til å ha hjulpet, kanskje heller gjort det verre. Jeg har snakket strengt til henne, tatt bort goder, snakket alvorlig og prøvd å forklare (sånn snakker man ikke, mamma og mormor blir lei seg osv.), men ingenting hjelper. Hvis jeg spør henne hvorfor, skifter hun emne eller sier hun ikke vet hvorfor. Mormor er bare snill, vil oss bare godt, så jeg blir skikkelig lei meg. Situasjonen vi har vært i kan ha noe med det å gjøre: Mormor, Snups og jeg har vært på en uke lang reise som også var jobbreise for meg, så de to tilbragte mye tid sammen, uten meg. Men det ble ikke bedre, heller verre, på den to dager lange bilreisen hjemover, da vi var sammen alle tre hele tiden. Men hva skal jeg gjøre? Ignorere det? "Straffe"? La dem få pause fra hverandre? Uansett kommer de ikke til å være alene sammen så mye som de har vært til nå. Noen som kjenner igjen situasjonen?
KaMa Skrevet 10. juli 2008 #2 Skrevet 10. juli 2008 Vel, småen på snart to og et halvt kan være sånn mot mormoren sin når jeg er til stedet. Er de alene er han stort sett en engel. Men de ses oftere da.. Kanskje hun har behov for å markere samhørigheten mellom deg og henne? Hun merker jo sikkert at du og din mor har en helt egen kontakt, og kanskje hun blir sjalu? At hun opplever mormor som en trussel for dere? I vårt tilfelle så tror jeg det er litt sjalusi og behov for markering. Jeg setter de samme grensene for ham da som i alle andre situasjoner, altså hvis han "slår", dytter eller skriker til henne så reagerer jeg slik jeg gjør når han viser samme oppførsel andre steder. Ellers lar jeg han selv sette grenser for hvor "intim" han skal være. Altså ved å gi klemmer og kos. Kanskje de kan få være alene litt, og lage sin egen relasjon? Hun har jo sikkert følelser som hun ikke selv klarer å sortere og forstå, og da er det ikke greit om alt blir negativt når hun formidler disse følelsene..
Tokatter_USA Skrevet 10. juli 2008 Forfatter #3 Skrevet 10. juli 2008 Takk! Godt å høre (iallfall fra én!) at hun ikke er alene. Min mor foreslo selv at det kan ha noe med sjalusi å gjøre. Jeg prøver å ta det med ro, å la tiden ordne opp. I morges var det faktisk bedre enn de to siste dagene. Da Snups våknet i morges og var i kosehumør, la jeg meg i sengen hennes og hadde en dyp samtale. Jeg spurte om hun kunne være snill mot mormor i dag, og hun sa ja. "I just won't talk to her!", akkurat som det var greit da. Jeg spurte om hun syntes hun snakket rart, og hun nikket. Så snakket jeg litt om dette med norsk og engelsk, men det ble visst litt for avansert for henne. Men etterpå var hun mye hyggeligere, snakket og lo med mormor og ble med henne inn på rommet hennes, uppfordret. Så nå føles det litt bedre. Håper det varer i to uker.....
Northernlights Skrevet 10. juli 2008 #4 Skrevet 10. juli 2008 Så koselig at dere har besøk fra Norge =o) Har ikke opplevd det der selv, men det har nok litt med sjalusi og revirfølelse å gjøre,kanskje... At hun snakker "rart" er sikkert en faktor. Viktig at de to gjør ting alene sammen, sånne koseloge ting. De blir nok riktig gode venner igjen. Det kan også hende at datteren din vet at mormor er der, og forsvinner igjen snart. Kanskje liker hun ikke å knytte seg for mye,fordi mormor blir borte igjen?
Anonym bruker Skrevet 10. juli 2008 #5 Skrevet 10. juli 2008 Har opplevd noe av det samme. Jeg tror noen barn har behov for å teste ut det de har lært av oppdragelse. Barn kan kanskje til tider føle de får mye formaninger og lekser av mor om hva som er lov og ikke lov. Barn er smarte og skal derfor teste ut om de samme leksjoner gjelder overfor andre personer som står dem nær. Det som er greit er om bestemoren setter foten ned, og kommer med tilsnakk eller tar en ordentlig samtale med barnet om dette. Barn forstår mye og de vet ofte hva og hvorfor de gjør ting. Bestemor her spurte mitt barn en dag han hadde gjort noe han ikke skulle i hennes nærvær, om han gjorde det for å se om bestemor ble sint. Svaret var rakst 'ja'.....
Tokatter_USA Skrevet 10. juli 2008 Forfatter #6 Skrevet 10. juli 2008 Takker for svar! Det er jo typisk at med en gang jeg spør om råd her, forsvinner problemet av seg selv. Iallfall ser det ut til det nå. I dag har de hatt det fint sammen, de to, både når de har vært alene og når de har vært sammen med meg. Men det er nok lurt at min mor tar en alvorlig samtale med Snups hvis det ikke varer. Det er det bare jeg som har gjort foreløpig. Og jeg er enig, mormor kan sette ned foten litt mer. Det har kanskje hjulpet å komme hjem fra reise og komme i mer vante rutiner igjen. Det er lett å gi etter når man er på ferie og grenser flyter ut på alle måter. Nå må jeg gå og finne dem! Vi har vært på tivoli og fesjå i dag (county fair), så det har vært en begivenhetsrik og hyggelig dag for alle.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå