Hva er tilgivelse for deg?

[Anonym bruker]

Etter 2år, dukker plutselig pappaen til minstemann opp og ønsker å være pappa. Etter at vi gikk fra hverandre, rett etter at jeg var blitt gravid(les:det var planlagt) ble han borte når han skjønnte at han ikke kunne true meg til abort. Når den lille keiseren kom til verden, nektet han på at han var pappaen, så dna-test var et faktum.

Etter mye om og men(har sett sin sønn kanskje 1gang i mnd), trekker han meg til familierådgivning og krever at sønnen hans skal bli kjent med sin pappa.

Jeg må være ærlig å si at, jeg ikke har mange gode ord å si om denne mannen, men han mener jeg bør ha evne til å tilgi selv om han har sviktet meg. Jeg vet jeg ikke kan tilgi eller samarbeide med denne mannen, så ser på eneste utvei at han overtar vår sønn, for at jeg selv skal slippe å ha noe med denne mannen å gjøre. Føler jeg ikke har noen rettigheter som mor.....ganske fortvilende.

Er jeg helt urimelig her? Er det slik at en skal tilgi alt? Hva annet kan jeg gjøre?

Takker så mye for innspill...har kjørt meg litt fast her:(

...og tanken på at jeg kanskje må gi fra meg noe av det mest dyrebare jeg har er ren tortur!!

[Anonym bruker]

Er det ikke mulig å få til en ordning der far får fast samvær f.eks. annenhver helg, udiskutabelt, og der noen andre, en "mellommann" hjelper til med overlevering av barnet? Det er tross alt barnet som skal bli kjent med sin far, du trenger ikke ha noe med ham å gjøre ut over det? Hadde ALDRI gitt opp barnet mitt på bakgrunn av at jeg ikke klarer å tilgi barnefaren. Du må prøve å skille mellom barnets forhold til pappan sin, og ditt forhold til eks'en. Men man kan jo lure på hvilken agenda denne mannen har... Uansett, ser ingen gyldig grunn til at du skal gi fra deg barnet, høres helt crazy ut spør du meg!