Blir litt lei meg eg.

[hit og dit]

For første gang har noko som vert skrevet på dib gått inn på meg.

 

Mannen min har jobba mykje og hardt ein periode. No virker det som om han/vi blir dømt for å vera materalistiske, ikkej sette familien først og han ikkje er ein del av familien.

 

Synes det er trist eg, at han/me blir sett ned på. No skal ikkje mannen jobbe slik framover meir, unntatt i kortere perioder, så det gjelder kanskje ikkje oss mest. Men eg kjenner eg blir lei meg på våres vegne over at folk dømmer oss. Me har verken fancy bil eller supergod råd, me har berre levd slik no i nokre år, for at me skal få trygg økonomi og muligheten til å vera meir heime i framtida.

 

Eg vart og lei meg på ei venninnes vegne som er mykje aleine med ungane. Dei må leve slik,ellers så har dei ikkje tak over hodet. Å lese at enkelte heller vil bu i telt enn å ha mann som jobber mykje, blir trist for meg. For det er faktisk alternativet deiras, då ingen av dei har hatt mulighet til å ta seg betre utdanning. Når valget er der: bu i telt med ungane eller jobb mykje: da er ikkje valget så enkelt.

 

FOr å avklare på slutten: eg setter familietid først, eg setter familien først, eg er langt i fra materialistisk og både eg og mannen har jobba hardt for å legge alt til rette for at me skal jobbe mindre og vera meir heime i mallo (og kanskje fleire) sitt liv.

[Verdens peneste gutter er mine]

TRor neppe noen mener de vil bo i telt, har bodd trangt 1 år fordi samboeren min bygger hus til oss og vi ikke kunne ha 1 huslån i tillegg så vi måtte leie 40 kvm. Ingen med barn ønsker å bo så trangt

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Er enig med deg Mammo&mallo, leste nettop gjennom innlegge og var myye negativt .

Har selv en mann som kjører langtransport, ikke hans første valg, men når man ikke har annen utdanning, 3barn og kone så har man ikke mye valg + at vi bor på bygda og er lite jobber å få.

Jeg synes i grunn vi har det fint, han jobber 2 uker og er hjemme 1 uke+ at han er hjemme hver helg. Føler at vi har mer tid sammen en mange andre faktisk. + at vi har det kjempe bra når han er hjemme:o)

 

[Gjest]

Reagerte jeg også, vi har et gammelt hus, ikke høyt lån, vi eier et hus til som det ikke lønner seg å selge så det leier vi ut. Vi har en berlingo 97mod så vi trenger en nyere bil snart, ikke en dyr en, vi har ikke dyre vaner, men liker trygghet og viten om at vi har nok til å få gjort det vi trenger å få unna oss i huset.

 

Trygghet er viktig, man får ikke noe bedre samliv av at pengekista er skrapa heller.

 

 

[hit og dit]

Nei eg trur heller ikkje dei hadde valgt det om dei stod ovenfor det reelle valget, men det er sårende når dei skriver det. For meg iallefall. Veit ikkje kvifor eg lot den tråden gå så innpå meg. Men eg er nok ekstra sårbar no i denne perioden kor både eg og samboeren min har jobba knallhardt. Eg har hatt for lite tid med jenta mi i juni, og det er hardt. Ikkje har eg fancy hus og lekker bil igjen for det heller.....Da er det vondt å lese at folk skriver dei heller vil bu i telt, elller at eg heller skulle valgt å vera lykkelig (noko eg forøvrig er).....hmm, eg vart veldig privat no, beklager sutringa. :-/ Eg har gjort eit bevisst valg som eg veit vil gagne oss alle i familien, men da er det vondt å lese at folk faktisk tenker slik om meg, når dei ikkje kan vite om dette er for alltd eller for ein periode.

[hit og dit]

Budeia: du er i mykje samme situasjon som venninna mi. Der jobber også mannen hennas for foreldra, og han har vanskelig for å sei nei til jobbing i friveka. Heldigvis så har ho bein i nasen da =) Og når han er heime så har dei mykje koselig familietid. Det er få familier som eg kjenner ei så god stemining sjå som hos dei. =)

[kokosyklus]

Synes ikke du skal være lei deg for det! Da har jeg like mye å være lei meg for, men jeg føler meg heller heldig som kan planlegge en slik tid med mannen min.

Vi skal være glade for at vi har denne muligheten til å kunne planlegge å bruke så mye tid sammen som familie. Ikke tid som skal bruukes i sofaen foran tv, men ute i all slags vær sammen som familie.

