Hvis jeg og far går fra hverandre...

[Anonym bruker]

Hvis deet skulle skje av en eller annen grunn er jeg redd han ville prøvd og nekta meg og ta med lillegutt.

Ingen grunn til det egentlig bare vet han hadde blitt vanskelig.

Jeg har permisjon og fullammer.Ikke er jeg en dårlig mor el noe.

Men hvem har "rett" på og bo sammen med barnet vet jo at begge foreldra har det MEN forstå meg rett.

[mor_til_2_84]

Det er vel ingen av dere som har mer rett enn den andre, med mindre en av dere er mindre skikket på noe vis.

Det er jo dette som er så vanskelig med samlivsbrudd, at man må bli enige om noe som er så vanskelig.

Kommer man i en slik situasjon, er det jo viktig at man setter seg ned og fokuserer på barnas beste. Jeg er selv skilsmisse barn. Mamma og pappa prøvde først med en ordning der jeg var en uke hos hver. Men dette blir fort slitsomt for en liten kropp. Jeg hadde ikke før slått meg helt til ro, før jeg skulle bli pakket sammen å reise til den andre. Ordningen ble forandret, slik at jeg bodde hos mamma, og hadde faste dager og helger jeg var hos pappa. Tror det er viktig for barn å BO på et sted. Mener ikke at ungen skal føle at han er på besøk hos en av foreldrene, men det er viktig å ha en fast base.

Fordelingssaker er jo ikke enkle, men vi voksne må bli flinkere til å se barns behov, før vi sutrer over våre egne behov...

Gud, håper virkelig jeg slipper å havne i en slik situasjon...

[Anonym bruker]

Hi her.

Håer da virkelig ikke at jeg heller skal havne i en slik situasjon men skulle det skje så....ja

Jeg og er skilsmisse barn så vet hva det handler om.

Så hvis vi ryker uvenner her en kveld om at han for eks har vært utro så kan han nekte meg og ta med lillegutt som er avhengig av puppen?

 

Det skal nevnes at jeg har permisjonen og gjør alt mens han jobber.Han er selvstendig så kan ikke bare ta seg fri når det passer og ikke mulighet till perm heller da han har gård ved siden av.

 

Så hvis det skulle skje noe hvordan går vi fram?eller jeg?