Hvordan skal jeg takle dette?

[Anonym bruker]

Min samboer har hatt godartert kreft for noen år tilbake i magen. Han tok da cellegiftbehandlling, mistet riktignok håret sitt, men det grodde ut da han ble ferdig med kuren. Jeg hunsker for to år siden da han ble erklært frisk, da var gleden stor.

 

Han har aldri vært i noe stor fare siden dette viste seg for å være godartet kreft. Men de siste 2 mnd har han rast ned i vekt, han er 1.83 og veide 82 kg, og det passet han veldig bra. Men nå har han rast ned til 67!!!!!!!!

 

Han har vært til fastlegen og han skal på utredning på sykehuset. Han har spiserørsbrokk, kan det være dette som gjør at han raser ned i velkt?

Han spiser normalt, som før, spiser MYE Glad i mat. Men han har vært mye slapp i det siste og sliten. Vi har en datter på 5 sammen. Og prøver på vår andre.

 

Jeg kjenner jeg er redd for mannen min... Er det noen som har vært bortig noe lignende? Er så redd for at det er kreften som er på vei tilbake. Er det noen her som har hatt kreft og fått den tilbake etter å ha blitt erklært frisk? Er dette tegn på kreft eller kan det være noe annet.

 

Han har vært på kontroller etter han ble erklært frisk. Den siste var for ca 7 mnd siden, Og da så de ikke noe galt...

[Nit@™]

Jeg kjenner meg litt igjen der.. Jeg fikk først livmorhalskreft for ca 2 år siden. Ble operert for det. Fikk tilbakefall og operert en gang til.

For 1,5 år siden startet jeg å få problemer med magen. Jeg var en gang "god og rund".. 160 cm høy, og veide 76 kg. Hadde en operasjon i des, og i januar startet probleme..

Ble utredet både for det ene og ande, uten at de fant ut så mye. Lå 2 uker på sykehus fordi jeg hadde diare hele tiden. De fant ut at jeg hadde mikroskopisk colitt, men det forklarte egentlig ikke at jeg hadde stort vekttap.

Nå veier jeg 51 kg, og går fortsatt ned.. Får påfyll av væske hos legen når jeg blir dehydret. Har vært til utredning på Haukeland. Der er de veldig flinke på dette med mage/tarm.

Jeg kan tenke meg at det ikke er lett for den "andre parten" i slike tilfeller. Mannen min har nok hatt mange stunder der han har tenkt og tenkt..

Det beste du kan gjøre er å støtte han. Være der om han har behov for å snakke. Forstår at du er redd.

Hvordan undersøkelser skal han til? Kanskje jeg kan gi han noen tips ;o) Har gjort så masse slike undersøkelser.. uff ;o)

Det er ikke lett å se på, man blir så maktesløs. Forstår redselen din.

Mannen min sliter med høyt blodtrykk, og går på medisiner for det. Jeg passer på at han husker tabletten sin hver dag, spør hvordan han har det, og tenker masse på hva som kan være grunnen.. Kjenner samme angsten som deg tror jeg. Når han er på jobb er jeg veldig redd for at det skal skje noe med han. Tenker masse på hjerteinfarkt, for pappan min fikk det tidlig.. Redd for at mannen min også får det. Ikke noe godt å gå å tenke på slikt.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt godartet kreft siden jeg var 10 år. Vært igjennom en del behandlinger og kontroller, men det går fint an å leve med. Venter nå barn nr 2 og er så lykkelig som det går an. En fordel er at jeg/vi som opplever dette setter mer pris på hver dag som går.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han skal på gastroskopi, CT og MR..Han skal ta noen prøver også og litt diverse...

 

Jeg kjenner jeg er nervøs. Hvorfor tar de han ikke inn med engang...Kjenner jeg er litt irritert. De burde reagere raskere siden han har hatt kreft før, men men . . .

 

Burde vi stoppe prøvingen med nr to til vi får svar på hva dette er??

[Anonym bruker]

Så flott....

 

Jeg må innrømme at jeg ikke visste så mye om kreft før vi stod midt oppi det selv. For et mareritt det var i begynnelsen, før vi fikk vite om den var godartet eller ikke.

Jeg føler vi fikk forholdet vårt i gave da vi fik beskjeden om at svulsten var godartet....