missmam Skrevet 9. juli 2008 #1 Skrevet 9. juli 2008 Ser ut til at jeg kan bli det.. lurer på hvorda hverdagen deres er...er det bare styr ? Hvordan er det å komme seg ut på byen å evnt treffe manfolk..blir de skremt vekk av det? ... JEg har en herig datter.. men så er jeg gravid nå.. har time til abort til mandag... men vil ikke ta aort..dette arnet er jo planlagt.. men tenker på det å bli alene mamma til to så små... det blir kun 2år imellom de... åsså er jeg bare 25år.. JEg har verdens herligste mann.. jeg kjemper og kjemper for at han skal bli.. men han vet ikkehva han vil..virker ikke som han vil mer... FAEN!!!!! Kan dere fortelle litt hvordan dere har det som aleneforeldre????
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2008 #2 Skrevet 9. juli 2008 Jeg har vært alene hele tiden. Er ikke så ung lenger, og det er flere år mellom mine barn. Men har vært alenemor siden jeg var 23. Det går faktisk veldig bra:) Travelt til tider, men bra likevel. Får en god avlastning(oftest i form av fars samvær), så har en god anledning til å gå på by'n:) Det er heller ikke sikkert det er det første en tenker på å gjøre. Men jeg har inntrykk av at alenemødre ikke har flere problemer enn andre når det kommer til å treffe potensielle kjærester, ikke å beholde dem heller;) Tror du skal tenke deg godt om før du velger abort, dersom du egentlig ønsker barnet du bærer.
Anonym bruker Skrevet 10. juli 2008 #3 Skrevet 10. juli 2008 Jeg har vært alenemor i 5 år og alenemor til 2 i 4 år. Mine barn er 5 år og 4 år. Det er slitsomt, men man kommer seg igjennom det på et vis for man vet at man må.
cocochin med to små Skrevet 10. juli 2008 #4 Skrevet 10. juli 2008 er alene med en, og i desember blir de to - med bare 1,5 års mellomrom. Er også litt bekymret for hvordan hverdagen blir, men man klarer jo alt om man må. I motsetning til deg hi ville jeg ikke at mannen skulle bli, felles enighet om dette bruddet, så det hjelper jo litt. Du vil nok klare deg kjempebra! Jeg var to år når lillesøsteren min ble født og moren min sa at jeg var en snill storesøster som kunne være ganske hjelpsom
SuperGlad Skrevet 10. juli 2008 #5 Skrevet 10. juli 2008 Jeg er 25 aar, aa alene med to smaa. Er i utlandet naa saa mangler noen bokstaver :-) Jenta mi er naa 2 aar og 2 mnd, gutten min 9,5 mnd. Er ikke saa lenge siden jeg ble alene, men i mitt tilfelle har baade jeg aa barna det mye bedre. Vi har faatt ro rundt oss aa kose oss sammen. Barna er veldig glade i hverandre aa jeg har ikke opplevd noe sjalusi. Tror ikke det skremmer noen at man har to barn, det virker i hvertfall ikke slik naar jeg leser innlegg her inne :-)
Anonym bruker Skrevet 10. juli 2008 #6 Skrevet 10. juli 2008 Uff skjønner du har det tøft- men som du skriver barnet er planlagt- ikke la deg presse til å ta abort da pga at du blir alene. Alenemor er man om man har 1 eller 2 barn. og tenk så bra det blir for datteren din å få et helsøsken uansett hvordan det bærer i vei..... Som alenemor har man nok nesten mer tid til seg selv enn som " vanlig" mor- så lenge samværet med far er tilstede. På sikt har du da annenhver helg du kan bruke til å treffe venner - og evt nye mannfolk, så det skal du ikke bekymre deg for. Er selv alenemor- men har ikke manglet tilbud om kjærester av den grunn. Fokuser på datteren din og det herlige barnet i magen- så la mannen din få surre i sin egen boble....er han " vell bevart" så planlegger han ikke et barn, lager det.....og så mener du skal ta abort? Håper han er såpass til mann at han støtter deg i å fullføre svangerskapet. Ønsker deg Lykke til.
missmam Skrevet 10. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 10. juli 2008 Takk for mange gode svar og erfaringer Det er bare å komme med fler! Jeg har roet meg litt etter å ha lest deres erfaringer.. jeg tror ikke jeg kommer til å møte opp til mandag... men jeg vet det kommer til å bli tøfft for meg dette... jeg er en livlig person om ikke har ro i ræva...elsker å ut å treffe venner og bekjente evnt nye mennesker.. så det kommer jeg til å merke når jeg må sitte mye inne alene om kveldene..uten å kunne ta meg en tur.. men jeg håper virkelig han er mann nok til å ordne opp i tankene sine.. Han kom med det bare ut fra det blå ,med at han visste ikke om han ville mer med oss... og han vet fortsatt ingenting..han mener det beste er å ta abort siden han står der han står ved at han vurderer å gå ut av forholdet.. Men jeg skjønner ikke at man planlegger barn med en man ikke vil dele fremtiden med..??!! Han sier også at ha elsker meg, at det er ikke noe som bare går over... men.. det er jo bare max 2mnd siden jeg tok ut spiralen..og ble gravid med engang... så hvordan kan han plutelig ikke ville være med oss lengre...? han vet ikke selv.. sier han her tenkt på dette lenge.. men da planlegger man jo ikke barn,så han kan ikke ha tenkt på dette lenge... for han vet hva det vil si å få barn... argh! Er så forvirret..og det er så mange stoe tanker i hodet mitt på engag... vet ikke opp og ned på meg selv lengre... Men jeg får vel bare forberede meg på å bli alene... selv om det blir tøfft... Håper han tar til fornuft og kjemper for familien sin og barna sine.. at han tvinger seg selv til å ta seg sammen...
meg_med_to Skrevet 10. juli 2008 #8 Skrevet 10. juli 2008 Jada, jeg er 22 og alene med to små. Går så fint atte. Klart man er sliten i blandt, men det er man vel uansett?? Jeg har vært alene siden jeg var 12-13 uker på vei med minste... Har gått helt fint hele veien... Jeg har valg og være singel i etterkant, men har ikke inntryk av at jeg hadde vært det om jeg ønsket noe annet... Alt går.. Man må bare finne sin rytme og rutine, og da er ikke 2 sååå mange fler enn en altså. hehe
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2008 #9 Skrevet 11. juli 2008 Jeg er 22 og er alene med sønnen min på litt over 3. Har vært det helt siden han ble født. Er snart 6 mndr på vei med andremann. Kommer nok til og bli tøft i og med at andremann ikke har pappa som stiller opp så får ikke særlig avlastning der. Men han største har vanlig samværsrett m faren. Selv om det blir tøft skal det nok gå kjempe greit så lenge man er instilt på det og gjør så godt ut av det som en kan:) Eneste negative er at jeg ikke har fast jobb så må ty til overgangstønad denne gangen også Men må man så må man:)
missmam Skrevet 11. juli 2008 Forfatter #10 Skrevet 11. juli 2008 Godt å høre at dere klarer dere bra! Det gjør meg tryggere på at jeg klare det også!! JEg har fast jobb og er utdannet sykepleier.. vet at barnefaren stiller opp og han er far til bege barna.. så det skal nok å bra.. HÅPER jeg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå