Selvmord, Besøksforbud og Trussler!

[Anonym bruker]

Så er det slik at jeg har bestemt meg for seperasjon fra mannen min (han er utenlands borger med bare ett års' arbeidstillatelse i Norge, som går ut i September).

 

Denne mannen har torturert meg psykisk i to år, og nå når jeg konfronterte ham med seperasjons papirer truet han med å drepe seg selv og ungen vår! Gudsjelov for at barnet vårt var hos besteforeldre den dagen da han etter mye diskusjon og truing prøvde å ta livet sitt.

 

Etter det har jeg vært og anmeldt ham hos politiet. Han har midlertidig besøksforbud, og han har vært inne for avhør og lignende. Saken har likevel gått videre til tingretten.

 

Jeg er så redd for at han skal ha samvær med barnet mitt. Han kan skade barnet 100%! Han har også vært hos mine bekjente og sagt at: ''Barnet skal han ta fra meg uansett!!!''

 

Er helt fortvilet. Noen som har vært i en slik situasjon selv?

 

Trist

 

[AndreVonDrei]

Oioioioi! Dette høres jo fryktelig ut!

Har ikke vært i en situasjon som ligner på din engang, men ville bare gi deg en stor trøsteklem!

[Gjest]

Ingen erfaring selv, men kontakt barnevernet og legg fram saken der hvis det ikke allerede er gjort. Nekt å la ham se ungen overhode...og sett press på rettsvesenet, skaff deg en god advokat!!! KOntakt justisministeren hvis nødvendig og media....de som skriker høyest fåt hjelp kan det virke som...så SKRIK høyt!!!

 

Lykke til, håper alt ordner seg og at du får fred.Slike skulle vært bra inne på livstid rett og slett.....så unger og kone får gå i fred å leve et normalt liv.

[Anonym bruker]

Takk for klem!

 

Men jeg burde da vel vente til etter rettsaken? Håper på positivt resultat naturligvis, men hvis det ikke går som det burde kan jeg vel gå til høyere ''makter''?

 

Uff, vanskelig det her.

 

Ingen andre som vet noe?

 

Trist.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg jobber på krisesenter og har derfor vært borti lignende saker. Jeg ville ha tatt kontakt med ulike hjelpeinstanser, lagt fram saken og spurt hvordan du skal forholde deg. Her høres det ut som både familievernkontor, barnevern, krisesenter og politi kan komme med gode råd. Ikke vær redd for å ta kontakt. De er der for å hjelpe deg. Hos barnevernet kan du forresten drøfte saken anonymt hvis du ikke har lyst å si hvem du er.

 

Siden du skriver lite om hva du allerede har gjort i forhold til samvær er det vanskelig for meg å komme med mer konkrete råd. Vær klar over at det skal svært mye til før noen blir nektet samvær med eget barn. Det kan være lettere å få samvær under tilsyn. Da skal det alltid være noen tilstede når far har barnet. Dessuten er det viktig du sier alt akkurat slik det er. Overdriver du eller utelater noe kan det brukes mot deg senere.

[Anonym bruker]

Har hyret en god advokat. Har meldt motparten til politiet. Har også kontaktet familieverns kontoret, men til ingen nytte.

 

Hva kan krisesenteret hjelpe meg med? Burde jeg vente med å kontakte dem til ETTER rettsaken eller nå?

 

Takk for all hjelp.

 

Trist.

[Anonym bruker]

Overhalla drapene er friskt i minne enda, så HI; ta alle forholdsregler!

Gå i dekning,om du må. Men få noen til å holde et øye med denne mannen. Han høres livsfarlig ut..

[Northernlights]

Du kan i verste fall skaffe deg en ny identitet.

 

Noen ganger må man dessverre gå ganske drastisk til verks for å beskytte barna sine.

[Anonym bruker]

Krisesenterene jobber med mishandlede kvinner og deres barn, og har ofte mye erfaring med lignende saker . De vet derfor ofte hva som er lurt og hva som ikke er lurt å gjøre. Der kan du også bo i en periode dersom du trenger det. Krisesenterne er åpen døgnet rundt så du kan ringe når som helst, men i din situasjon ville jeg ha ringt i morgen på dagtid. Noen steder er nattevaktene frivillige medarbeidere som ikke kan like mye som dem som jobber på dagen. Derfor er det større sjanse for god nok veiledning på dagen enn på kvelden.

[Anonym bruker]

Jeg er villig til å gjøre alt for mitt barns sikkerhet. Er så fortvilet og sliten...

 

Takk for gode råd og oppmuntring.

 

Kom gjerne med flere råd.

 

Takk.

 

 

Trist.