Hva sier jeg til dattra når oldefar dør?

[Limlamli]

Jeg spurte om dette tidligere, men nå nærmer det seg ubønnhørlig slutten for bestefar. Legene har gitt han bare dager igjen. Var heldigvis i Trondheim og besøkte han igår, fikk bittelitt kontakt med han, idag får de ingen kontakt i hele tatt

 

Men jeg lurer sånn på hvordan jeg skal forklare det for dattra mi på 2, 5år som er veldig glad i oldefar. Hun skjønner jo ikke hva død betyr. Jeg forventer ikke at hun kommer til å gråte å være noe spesielt lei seg hun er jo for lita til det, men jeg forventer mange spørsmål, å det er greitt å være litt forberedt når de kommer.

 

En annen ting jeg har tenkt litt på er om det er lurt å ta henne med så hun får se han etter han er død? Jeg valgte å ikke ta henne med på sykehuset, for det var så mye slanger og han ligna ikke seg selv og strevde veldig med å puste. Kanskje det kan bli lettere å forklare henne det om hun får se han ligge fredfult å "sove".

 

Noen som har noen tanker?

[Makko med to små gutter]

Hvordan du skal legge det fram har jeg ikke noe tips til...

 

Men jeg ville ikke tatt med ungen for å se oldefar død. Jeg var med å så mormor da jeg var ca 10, og synes det var kjempe fælt! Jeg bestemte meg for at det var IKKE slik jeg ville huske mormor, for dette var ikke henne...

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Min sønn var nesten 2 når hans oldefar døde, han husker ikke noe av det nå men spør jo avogtil etter han dersom han titter på bilder og ser han. Han har selv lært om jusus og himmelen osv... og derfor sier jeg at oldefar er i himmelen og der har han det godt. Titter ned på oss og passer på oss, selv om jeg ikke er kristen selv så tror jeg på noe, vet bare ikke hva.. ehe..

Men uansett, jeg ville ikke tatt han med å se oldefar død, det kan vel kanskje skape falsk tro? Om at han bare sover men kommer tilbake snart? vet ikke jeg... min mening er vertfall at jeg ikke hadde villlet det!

[Ausgustbarn]

Mi var tre når søstra til min bestemor døde, og jeg forklarte døden som at tante Beth "ikke var i kroppen sin mer". At hun hadde reist til andre siden, (himmelen for oss, da, som tror på Gud) hvor hun hadde det bedre (var syk før døden), og fikk være med de andre døde og vente til vi møtes igjen.

 

Min datter spurte litt av og til, undret seg mye om døden, og fikk være med i begravelsen og se "skallet"(kroppen) ble senket i jorden. Hun gråt ikke, men synes det var trist å se oldemors savn etter søsteren, og det synes jeg er viktig å vise de små. De merker jo at folk "forsvinner", så like greit at de ser at noen vil savne dem.

 

Hun har en fetter og en kusine som døde som barn, før hun ble født og synes det var fint at "tante" kunne passe på dem. Og da katten til tanta døde, en stund senere, synes hun det var fint at de hadde fått en katt å leke med!! Tror det hjalp litt på hennes eget savn etter katten.

 

Selv har jeg aldri hatt denne angsten for døden, og tror det har sammenheng med en oppdragelse der døden sees på som noe naturlig og en del av livet. Jeg mener det er like greit å være åpen om det fra de er små, så de slipper å bli kjent med døden gjennom skrekkfilmer og spøkelseshistorier.

 

det var noen av mine tanker - lykke til!