Det er flere i min omgangskrets som ikke har mulighet til det, som ser mange år foran seg med mye slit og strev. Noen av de har lånt over evne, andre ikke. Uansett synes jeg man skal være fornøyd med de valgene man tar, så lenge man er enige og trives med det.

 

[Snuppa!]

Syns ikke du skal være lei deg jeg heller. Jeg orka ikke å lese hele andre tråden,men hver enkelt må jo gjøre det som passer seg selv best. Dere vet hva som er best for deres familie,ikke 20 andre kaklehøner på dib Dessuten har noen dib innlegg en tendens til å utvilkle seg etterhvert tråden blir lengre,så til slutt er den noe annet enn hovedinnlegger spurte om.

[hit og dit]

Ja, det er vondt at ein skal bli dømt for å vera lite familievennlige når ein sjølv veit best kva ein er. Me har hatt vår periode med dårlig råd, eg og mannen. Me har panta flasker for å spe på siste dagane før lønning, og dit vil eg ikkje igjen. Klart det er ein mellomting, men for oss krever det ein innsats for å få denne sikre økonomien me vil ha. Mykje på grunn av dårlige valg av oss og familien vår i ungdommen, men me jobber oss mot betre tider. Me fekk heldigvis ikkje unger før etter den verste arbeidsperioden, men ho kom litt tidligare enn planlagt, og desverre så vert dei to første åra hennar prega av våre valg. Synd at folk ser ned på oss for det.

[Gjest]

Synst det er heilt greit at en jobber, men jeg mener at en skal være ENIGE i forholdet at det er slik det skal være..Las ett innlegg her for en stund siden der en bare bestemte seg for å ta en jobb, uten å spørre samboeren først.Da blir det til at en ofte sliter i forholdet og det ikke har noe med økonomi å gjøre.Jeg har selv en mann som jobber veldig mye i perioder, både natt og dag , da ser vi lite til han, men vi er enige om at slik må det bare være til tider.

 

 

Det jeg reagerer på er de som jobber ekstremt mye ,så mye at en møtes i døra og da ikke ser at forholdet kan ryke..Har selv venner som forholdet gikk i stykker pga de jobba veldig mye, såg aldri hverandre..

 

 

Noen må jobbe mye for å få endene til å møtes, mens andre er arbeids narkomaner..De klarer ikke stoppe å jobbe, de setter jobben forran alt.

 

 

 

Lev som dere føler for.

 

 

[hit og dit]

Takk jenter.

 

Rart med det. Dib har aldri affisert meg før, sjølv om eg har brukt teppe foran åpninga på vogna og gitt ungen min litt meir sukker enn planlagt. Men akkurat dette traff, då me har hatt ein travel vår. Er jo mest redd for at dette er ei generell oppfatning i samfunnet, og at naboer og venner sitter å sladrer om dette om oss.

[hit og dit]

Ja det er eg veldig enig i. Å vera enig i korleis ein skal legge opp kvardagen og at alle parter føler dei får delta med sine behov og valg er jo eit viktig fundament i eit godt forhold.

 

Kjenner eit par som velger å møte kvarandre i døra, og nesten ikkje ha tid sammen. Dei gjer dette for at ungane skal få sove til ni, og ikkje måtte vekke dei for å ta dei i barnehagen. Kan hende det ser fælt ut på utsida, men det er jo for ungene sin del at dei gjer det, og det er jo berre ein periode.

[Gjest]

Du har rett og slett havnet i tidsklemma og har dårlig samvittighet.

 

Du er ikke alene MANGE mødre og fedre har det som dere..

 

Tenk på at det er en overgang, mallo har det bra og dere har det bra :0)

 

Men kos dere sammen når dere er sammen :0)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Etter et par diskusjoner her inne da jeg startet på DiB i 2005 (bim før det) så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle la meg provosere av innlegg her inne og ikke ta meg nær av noe, men etter 4 år har jeg enda ikke lært. Det er et innlegg her hver dag jeg kunne tatt meg nær av, enten det gjelder amming, bilseteplassering, jobb/utdanningsvalg eller liknende. Men jeg merker jeg også at enkelte ting er vanskelig å legge fra seg.

 

Men jeg tror nok at den tråden mer var ment på de som på en måte ikke tar et bevisst valg, og kanskje også har en avgrenset tidsperiode for ekstrajobbingen. De som (til tross for at noen hjemme ønsker mer fritid) alltid sier ja til mer overtid, selv om det kanskje ikek trengs.

