meg og jentene Skrevet 9. juli 2008 #1 Skrevet 9. juli 2008 Datteren min er ikke to engang (snart), men jeg føler allerede at jeg hanskes med en tenåring! Neida, ikke såå ille, men jeg visste ikke at så små personer kunne være så bestemte og lite hyggelige. Hun er en sjenert jente, men når hun føler seg trygg blir hun "sjef". Jeg vet det er vanlig med trass osv, men er ikke følgende litt ekstremt: Får besøk av onkelen og tanten hennes. Ser dem ikke kjempeofte, men hele hennes liv har hun vel gjennomsnittlig sett dem en eller to ganger i måneden, i perioder oftere. Først kom onkel inn i hagen der vi lekte. Lille løp og gjemte seg bak beina mine og ville ikke hilse. Så skulle hun huske og jeg dyttet huska. Onkelen ville dytte huska litt, mens jeg fortsatt sto ved siden av. "Nei" sa hun bare og dytta vekk hendene hans fra huska. Så kom tante og det gjorde ikke saken bedre. Nektet å leke med dem, var bare sur. (Må legge til at hun var i godt humør før de kom, ikke noen dårlig dag eller annet å skylde på). Så skulle vi gå inn. Rett før dørstokka, dyttet hun så hardt hun kunne på tantas bein og ropte "Nei" for at hun ikke skulle gå inn med oss. De er selv barnløse, og selv om jeg forklarer så godt jeg kan, så ble de sikkert lei seg. Og dette er ikke første gangen hun er sånn. Her forleden sa hun "UT" til mormoren sin og pekte på døra for at hun skulle gå. Jeg forklarer henne alltid at hun ikke skal si sånn. Men hun gjør som hun vil tydeligvis... Er dette normalt? Blir veldig takknemmelig hvis noen har noen innspill til dette.
Gjest Skrevet 9. juli 2008 #2 Skrevet 9. juli 2008 Veldig normalt! De kan være ganske vanskelige fra 2 årsalderen ;-) Min gutt på 3,5 år begynner endelig å komme seg...
Monajenten Skrevet 9. juli 2008 #4 Skrevet 9. juli 2008 Hihihi ja, og når de blir ca. 4,5 begynner de på'an igjen........*sukk* HI, 2-åringer er om mulig den mest slitsomme (men utrolig skjønne) alderen. De får ikke alltid frem det de mener, og har som oftest ikke så stort ordforråd at de kan forklare seg. Det er lett å bli frustrert og sinna, og da tar de det ut på menneskene rundt. Det er nok ikke unormalt sånn som datteren din holder på, men meget frustrerende og slitsomt. Hold ut:-)
Twintipp og himmelblå Skrevet 9. juli 2008 #5 Skrevet 9. juli 2008 He he, håper da det er normalt, ellers har jeg et uvanlig barn og! Lurte på å henge et bulldog skilt på døra jeg, her bor sjefen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå