Samboer som knuser " ting " i sinne ...

[Anonym bruker]

Hvordan ville dere reagert om samboeren deres hver gang han ble sint -

mistet besinnelsen helt og knuste gjenstander ...utenfor huset eller innenfor - driter i om " naboene " kan se / høre krangel / ser sinnet hans ? Ofte dyre kostbare ting / inventar i hus etc . Leit at han ikke kan diskutere rolig uten å få slike sinne - annfall hvor han mister besinnelsen og knuser et eller annet hjemme ...for så å ta bilen å kjøre vekk og bli borte ofte til natt / neste dag .Han er utrolig dårlig å kommunisere ...- sliter med kommunikasjon ...derfor ender det ofte opp i diskusjoner .Han er egentlig veldig snill og grei ellers og har aldri gjordt meg noe ...men temperamentet hans / sinnet virker skremmende og oppskakende på meg og " frykten for at han skal ødelegge noe om han blir sint ...ligger jo i bakhodet . Blir jo til at jeg må passe meg for å ikke provosere eller irritere han under f.eks en diskusjon ..-så han ikke tipper over og knuser et eller annet ..Siden han tydeligvis " ikke har kontroll " over seg selv ..når han blir sint ...Hjelp ! Hva kommer dette av ? Noen som har erfaring med lingnende fra sine samboere ? Blir dette bedre eller værre med tiden ? Kan det utvikle seg ?

Samtidig har han en lei tendens til å rope og skrike ganske høyt ..og bryr seg ikke om noen " kan høre han " f.eks nabo etc .greier alltså ikke diskutere noe " rolig og kontrollert " uten å bli sint å heve stemmen ....Flaut når han ikke greier dempe seg - om vi er ute offentlig blant folk .

Han har sikkert litt dårlig nerver -tåler ikke belastninger som arbeid hjemme eller stress-situasjoner . . Er i perioder deprimert - men går over som oftest . Han er en trivlig samboer stort sett ...snill og grei - men når han oppfører seg slik ...blir jeg så bekymret for framtiden ? Lurer på om jeg skal tørre satse livet mitt på en slik mann - som ikke har kontroll over sitt eget sinne . Tungt å leve med .Men ønsker ikke bytte han ut heller .Finns det noe å gjøre - så han greier kontrollere temperamentet og sinne sitt litt bedre ? Vil gjerne høre andres erfaringer .Syns han har direkte explosivt sinne ..ofte over små bagateller som kan løses med å prate ... men han kan jo ikke snakke ....bare blir sint ...akkurat som om det løser konflikter .... Hjelp - hva ville dere gjordt med en slik samboer ...?

 

[Anonym bruker]

Min samboer er eller var sånn. han klarte ikke krontrolere sinnet sitt, og i krangler, eller vis han ble provosert eller lei seg så slo han,. eller ble rasende. Hendte ofte at han slo meg og. (jeg lærte meg og kjenne tegnene på hva som kom, og fikk stoppet det ofte. ) Ikke bare ødela ting osv.Han kunne klikke for alt. Og først trodde jeg det det var min feil, men så skjønte jeg at det er han. Jeg ble gravid midt oppi alt dette, og hadde noen valg, bli eller gå, men han måtte forandre seg! Det vi gjorde da, var at jeg og han begynte i familie terapi, og han går og alene til psykolog. for og fikse opp i dette. Han kan fortsatt bli sinna, men dte kommer seg, Så det er jo en løsning, men må selv ville det da. Min samboer hadde problemer med og utrykke sinnet sitt og beherske seg, og det blir fikset opp i nå. (men slår han igjen, så vet han at da pakker jeg sakene og reiser!!!)

[Anonym bruker]

Han har aldri rørt meg de 5 åra vi har vært sammen .Kunn gjenstander han ødelegger i sinne eller slår på . Så da vil han vel holde seg til det tror jeg .Men han er så sint når han gjør det - så er jo litt skremmende å se på .

Var du mange år sammen med han - før han begynte å ta ut sinnet på deg og slå deg ? Eller har din samboer slått fra første stund ?

Min samboer drikker sprit ettet sinneannfall for å roe seg ...og så er han deppa etterpå .Han er grei når han er full ....kommuniserer mye bedre full ...enn edru . Tror jeg må begynne å " skjenke han " for å kunne i det hele tatt prate med han ...Av og til liker jeg han bedre full og blid .....en edru og sinna ...Merkelig . Alkoholen er vell hans " medisin " og beroligende middel som han trenger tydligvis .Psykolog vil han ikke til . Påstår jeg provoserer han og det er jeg som gjør han så sinna . Forde jeg sier han imot om jeg er uenig i f.eks en vanlig diskusjon . Men en må jo kunne diskutere viktige ting - i et forhold . Kan jo ikke bare jatte med han heller - kunn for husfredens skyld .Så lenge han kunn hevner seg på døde ting er det ikke så ille . Det kan jeg holde ut . Vi blir nå alltids enige til slutt ..men synd det blir så bråk med han .Jeg får høyt blodtrykk bare av å se på hans sinne ...

 

[Anonym bruker]

æsj ....menn er som APER ...ikke sant ? Føles av og til som å bo sammens med en ape ....et dyr ....som reagerer med vilt sinne og slår på ting om de ikke får viljen sin .!!! Det nærmeste en kan komme en ape ....ulikt oss kvinner som er kontrollerte og siviliserte ....både i sinne og glede ....he he Hilsen HI : ) Som bor sammens med en mannlig ape .....i perioder - slik føles det desverre ...når han ikke kan snakke ...