 

Jeg for min del kjenner jeg blir såret og provosert over de som insinuerer at å jobbe fra 7-15/8-16 og takker nei til overtid oftere enn å si ja har lav arbeidsmoral (og nå snakker jeg overhodet ikke om deg, Mammo). For meg personlig blir det å takke ja til overtid i store mengder et valg mellom jobb og familie og da ER faktisk familien viktigere for meg. Ikke fordi jeg regner meg som en dårligere mor om jeg takker ja til overtiden for vi får jo noe igjen for den også, men fordi jeg selv merker hvor frustrert jeg blir når jeg ikke får den tiden med mann, barn og til og med husarbeid som jeg føler jeg trenger. Jeg KAN ikke dele meg i to!

 

Og så ble jeg såret (og provosert) over innlegget her om dagen ang navneskifte, hvor noen er så tåpelige og mener at jeg er undertrykt fordi jeg SELV valgte å ta mannens etternavn da vi giftet oss.

 

Så min konklusjon - holdningene er der uansett, og når man er på et forum som dette hvor det ikke bare er "venninner" som befinner seg, så møter man dem. Fordommene og mangelen på gråsonesyn. Enhver familie gjør som det passer best for dem, og så lenge familien er enstemmig om hva det er så er det jo den beste løsningen. Enten det er å jobbe mye, lite eller ingenting. Er man derimot ikke enig, blir situasjonen litt annerledes...

[hit og dit]

Ja, det er nok den dårlige samvittigheten min som eg vart minna på i den tråden. Det heile vart så travelt her at det starta å gå utover mallo, men no er ein eksamen utsatt til hausten, og me er på veg heim til besteforeldre og pappaen i morgon, så no blir det ferie og stas på heile gjengen. Så til søndagen så har eg nok glemt heile denne greia her. Så har me og heile september sammen, og det fordi me har jobba det inn no i juni =D

[hit og dit]

Takk, for veldig fint svar =)

[Gjest]

Driver å rette på "ungdommens synder" selv, og synes det er vel værdt det valget vi nå har tatt at han jobber litt ekstra og at jeg satser på høyskoleutdanning siden jeg mener det vil påvirke ungene i rett rettning senere. Utdanning er utrolig viktig og siden jeg ikke satsa skikkelig på det da jeg skulle gjort det så får jeg gjøre det nå.

 

Tror nok de færreste ser ned på dere for valget dere tar, for det er et klokt valg hvis man ser lengre framover. Og de som sier noe er vel helst kansje misunnelige?

Er vel der det ligger. Og mangel på guts til å tørre å gjøre slike ting.

[hit og dit]

Skal iallefall gjera mitt beste for at mallo blir motivert betre enn pappaen hennas vart av sine foreldre, eller problemer fanga opp fortare enn det mine foreldre gjorde med meg. Me har begge hatt gode foreldre, men det er eit par ting dei ikkje gjorde og ikkje såg, som kunne gjort livet vårt lettare. Uansett me har klart å bedre på det, heldigvis.

[*Smiley*]

Ikke bry deg noe om det.

Her har alle forskjellige meninger.Må være slitsomt for enkelte å mene alt mulig om alle andre hele tiden.Syns at folk bør konsentre seg om sitt eget.

Det er veldig snevert å bare se kun det en selv gjør .Å se ting fra andres synsvinkel har man ikke vondt av en gang iblandt!Det gjelder også begge veier selvfølgelig.

Greit at noen syns familie tid er viktigere men man må jo prøve å sette seg inne i andres situasjon og jeg syns at kvaliteten på den tiden man har sammen er viktigst.Så lenge vi har mulighet til å gi barna kjærlighet og omsorg som de trenger.Så er det viktigst.Og det gjør ikke noe å kunne ha penger til å dra på ferier og kjøpe ting som barna trenger.

Jeg har en mann som jobber mye.Men han jobber mye etter mini har lagt seg.Jeg er kjempeglad for at vi ikke trenger å vri og vende på krona.

En bekymring mindre i hverdagen.

[Gjest]

Jeg skjønner hva du mener, jeg ble også ganske snurt av å lese innlegget. Mannen min jobber mye. Denne uka jobber han 14 timer i døgnet. Det betyr ikke at han setter jobben først, eller at vi prioriterer materielle goder fremfor familietid.

 

Men jeg er student og en av oss må faktisk jobbe for å beholde tak over hodet og sette maten på bordet. Han jobber slik at jeg kan studere og dermed på sikt gi oss alle en tryggere ramme, økonomisk sett.

 

Dessverre er livet ganske sort/hvitt for mange, de evner ikke å se alle grånyansene i mellom.