forskjellsbehandling!!!

[Anonym bruker]

Er så frustrert over mannen min som forskjellsbehandler barna. Jeg er stemor til to og vi har et felles barn. mannen min er rask på labben til å kritisere vårt felles barn og er temmelig streng i sin oppdragelse. Men han velger å ikke oppdra barn fra tidligere ekteskap - fordi han mener han ikke har daglig omsorg og heller da ingen innvirkning. Mener at når de er hos oss (annen hver helg) så skal det være koselig og ikke fokus på noe negativt og NEI skal de ikke behøve å høre!

syntes dette er så urettferdig mot vårt fellesbarn.

går så langt at vår gutt får vann til maten men mine stebarn kan få velge om de vil ha vann, saft eller brus!!!

 

han er flink til å påpeke alle feil som vårt fellesbarn måtte ha ( som jeg også ser) men, hans barn fra tidligere aldri blir omtalt negativt på noen måte, og skulle jeg være så dum å ymte om at alle har sine feil - blir han så fornærmet og sur at det er ikke mulig å være i hus sammen. Han er så beskyttende ovenfor barn fra tidligere ekteskap at jeg må gå på tå hev hele helgen for ikke å gjøre eller si noe feil.

 

Dette er så vondt og slitsomt, og jeg gruer meg til vårt felles barn blir så stor at han merker forskjellsbehandlingen selv!

 

noen andre med samme opplevelse ? kanskje du har noen tips og råd til hvordan jeg kan adressere dette problemet ovenfor min mann?

[Stedatter]

Det er ikke bare urettferdig ovenfor deres fellesbarn, men fryktelig urettferdig ovenfor de barna som ikke får den oppdragelsen de behøver! Jeg mener bestemt at barn bør få lik behandling under samme tak, uansett genene de er født med.

 

Mange barn opplever faktisk at manglende grenser er det samme som at foreldrene er likegyldige. Barn trenger grenser, uansett hvilket ekteskap de er fra. De må også lære forskjell på riktig og galt, selv om de er skilsmisse barn..

 

Han trenger ikke ha dårlig samvittighet ovenfor barna for at han skilte seg fra moren deres, det er et voksent valg. Men han må ta ansvar for det ved å gi dem trygghet og sørge for at de føler seg viktige, elsket og at når de er hos dere er de også "hjemme". Det skjer ikke ved at de seiler sin egen sjø...

[Anonym bruker]

jeg har to fra før og de bor her fast og hans er her bare av og til. Vi venter vårt fellese nå da.

 

Her får de likt. likt å drikke til maten, likt med lørdags snop osv osv.

 

Mener at hjemme så har han sine regler med mora, og med dere må han følge deres regler. Og de bør være like med deres fellese barn. Blir jo forferdelig feil å forskjellsbehandle de.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er selv stemor til to tenåringer og vi venter et fellesbarn i november. Mine stebarn er ikke oppvokst med ansvar eller plikter. Som et resultat slenger de fra seg ting overalt, takker ikke for maten, gjør ikke noe husarbeid og forsyner seg av ting og tang i skuffer og skap (også mine private) uten å spørre. De gjør dem ikke til noen monstre, men jeg ønsker å oppdra vårt fellesbarn på en annerledes måte.

 

Det blir såpass stor aldersforskjell at forskjellsbehandling må det bli uansett. Men må nok belage meg på å stramme inn husreglene litt, da den lille nok vil bruke sine storesøstre som eksempel. Er usikker på min gjennomslagskraft, men håper den er bedre enn den HI beskriver!

 

HI, jeg har ingen gode råd - kan bare håpe på at jeg lykkes bedre enn du har. Jeg befinner meg i samme båt om ikke så lenge. Hvis det er noen trøst...

[Stedatter]

Så fortvilet dere må være, og stakkars barn som ikke har oppdragelse når de skal ut i verden...

 

Diskuterte dette med min venninde som også er stebarn for litt siden, og vi var begge enige i at det er utrolig viktig for alles trivsel at det er regler i huset. Og for en stemor som kommer inn i et fremmed hjem som lenge har vært "vill vest" er det utvilsomt viktig. Vi var imidlertid også veldig enige i at det blir lettere for alle hvis reglene kommer fra den biologiske foreldren. Han må sette seg ned med barna og fortelle dem at "nå er vi flere i familien, og for at alle skal trives må vi ha det ryddig her" f.eks. Babyen trenger at det er rent her etc...

 

Og pick your fights.. Hvis barna er vant til å være ute så lenge de vil (og de ikke kommer i problemer), har det kanskje ikke noe å si for deg om de fortsetter med det? Det er kanskje viktigere om de setter maten inn i kjøleskapet etter seg? Velg regler som resulterer i at ditt hjem blir som du ønsker.

 

Forklar dem hvorfor det er viktig for deg at de lar tingene dine være, gjerne med eksempler som setter dem i din situasjon. Forklar at det er viktig at du vet hva du har i skapene så du ikke står midt i matlaging uten ingredienser. Be dem si fra hvis de tar noe så du vet hva du skal kjøpe, men si at de selfølgelig må forsyne seg hvis de er sultne. Kanskje dere kan ha liggende noe som de liker og kan spise så du slipper problemet? Vi løste dette med lapper på kjøleskapet da jeg var liten, og det fungerte etterhvert.

 

Hvis stemor (som sikkert blir møtt med skepsis fra før siden hun er stemor) i tillegg skal begynne å mase på regler uten at det er svært tydelig at det også er viktig for far vil veien bli utrolig tung å gå for dere stemødre! Jeg tror ihvertfall at det lureste dere gjør for deres egen del er å oppdra far først... Så snart han har lagt frem kjøreregler til barna med fokus på at det blir et hyggeligere hjem hvis det er ryddig der f.eks. vil dere kun være en voksen som passer på at reglene blir fulgt. Omsorgsvoksen er kanskje lettere enn rollen som en stemor som plutselig kommmer og prøver å oppdra dem?