[Anonym bruker]

Det har kun skjedd noen få ganger at han har slått meg da, bare så det er sagt. Har vært sånn fra begynnelsen egentlig, men før vi bodde sammen så var det lettere for han og skjule det litt mer, med og bli sinna andre plasser. Sinne er ett problem. Og man skal kunne diskutere ting i ett forhold, kommunikasjon er viktig, og dette er ikke noe dere kan fikse alene! Jeg vil anbefale dere til og skaffe psykolog, eller familie terapi. Det hjalp for oss. Vi har vært sammen i 6år nå. Jeg går utifra at dere har barn,siden du er på db, og for dems skyld så ville jeg og gjort det. prøv og få han til og forstå, eller få noen til og hjelpe deg med og si det. still ultimatium vis du tør. Vi har det hvertfall bedre nå som vi kan takle det bedre.

[Anonym bruker]

HJELP - dette var som jeg selv hadde skrevet innlegget!!! Har det mer eller mindre helt likedan og er utrolig frustrert over sinnet hans. Vi har også barn sammen som blir vitne til og lyttere til alt bråket hans. Er i ferd med å gi opp forholdet, men vi vurderer å gi et sinnemestringskurs en sjanse. Noen med erfaring her fra slike kurs? Hjelper de?

 

Ellers vil jeg gjerne ha kontakt med deg som har det slik - tror kanskje vi kunne ha nytte av å snakke litt sammen!

[Anonym bruker]

Min samboer knuser også ting i sinne, oftest i beruset tilstand, men også som edru, men har aldri rørt eller truet meg på noen måte.

Han kan også snakke om det, og vett at han har et problem.

Dette kom frem etter vi fikk vårt første barn. Men da fekk eg vite at han alltid hadde vært slik. Hans far og hadde hatt tendenser til det, og det er søskenbarn på hans mor side som er verre enn han.

Vi fikk et barn til,og da virket det som han ble verre og eg begynte å frykta at han skulle ta i barna under et raserianfall, så eg gav tydelig beskjed om at eg flytta heim for en periode for å se om han kunne få orden på sinnet sitt å beholde familien sin. Eller så var det slutt.

Han tok seg veldig sammen, i frykt for å mista oss. tok kontakt m psykolog, som hadde 6mnd ventetid. Pratet med sine foreldre å venner, å er nå møje lettere å leve sammen med. Men det kan jo blusse opp igjen, men då vett han at han mister meg å barna, for det der tullet gidder eg ikke en gang til!

 

[Anonym bruker]

Utrolig vanskelig situasjon å være i ! For partnerene våre har jo masse andre gode sider og vi ikke kan leve foruten ....er disse " periodene " med sinne en må holde ut ...så blir det bra igjen en lang periode . Derfor er det ikke lett .Vi har ingen barn heldigvis . Og jeg tenker han ikke er moden nok til å bli far ennå ..eller kanskje aldri vil bli - når han ikke har selvkontroll over eget sinne .Og kan dempe seg .

Som noen sier - det ble verre og ikke bedre etter dere fikk barn med disse mennene . Er vell slik det er . Blir bare verre om en får barn inn i forholdet ? Å gå å håpe de skal forandre seg med tiden ....er vell tåpelig dumt ....`? Å få barn med slike menn - er vell å be om å få bråk senere ? Særlig når en vet om problemene hans på forhånd .

Alene kan jeg takle hans sinne / depresjon - men hadde vært vanskeligere om barn var inne i bildet .Det ser jeg allerede nå .Så kommer ikke på tale å få noen barn de nærmeste år uansett .Må tenke igjennom - og treffe litt " andre " for å se om jeg orker dette fremover også .Er mange kjekke menn der ute ...som helt sikkert er bedre egnet som farsemne - enn den jeg har akkurat nå .Hvis situasjonen ikke er midlertidig akkurat nå ....men kommer gjevnlig årene fremover ....ja da er det bare å bruke fornuften å finne seg en annen mann . Men som jeg tenker - feiler sikkert den nye også noe .. kanskje han er verre ...ikke sikkert bedre .... Vanskelig dette .En kjenner ikke folk før en har bodd sammens med dem flere år .

 

 

 

 

 

[Gjest]

min x var sånn. syyyyk i hodet! KAstet ting etter meg, og en gang knuste han ytterdøra fordi jeg kastet han ut. HELDIGVIS kom jeg meg unna, nå føler jeg bare hat

[Anonym bruker]

Om dere ikke gjør noe blir situasjonen bare værre. Terapi er nok et must og eventuelt at han begynner å trene kampsport. husker ikke hva det heter, men sånn rolig kampsport hvor man fokuserer energien sin og gjør nesten alt i sakte film. Vet det fungerer for mange..

[Jenta_00_]

MIn samboer har ødelagt badedøra etter at jeg låste meg inn etter en krangel hvor jeg hadde slengt dritt om han og barna(jeg var full og idiotisk). Ellers greier han å holde seg, jeg derimot har en tendens til å hive en bok eller to i veggen.. og noen ganger andre ting, men det er fordi jeg blir så ufattelig oppgitt over å ikke kunne forklare meg ordentlig til han eller ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg for jeg har så mye følelser i meg. Har aldri vært sånn med noen tidligere kjæreste så det er jo nytt for meg men det er sånn det er for meg. håper det hjelper